Dagsavisen.no / Innenriks /
Tok Macca feil? 12 kommentarer
Skoler med mange minoritetselever sliter mer med mobbing enn mer homogene skoler, viser Elevundersøkelsen 2009 Foto: Luca Kleve-Ruud/Arkiv
«Ebony & Ivory live together in perfect harmony», sang Paul McCartney
og Stevie Wonder. Men Elevundersøkelsen viser at skoler med mange
minoritetselever har mest problemer med mobbing.
Ut ved første overtramp
Lærere som mobber elever én gang skal ikke få nye sjanser, mener Mette Hanekamhaug (Frp). Hun får støtte fra Høyre.
En etnisk og kulturelt sammensatt elevgruppe gir mer mobbing, ifølge Elevundersøkelsen 2009. På skoler som har mer enn 10 minoritetsspråklige elever, og en totalandel på mer enn 15 prosent, oppgir 10,4 prosent av elevene at de mobbes to til tre ganger i måneden eller oftere – langt mer enn det nasjonale gjennomsnittet på 8,5 prosent.
På skoler som har mindre enn ti elever med minoritetsbakgrunn, oppgir «bare» 6,9 prosent av elevene at de mobbes. Slike skoler ligger med andre ord godt under landsgjennomsnittet.
Prosjektleder for Elevundersøkelsen, Inger-Johanne Danielsen i Oxford Research AS, påpeker at det er begrenset med forskning på hva dette skyldes. Men hun mener at én forklaring kan være at det å skille seg ut ved språk eller utseende, kan gi grobunn for kommentarer fra andre elever.
Vold avler vold
Venstrepolitiker Abid Q. Raja er ikke det spor overrasket over resultatene.
– Flere barn med minoritetsbakgrunn blir mobbet og slått hjemme, de er utsatt for såkalt oppdragervold. Da er det mange som viser motmakt gjennom å ta igjen mot andre medelever, mener Raja.
Han viser til at mange innvandrerforeldre har en bakgrunn som skiller seg fullstendig fra den norske fordi de kommer fra ikke-vestlige u-land.
– Det er systemet som svikter når det ikke klarer å korrigere foreldrenes oppførsel gjennom utdanning, informasjon og opplæring, sier Raja.
Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) tror mobbing kan være en måte å utøve sosial kontroll på blant elever med minoritetsbakgrunn.
– Særlig jenter har gitt uttrykk overfor meg at de blir møtt med forventninger om å gå kledd på en bestemt måte. Hvis ikke, kan de bli mobbet av både mannlige og kvinnelige medelever fordi de er blitt for norske, sier Tajik. Men gutter er også utsatt for sosial kontroll, påpeker hun.
Tajik varsler at hun vil kontakte kunnskapsminister Kristin Halvorsen og be om at man undersøker nærmere hvorfor skoler med høy andel minoritetsspråklige kommer dårlig ut på mobbestatistikken.
Gruppedynamikk
Edvard Befring, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, tror trenden skyldes diskriminering av minoriteter – i begge retninger.
– Minoriteten vil alltid være utsatt for sjikane. Vi har problemer med å oppføre oss skikkelig mot dem som er annerledes, mener han.
Det skyldes gjerne gruppedynamikk.
– Det er lettere å akseptere et enkeltmenneske som ser annerledes ut så lenge vedkommende jobber hardt for å oppføre seg som flertallet. Når det derimot blir snakk om større grupper, er det lettere å glemme enkeltindividet, og å fokusere på at den andre gruppa er annerledes. Vi har mindre utviklet empati overfor grupper enn overfor individer.
En gruppe kan også lett oppfattes som provoserende, og mye mobbing er en konsekvens av nettopp provokasjon, reell eller ikke.
– Det er derfor mye sosial læring rettes mot mobbeoffer så vel som mobberen, sier Befring.
6
