Dagsavisen.no / Innenriks /

Elever lærer lite av lekser 30 kommentarer

Forsker Marte Rønning tror mange lærere gir lekser på feil måte. Foto: Therese Alice Sanne

De fleste elever har lite utbytte av lekser. Noen får faktisk dårligere skoleresultater av å ha mye hjemmearbeid, viser ny, banebrytende studie.

Gjennomsnittseleven blir litt flinkere på skolen av lekser, men ikke mye, viser en fersk rapport. De store taperne er elever med ressurssvak bakgrunn og som får mye lekser. De har dårligere resultater på skolen enn elever med tilsvarende bakgrunn og lite lekser.

Dette er den første studien i Norge som undersøker leksers effekt på skoleprestasjoner og som setter dette i sammenheng med elevenes sosiale bakgrunn.

Gjennomgår ikke leksene

Forsker Marte Rønning ved Statistisk sentralbyrå har skrevet rapporten på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Hun har analysert matematikk- og naturfagresultatene til over 8.000 norske 4. - og 8. klasseelever.

– Ut fra mine funn kan man si at dagens leksesystem tar for lite hensyn til at barn har forskjellige oppvekstvilkår, sier Rønning.

En mulig forklaring på at noen elever får dårligere skoleresultater når de får mye lekser, kan være at stoff som burde blitt forklart og undervist i klasserommet, i stedet blir gitt som hjemmelekser, mener hun. Norske lærere går i mindre grad igjennom leksene dagen etter sammen med elevene enn det lærere i andre land gjør, viser den internasjonale undersøkelsen TIMSS.

– At lekser har negativ effekt for noen elever skyldes kanskje ikke at lekser i seg selv er negativt, men måten lekser gis på, sier Rønning.

Flere elever fra ressurssvake hjem lar være å gjøre leksene sine enn elever fra ressurssterke hjem, viser studien. Årsakene kan være at det er dårlig læringsmiljø hjemme eller at de er lite motiverte, ifølge Rønning. Det kan også være at foreldrene ikke hjelper disse elevene eller passer på at de gjør leksene.

Ressurssvake strever mer

Men hvis barn fra ressurssvake hjem først gjør leksene, bruker de mer tid enn elever fra ressurssterke hjem. Forklaringen kan være at de trenger mer tid på å løse oppgaver og strever mer.

– Man kan tenke seg at leksene er for vanskelige å forstå for en del elever, sier Rønning.

Denne studien omhandler matte- og naturfagprestasjoner. Men for ett år siden la Rønning fram en rapport som viste at lekser øker forskjellene i leseferdigheter hos nederlandske elever. De som har ressurssterk bakgrunn, er flinkere også til å lese og skrive enn elever fra mer ressurssvake hjem, viste rapporten. Resultatene førte da til en diskusjon om leksefri skole i Norge. På Facebook har til nå over 32.000 personer meldt seg inn i gruppa «For oss som ønsker en time lenger skoledag. Ingen lekser!».

Klar beskjed til lærerne

Lærerne må tenke mer over hvilke oppgaver som egner seg for hjemmearbeid, krever statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet. Hun gir også lærerne klar beskjed om å merke seg at det er lite gjennomgang av leksene i norsk skole.

– Leksene må gjennomgås i ettertid for å gi mer læring for alle. For en gruppe av elevene virker ikke lekser etter hensikten, sier hun.

– Kan det være at lærerne har for mye stoff totalt sett å gå igjennom?

– Vi vet at vi har forholdsvis få timer fag i vår skole i forhold til andre land vi kan sammenligne oss med. Det betyr at det blir mye stoff å gå igjennom. Derfor har vi vært opptatt av å utvide skoledagen, og timetallet er blitt trappet opp de siste årene. Å utvide timetallet er en måte å bidra til at hjemmearbeidet blir mindre på.