Dagsavisen.no / Innenriks /

Innvandrere sliter på jobb 16 kommentarer

Thaya Nagalingam (32) tror det er langt lettere for yngre enn eldre generasjoner av innvandrere å få relevant jobb. Foto: Arne Ove Bergo

Innvandrere har det tøffere på jobb enn resten av befolkningen. De blir oftere plaget og utsettes langt oftere for ulykker enn andre i samme jobb.

Det er vanskeligere for innvandrere å slippe inn på arbeidsmarkedet enn resten av befolkningen, men for mange tar ikke trøbbelet slutt selv når jobben endelig er i boks. En ny rapport viser at det er store forskjeller mellom trivsel og arbeidsmiljø blant innvandrere og den yrkesaktive befolkningen for øvrig, også når de har samme jobb.

– Det er spesielt de sosiale relasjonene på arbeidsplassen flere innvandrere opplever som vanskelig, sier seniorrådgiver Tom Sterud hos Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Blir verre

Sammen med overlege Tore Tynes står han bak rapporten «Arbeidsmiljø blant innvandrere» som legges fram i dag. Den viser at innvandrere har mindre kontroll over egen arbeidsdag enn befolkningen for øvrig, og at de er mer utsatt for belastningsskader gjennom mye ensidig arbeid.

Mest dramatisk er det likevel at mer enn en av ti innvandrere mener arbeidet er en psykisk påkjenning, like mange er utsatt for plaging eller ubehagelig erting på jobben. Kun to prosent av resten av den yrkesaktive befolkningen blir plaget på jobben.

Verst er det blant transportarbeidere og håndverkere.

– Det er en sammenheng mellom å bli plaget eller forulempet på grunn av sin utenlandske bakgrunn og å oppleve arbeidet som psykisk belastende, sier Sterud.

Andelen innvandrere som synes arbeidet er psykisk tøft har økt kraftig siden 1996 – fra fem til tolv prosent. Blant industriansatte og sjåfører svarer hele 18 prosent at jobben er psykisk tung.

Noe av forklaringen på at innvandrere trives dårligere kan skyldes jobbene de har, mener Sterud.

– Innvandrere er oftere midlertidig ansatt og har derfor en usikker jobbhverdag. Misforhold mellom utdanning og yrke kan også føre til mistrivsel, sier han.

For blant innvandrere med høyere utdanning jobber hele en av fire i yrker uten krav til utdanning. I befolkningen for øvrig er det nærmest ingen.

– Innvandrere får ofte ikke uttelling for utdanning, forklarer Sterud.

Tungt mentalt

Drømmejobben ventet ikke rundt hjørnet etter at Thaya Nagalingam (32) var ferdig med en femårig mastergrad i datateknikk ved NTNU. Han jobbet på postkontor i sju måneder etter at han var uteksaminert, og en periode var han redd for at han skulle bli «fanget» i en jobb som han var overkvalifisert til å ha.

– Det var litt tungt mentalt. Jeg tenkte på det hele tida, sier Nagalingam som har bakgrunn fra Sri Lanka.

Til slutt bestemte han seg for å slutte i jobben for å bli jobbsøker på heltid, og kort tid etter fikk han jobb som systemansvarlig i Brønnøysundregistrene. Nå jobber han med det samme i Mercer AS i Oslo.

– Det var herlig. Jeg hadde flyttet hvor som helst for å få en relevant jobb, sier han.

Nagalingam kjenner flere som har vært i samme situasjon. En venn av ham fra Sri Lanka, med samme utdannelse, jobbet lenge som vaskehjelp før han fikk en studierelatert jobb. Nagalingam tror likevel det er vanskeligst for de eldre innvandrergenerasjonene på grunn av språkbarrieren.

– En eldre mann jeg kjenner tok en mastergrad for mange år siden, men har ennå ikke fått en relevant jobb, sier Nagalingam.

Undersøkelsen viser også at innvandrerne opplever tre ganger så ofte ulykker, det overrasker forskerne.

– Innvandrere i alle aldre og yrker opplever oftere skader, også i akademikeryrker. Vi har spurt oss hvorfor. Er det fordi de har spesielle akademikeryrker eller fordi de tolker ulykkesbegrepet forskjellig? Uansett er dette problemer som opptar innvandrere i mye større grad enn resten av de yrkesaktive og som derfor bør ses nærmere på, sier overlege Tore Tynes.