Dagsavisen.no / Innenriks /

«Det er viktig med gode forbilder» 1 kommentar

12-åringene Tora Kristine Espe (til venstre), Caroline Marie Haug Sem, Ida Vassbotten, Tobias Øyslebø Haukland, Torill Raugstad (skjult) og Helje Veronika Lillestølen Beil har en viktig jobb i skolehverdagen på Disen. De er meglere, og skal sørge for at skolemiljøet er godt. Foto: Therese Alice Sanne

Mobbingen er stadig økende i norsk skole. På Disen skole har elevene ansvar for å megle under konflikter, for å hindre at mobbing oppstår. Det har gitt resultater.

Opptil 50.000 grunnskoleelever mobbes ukentlig i Norge. På Disen barneskole og på 48 andre skoler i Oslo forsøker man å la elevene selv legge grunnlaget for en bedre skolehverdag. Der har de utnevnt seks elever på sjuende trinn til meglere for å forebygge mobbing.

I hvert storefri, hver eneste dag, går to av meglerne rundt på skolegården, kledd i en meget signalsynlig gul vest, for å hindre at konflikter oppstår. Det har de gjort i snart ti år på Disen skole.

Det har gitt resultater. I elevundersøkelsen ligger Disen over Oslo-gjennomsnittet på hvor fornøyde foreldre og elever er med arbeidet mot mobbing, og på hvor trygge elevene føler seg i skolehverdagen. Ikke minst ligger skolen godt under snittet for hvor mange som oppgir at de blir mobbet.

Det handler om enkle grep som gir god uttelling:

– Om noen står alene, kan vi leke med dem, eller finne noen de kan leke med. Om noen krangler, tilbyr vi dem å mekle. Det er frivillig, men mange vil. De andre elevene har respekt for oss, fordi de vet hva vi jobber med, forklarer meglerne til Dagsavisen.

Upartiske veiledere

Det virker tilforlatelig, men det ligger mye jobb bak. Hvert år får elevene på sjette trinn opplæring i konflikthåndtering. Deretter søker elevene om å bli elevmeklere.

De seks som velges ut, følger så et kurs, før de til slutt blir med meglerne fra kullet før ut på inspeksjon i friminuttene og i meklingssituasjoner.

Skolen har fire ressurslærere som følger opp elevmeklerne.

– Noe av det vanskeligste for oss lærere er å gi slipp, å la elevene slippe til. Det er viktig å understreke at det er elevene som skal mekle, sier lærer Ingrid Nesbakken.

Meglerne på Disen forteller Dagsavisen hvordan de jobber når de er inne i en konflikt: Det handler om at de kranglende partene eier konflikten, og at megleren, som har taushetsplikt, skal være en upartisk veileder.

– Vi spør dem hva de synes om konflikten, og hvordan de vil at den skal løses. Så skriver vi en avtale, og følger opp igjen en uke senere, forteller de seks 12-årige meglerne.

– Og elevene respekterer dere når dere sitter på meklerrommet og snakker med dem?

– Ja. Det er noen som tøffer seg og sier dumme ting, men de gir seg fort når de skjønner at det ikke er kult. Vi passer på å ikke le av det dumme de sier. Det er viktig med gode forbilder.

Elevene kan hentes inn av lærere til å mekle i situasjoner som oppstår i en klasse. Da kan virkemidlene være alt fra samtaler til dramatiseringer for å synliggjøre et poeng. Men det hender at elevene må gi tapt. For også på Disen finnes det alvorlig mobbing.

– Om situasjonen er for vanskelig, må vi be lærerne om å overta, forklarer meglerne.

Svakere innsats

Fagansvarlig for skolemeklingen er konfliktløseren Klinsj, på oppdrag fra Utdanningsetaten i Oslo. Opplegget er ett av flere skoleprogram som drives i Oslo og resten av Skole-Norge – som «Respekt» («Connect» i Oslo), «Zero», Olweus og en rekke andre.

Tross suksessen på Disen skole og det brede tilbudet av skoleprogram, er mobbing igjen et økende problem i skolen etter en viss nedgang på begynnelsen av dette tiåret.

Seniorrådgiver Henning Plischewski ved Lillegården kompetansesenter mener det skyldes at skolenes innsats mot mobbing har dalt de siste årene. Han viser til at det er stadig færre som benytter seg av antimobbeprogrammer.

– Litt spissformulert virker det som om noen skoler tror mobbingen er borte etter at man har gjennomført et slikt program, sier Plischewski.

Kan aldri vinne kampen

Den økende mobbingen gir seg kontroversielle utslag. Dagsavisen skrev lørdag om kampanjen «Stopp mobbingen», som publiserer navn på skoler og på hvilket klassetrinn elever blir mobbet. På nettsiden publiseres også svarbrev fra rektorer og personlige mobbehistorier fra foreldre som skriver under med fullt navn.

Stopp Mobbingen-kampanjen har opplevd en enorm respons siden saken sto i Dagsavisen lørdag. Organisasjonen har fått cirka hundre nye henvendelser fra foreldre som har barn som blir mobbet, og antall treff på hjemmesiden har økt fra rundt 20.000 til godt over 130.000.

Erling Roland, professor på Senter for adferdsforskning (SAF) i Stavanger og selve nestoren i norsk mobbeforskning, er skeptisk til aksjonsformen «Stopp mobbingen», selv om han skjønner frustrasjonen som ligger bak. Siden 1995 har han og SAF publisert tall som viser at mobbingen har økt med 10 prosent i året hvert eneste år siden 1995, med unntak av årene 2001-2004, da det politiske søkelyset var sterkt på temaet.

Roland og SAF har utarbeidet antimobbeprogrammene «Respekt» og «Zero», og har tro på at man kan bekjempe mobbing. Men med bakgrunn i et helt forskerliv vet Roland at uansett hvor mye man jobber med mobbing, vil problemet aldri forsvinne helt.

– Det er derfor det er viktig at vi ligger på, og aldri mister fokus. For vi må hele tiden jobbe for å redusere mobbingen, sier han til Dagsavisen.