Dagsavisen.no / Innenriks /

Mobbing skal straffes 16 kommentarer

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen går til frontalangrep mot mobbing i skolen. Hun vifter med både pisk og gulrot. Foto: Fredrik Bjerknes

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vurderer å gjøre det lettere å straffeforfølge mobbing i rettssystemet. – En god idé. Vi trenger et ris bak speilet, sier mobbenestoren.

Kristin Halvorsen har lenge lovet tiltak mot mobbing. I går leverte hun, i form av sitt første antimobbeprogram.

Hun lover mer penger til kampen mot mobbing, en gjennomgang av hvilken type mobbing som går igjen – og foreslår innskjerping av det juridiske rammeverket rundt «elevenes arbeidsmiljølov», Opplæringslovens paragraf 9a.

Det siste punktet betyr i klartekst at Kristin Halvorsen ønsker å straffeforfølge mobbingen i rettssystemet.

Vil ha fellende dom

– Gjennom opplæringslovens paragraf 9a er alle skoler pålagt å gi elevene et trygt læringsmiljø. Det er den eneste paragraf i denne loven som åpner for mulighet for en strafferettslig oppfølging dersom loven brytes. Kunnskapsdepartementet ønsker å vite mer om bakgrunnen for at ingen slike saker er ført fram til fellende dommer, og om elevenes rettssikkerhet er godt nok ivaretatt i skolen, forklarer Halvorsen.

Hun mener at det gjennom media og i henvendelser til departementet kommer fram så mange alvorlige mobbesaker at det «kan stilles spørsmål ved skolens oppfølging» i mange sammenhenger.

I forlengelsen av en slik innskjerping, ønsker Halvorsen også å se på hvorvidt det er nødvending å nedsette et eget ombud mot mobbing. Her skisserer hun ulike løsninger: Enten kan barneombudets mandat utvides, eller man kan opprette et eget, nasjonalt ombud. Det er dessuten mulig å se for seg et ombud på fylkesnivå. Halvorsen setter nå i gang en utredning for å se om elevenes rettssikkerhet er ivaretatt i lovverket, og om det kan være behov for et ombud.

Blir gjerne ombud

Utdanningsdirektoratet lansert i går veilederen «Bedre læringsmiljø». En gruppe ledet av professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark har stått bak veiledningsmateriellet, hvis formål er å rettlede skolene i hvordan systematisk og helhetlig arbeid med læringsmiljø bør foregå. Det er en annen flanke i samme kamp mot mobbing. For det må handles nå, sier Halvorsen.

– Min beskjed til alle skoler, lærere og skoleledere er: Ta tak med en gang når en elev forteller om mobbing. Foreldre som tar kontakt med skolen og er bekymret for sitt barn, skal få hjelp med en gang. Ingen skal grue seg til å gå på skolen.

Erling Roland, professor på Senter for adferdsforsking ved UiS, er glad for signalene fra Halvorsen. Han liker tanken på «et ris bak speilet» når det kommer til rettsforfølgelse av skyldige i mobbesaker – det være seg skoler eller juridisk ansvarlige mobbere, men understreker at mesteparten av innsatsen skjer på skolen.

– Jeg vil anslå at så mye som opptil 95 prosent av mobbesakene kan løses om skolene vet hva de bør gjøre i slike situasjoner. Men så er det de siste prosentene da. Mye tyder på at det her må sanksjoner til, sier Roland, som er fornøyd med Halvorsens fokus på mobbing så langt.

Også Barneombud Reidar Hjermann er fornøyd. «Halvorsen fortjener ros for å ha innsett at kampen mot mobbing krever mer enn store ord», sier han.

Han blir gjerne mobbeombud i skolen – forutsatt at det føler ressurser og at det er mulig i forhold til lovverket.

– Vi er positivt nysgjerrig til departementets planer. Om det er praktisk mulig, er jeg veldig klar for å ta utfordringen. Det finnes ingen bedre investering enn å sørge for et trygt miljø for våre unge, sier han.