Dagsavisen.no / Innenriks /
Synlig hvitere resultat 27 kommentarer
Kommentar
Hege Ulstein
Hege Ulstein er kommentator i Dagsavisen
Krigspresidenten
Kritikerne mener det er stor fare for at fredsprisvinner Barack Obama vil bli husket for Afghanistan-fiaskoen, ikke som en fredsskaper.
Hvis Barack Obama hadde prøvd seg på en politisk karriere i Norge, hadde du i det hele tatt stemt på ham? Hadde du fått muligheten?
Tenk deg at en andregenerasjons innvandrer satte seg fore å bli statsminister i Norge. Far fra Kenya. Oppvekst i Indonesia. Utdannelse blant annet fra en muslimsk skole. Forlatt av moren etter skilsmissen fra faren og oppdratt av bestemora. Mellomnavn Hussein. Røykte hasj ganske ivrig da han gikk på videregående. Prøvde kokain også, men ikke heroin – fordi han som solgte det ikke virket som en ålreit fyr.
Sjansene for at en person med Barack Obamas bakgrunn skulle kunne gjøre det stort i norsk politikk, er ikke-eksisterende. Vi har riktignok en statsminister som har røykt hasj. Men når Obama i dag kommer til Oslo for å motta fredspris og hyllest, kan vi reflektere litt over hvorfor han aldri ville nådd fram i vårt politiske system.
Før stortingsvalget tidligere i høst gikk det en debatt i flere partier om hvor viktig det var å nominere folk med innvandrerbakgrunn på sikker plass. Den såkalte «OMO Color»-debatten endte likevel med et storting som lever opp til reklamen for et annet vaskemiddel: «Blenda Hvitt inneholder et hvithetssystem, som gir synlig hvitere resultat,» skryter produsenten Lilleborg av sitt produkt – og kommer uforvarende i skade for å gi en presis beskrivelse av det norske politiske systemet.
Med unntak av Hadia Tajik fra Oslo Ap, fikk ingen representanter med innvandrerbakgrunn fast plass i høst. SV vraket Amir Payan og Akthar Chaudry. Høyre skjøv Afshan Rafiq ned fra sikker plass. Venstres Abid Raja ble nominert på en håpløs andreplass.
Nå er USA og Norge svært ulike samfunn med ulike befolkninger og ulik historie. Men likevel: Mange framholder Obamas hjemland som et forbilde i integreringspolitikken. At vi gir fredsprisen til en mann som aldri hadde kunnet bli toppolitiker i vårt eget land, er et paradoks verdt å tenke litt på.
6
