Dagsavisen.no / Innenriks /
Syke, syke Norge 16 kommentarer
Det ble politisk rabalder i 2006 da Jens Stoltenberg prøvde å skyve deler av regningen for langtidsfraværet over på arbeidsgiverne. Her er det såkalte IA-utvalget bestående av representanter for regjeringen og organisasjonene i arbeidslivet på statsministerens kontor. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix
Hver dag er hundre tusener av syke nordmenn hjemme fra jobb, og antallet øker.
Det setter fart i den betente sykelønnsdebatten.
Kommentar
Karen R. Tjernshaugen
Karen R. Tjernshaugen
«Svenske-kuren» skal få ned fraværet
Regjeringen vil bruke svenskenes medisin for å få bukt med sykefraværet. Der får du en uke sykmelding om du har vondt i ryggen og ingen hvis du har operert blindtarmen. LO i Sverige advarer sterkt mot den svenske modellen.
Sykefraværet i Norge øker, og kan være oppe i 10 prosent ved utgangen av året viser ferske tall som ble lagt fram av Arbeidsdepartementet fredag. Det betyr en kvart million syke arbeidstakere på en gjennomsnittsdag. Fraværet er rådyrt. Staten bruker over 32 milliarder kroner på sykefravær i år, og i tillegg øker utgiftene til uføretrygd, dagpenger og pensjoner med svimlende beløp.
Statsminister Jens Stoltenberg er bekymret. Flere ganger etter valget har han hamret inn budskapet om at sykefraværet må ned. Sykepengeregningen gjør at det politiske handlingsrommet minker. Det blir vanskeligere å få på plass visjonene om flere lærere og en bedre skole, sykehjem til alle eller billigere tannlege så lenge pengene renner ut til ulike former for stønader.
Regjeringen har satt sin lit til at avtalen om et inkluderende arbeidsliv – IA-avtalen – skulle få ned sykefraværet. Bedrifter som knytter seg til IA-avtalen forplikter seg blant annet til tettere oppfølging av syke arbeidstakere. Men planen har gått skeis. Mens målet var å få ned sykefraværet 20 prosent fra 2001-nivå, hadde fraværet bare gått ned med 3,1 prosent fram til 2008, viser evalueringen av IA-avtalen som ble lagt fram i sommer. Det siste året har sykefraværet i Norge attpåtil skutt fart. Det plasserer Norge i verdenstoppen på sykelønnsstatistikken.
Her i landet har lønnstakere krav på full utbetaling ved sykdom. Arbeidsgiveren betaler for de 16 første dagene du er syk, mens staten overtar regningen etter dette. I andre land er staten mindre raus. I Sverige er det for eksempel innført karensdager, slik at du mister lønna den første dagen i hver sykdomsperiode. Fra dag to får du 80 prosent lønn.
Sandman-utvalget foreslo i 2000 at arbeidstakerne bare skulle få 80 prosent lønn de første 16 dagene, og at arbeidsgiverne skulle spytte inn 20 prosent av det fraværet kostet etter denne perioden. Lignende forslag har kommet opp flere ganger de siste ti årene, men er blitt sablet ned av LO og deres mektige støttespillere. Aller mest rabalder ble det i 2006, da daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen og Gerd-Liv Valla barket sammen etter at det ble kjent at regjeringen ville skyve deler av regningen for langtidsfraværet over på arbeidsgiverne. De rødgrønne ble tvunget til en ydmykende retrett, og trakk forslaget.
Etter valget har forpostfektningene til en ny debatt om sykefravær og sykelønn begynt. Da regjeringen la fram statsbudsjettet for neste år i begynnelsen av oktober, fikk den kolossale veksten i utgiftene til folketrygden nesten like mye oppmerksomhet som selve budsjettet.
Dagens IA-avtale går ut på dato 1. mars, og fredag ble det satt ned en ekspertgruppe som skal jobbe med en ny og revidert avtale. Den skal blant annet se på sykmeldingspraksis, oppfølgingen av den sykmeldte og ulike modeller for hvordan arbeidsgiver skal finansiere sin del.
Med de svake resultatene som er levert med IA-avtalen til nå, må LO og NHO være forberedt på nye og tøffere krav fra regjeringens side.
Jens Stoltenberg mener fremdeles forslaget som ble lagt fram i 2006 om å skyve deler av regningen for langtidsfravær over på arbeidsgiverne var godt, men det er tvilsomt om han tør å hente det fram igjen i samme form etter rabalderet det utløste sist. Denne gangen er de rødgrønne helt avhengige av å ha LO med seg på laget.
Uansett bør debatten om sykefraværet handle om mer enn karensdager og hvor mange dager arbeidsgiverne skal betale for. Vi må også stille de grunnleggende og mer ubehagelige spørsmålene: Er det et tøft og krevende arbeidsliv som gjør oss syke? Er vi sykere enn før, eller gjør de gode velferdsordningene det for attraktivt å ta seg en dag hjemme på sofaen? Er det en sammenheng mellom land med gode trygdeordninger og høyt sykefravær? Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn, og hvorfor øker fraværet mest hos unge arbeidstakere? Hvorfor ligger sykefraværet i enkelte yrkesgrupper – for eksempel bygg- og anleggsbransjen – skyhøyt over andre?
Som arbeidstakere i Norge kan vi nyte godt av en av verdens aller beste sykelønnsordninger. Systemet er basert på tillit til at hver enkelt av oss ikke misbruker ordningene. Hvis myndighetene ikke greier å få bukt med den kraftige økningen i fraværet, kan endringer i sykelønna raskt være på trappene også i Norge.
3
