Dagsavisen.no / Innenriks /

Tør ikke tidfeste likelønn 19 kommentarer

Med LOs mektige bygg i bakgrunnen oppfordrer likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) arbeidslivets parter til å finne en formel som sikrer varig utjevning av lønn mellom kjønn. Foto: Arne Ove Bergo

Audun Lysbakken (SV) mener lønnsforskjell mellom kvinner og menn er en av våre største likestillingsutfordringer. Den ferske statsråden drømmer om å kunne annonsere likelønn.

– Dette er et fantastisk frihetsprosjekt for både kvinner og menn. Hvis vi oppnår lik lønn for kvinner og menn vil vi være ubundet av tidligere tider og kan leve ut våre liv og ta egne, frie valg, uavhengig av kjønn, sier Audun Lysbakken entusiastisk.

Dagsavisen møter regjeringens yngste på bar, etter at han etter eget utsagn «har gått i en medieloop» siden utnevnelsen tirsdag.

– Jeg trenger litt tid før de store programerklæringene. Det er mye å sette seg inn i, som har stor betydning for mange menneskers liv. Som barnevernet, for eksempel. Jeg møter det med stor ydmykhet, understreker Audun Lysbakken.

«Hemmelig post»

Barne- og likestillingsdepartementet er høringsinstans for Likelønnskommisjonens rapport. En rapport som konstaterte at lønnsforskjellene mellom norske kvinner og menn er så stabile «at de synes skrevet i stein», som kommisjonsleder og tidligere Sp-leder Anne Enger formulerte det. Kommisjonen la fram flere konkrete tiltak for å bryte mønsteret, og blant de viktigste var likelønnspott på tre milliarder kroner samt tredeling av fødselspermisjonen.

En slik pott framgår ikke av enkeltposter i regjeringens framlagte forslag til statsbudsjett. Men etter det Dagsavisen forstår skal avgått finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen ha satt av en betydelig millionpott til likelønn. Pengene skal på bordet om arbeidslivets parter gjennom lønnsoppgjøret i 2010 finner fram til en modell som kan «gi grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor», slik regjeringen formulerer det i Soria Moria II-erklæringen.

Lysbakken vil ikke si noe om hvor store penger regjeringen vil legge på bordet før partene har vist at de mener alvor og lager mekanismer for «en varig utjevning».

– Likelønn er ikke først og fremst et bevilgningsspørsmål, men et fordelingsspørsmål. Det ligger til tarifforhandlingene. Det prinsippet må vi holde fast ved også når vi vil fagbevegelsen noe godt, sier Lysbakken.

Uhyre forsiktig

I offentlig sektor har mange ment at den såkalte «frontfagmodellen», der lønnsoppgjøret i privat sektor og mannsdominert industri danner mønster for resten av oppgjørene står i veien for et reelt løft av kvinnelønn. Lysbakken er uhyre forsiktig i å mene noe om dét.

– Jeg vil ikke gå inn i slike teknikaliteter. Regjeringen har gitt de signaler den har gitt og i respekt for arbeidslivets parter skal vi nå avvente deres svar. Men vi ønsker veldig sterkt å løse likelønnsutfordringen. Det er et politisk ansvar, men er ikke mulig uten reell vilje i arbeidslivet, sier Lysbakken.

Sidestilling av industriens skift og omsorgssektorens turnus er et annet stort spørsmål, men tilligger et annet departement.

Tredeling av fødselspermisjon er Lysbakken fortsatt tilhenger av, selv om det ikke nevnes i regjeringens nye plattform. Men han understreker at det tross alt ikke er så langt fram på dét feltet:

– Min forgjenger Anniken Huitfeldt utvidet fedrekvoten med fire uker og fødselspermisjonen med to. Da begynner vi å komme veldig nær kampanjen Heikki Holmås og jeg dro i gang for fem år siden, mener Lysbakken.

Optimistisk Enger

Likelønnskommisjonens «mor» Anne Enger ser mer optimistisk på utsiktene for likelønn nå og synes Lysbakken som likestillingsminister er «spennende».

– Han har vært veldig klar både på likelønnsløft og det andre som Likelønnskommisjonen mener er viktig: Likere deling av foreldrepermisjon mellom kvinner og menn. Der tror jeg nøkkelen til likestilling i samfunnet ligger. Jeg vil følge ham med stor interesse videre, sier Enger.

Hun mener formuleringene i Soria Moria II er i tråd med anbefalingene fra Likelønnskommisjonen, selv om de rødgrønne ikke nevner ordet «likelønnspott».

– Det at de ikke har kommet med en konkret sum i kroner og øre betyr ikke noe. Å love en pott på forhånd før det andre var på plass ville være oppsiktsvekkende. Likelønnskommisjonens anbefaling baserte seg også på at dette måtte skje gjennom en avtale med partene i arbeidslivet. Det er helt nødvendig for å sikre at utjevning av lønnsnivået blir varig, påpeker Enger.