Dagsavisen.no / Innenriks /

«Svenske-kuren» skal få ned fraværet 18 kommentarer

Kai Hammerstedt (t.v.) og Anni Rosenkvist mener at regjeringen må ta grep for å få ned sykefraværet. Foto: Therese Alice Sanne

Regjeringen vil bruke svenskenes medisin for å få bukt med sykefraværet. Der får du en uke sykmelding om du har vondt i ryggen og ingen hvis du har operert blindtarmen. LO i Sverige advarer sterkt.

Regjeringen ser til Sverige når sykelønnsordningen nå skal strammes inn. Ett av statsminister Jens Stoltenbergs forslag for å få ned det høye sykefraværet, er normert sykmelding. Det innebærer at det fastsettes et bestemt antall sykmeldingsdager for mange sykdommer.

– Blir ikke friske

I Sverige ble denne ordningen innført i 2007 etter at antallet sykmeldte hadde økt dramatisk. For mange sykdommer ble resultatet halvering eller mer av sykmeldingsperioden: Mens gjennomsnittlig sykmeldingstid for blindtarmoperasjon tidligere var 27 dager, sier de nye anbefalingene at du kun bør bli sykmeldt om du har tungt fysisk arbeid eller har fått komplikasjoner etter operasjonen. Spesielt ble psykisk syke hardt rammet av endringene. ME-pasienter og deprimerte skulle for eksempel gå fra å henholdsvis være sykmeldte i snitt 119 og 341 dager til null dager.

Svenske LO advarer nå sterkt mot at Norge følger Sverige.

– Dette er ikke veien å gå. De nye reglene sørger ikke for at folk blir friske. Det er helt urealistisk at utbrente skal greie seg uten en eneste dag sykmelding. For mange er det jo nettopp jobben som har gjort dem syke, sier svenske LOs viseordfører Ulla Lindqvist til Dagsavisen.

I stedet må det satses på rehabilitering og et arbeidsmiljø som sørger for at ansatte ikke blir utbrente og utsatt for belastningsskader, for å få ned sykefraværet, sier hun.

Ingen fasit

Lindqvist understreker at det ikke finnes fasitsvar på hvor mange sykedager som trengs for å komme seg etter sykdom.

– Individuelle vurderinger for hver enkelt pasient er nødvendig, spesielt for psykiske sykdommer, sier hun.

Prosjektleder Jan Larsson hos Socialstyrelsen (tilsvarer det norske Helsedirektoratet) innrømmet i 2007 til avisen Dagens Nyheter at det var en utfordrende oppgave å sette grensene.

– Vi kan jo ikke si at vi har noe godt vitenskapelig belegg for noen av retningslinjene vi setter, sa Larsson og begrunnet det med at vurderinger av folks arbeidsevne er relativt nytt innenfor medisinvitenskapen.

Etter massiv kritikk fra leger og psykiatere er anbefalingene i Sverige blitt noe revidert og det legges nå større vekt på individuelle forskjeller for spesielt psykisk sykdom.

De svenske helsemyndighetene understreker at retningslinjene er veiledende, men legene må begrunne hvorfor de mener en pasient trenger forlenget sykmelding. Det er så opp til det svenske NAV (Försäkringskassan) å godkjenne eller avslå legens innstilling.

Stoltenberg mener krav om en særskilt begrunnelse fra legene også er aktuelt i Norge.

– En normallengde for sykmelding vil gi et signal til den sykmeldte om når det er forventet å være tilbake i jobb. Noen vil komme raskere tilbake, mens andre trenger lengre tid, men i det siste tilfellet må legen begrunne det særskilt overfor NAV, sa Stoltenberg til LO-toppene på Gol onsdag.

Lindqvist forteller at det er blitt vanskeligere å få sykepenger i Sverige etter at ordningen ble endret.

Skulk

Ansatte på Grefsenhjemmet i Oslo er helt enige med statsministeren i at noe må gjøres for å reduseres det høye sykefraværet i Norge. De ser ingen gode grunner til at det norske arbeidsmarkedet skal være så mye tøffere enn det er i andre land.

– Jeg tror nok mye av sykefraværet i Norge skyldes skulk, sier hjelpepleier Kristin Silseth og får støtte fra kollegene Sewit Habte og Anni Rosenkvist.

Kollegene som tar seg av våre eldre og syke, mener i likhet med Stoltenberg at det må stilles større krav til ansatte og at andre enn fastlegen skal vurdere om man skal sykmeldes eller ikke.

– Det er nok for mange som enkelt får sykmelding fordi de har et litt for godt forhold til fastlegen sin, sier Rosenkvist.

De steiler derfor heller ikke av forslaget om at ulike diagnoser gir et fast antall dager sykmelding. Men en forutsetning er at dette er en regel som ikke står skrevet i stein.

– Det må være mulig å forlenge sykmeldingen hvis man ikke er blitt frisk, sier Kai Hammerstedt.