Dagsavisen.no / Innenriks /
Risikabel fredspris 89 kommentarer
Barack Obama: Får Nobels fredspris for 2009. Foto: Scanpix
Fredsprisen til Obama kan bli vanskelig å forsvare i månedene som kommer.
Kommentar
Ivar A. Iversen
Ivar A. Iversen er debattredaktør
Obama må starte med Gaza
I skyggen av fredsarbeidet i Midtøsten fortsetter Israel en utspekulert og brutal blokade av Gaza. Skal han mene alvor med sitt fredsarbeid, må Obama begynne med å legge kraftig press på Israel for å heve denne.
-
Se bilder av tidligere fredsprisvinnere
-
Pedersen: – En svært gledelig pris
-
– En Nobel-tildeling med luft under vingene
- Fakta om Barack Hussein Obama jr.
- Stoltenberg: – Et framsynt valg
- Kunngjøringen Nobels fredspris 2009
- Fakta: Fredsprisvinnerne 1901 – 2008
-
Den Norske Nobelkomite 2009-2011
- Fakta om Nobels testamente
-
Fakta om Nobelprisene
Det gikk et gisp både gjennom salen i Nobelinstituttet, og Dagsavisens redaksjonslokaler, da Thorbjørn Jagland sa ordene «Barack Obama». Navnet var nevnt i spekulasjonene, men få hadde nok for alvor trodd Nobelkomiteen ville gi prisen til USAs fortsatt ferske president.
Det finnes absolutt argumenter for å gi Obama prisen. Han er utvilsomt den personen som på et retorisk plan har gjort mest for å skape håp om fred og samarbeid i verden det siste året. Jagland nevnte spesielt visjonen om en verden uten atomvåpen. Obama samlet for ikke lenge siden lederne for alle vetomaktene rundt bordet i Sikkerhetsrådet for å vedta en resolusjon om en atomvåpenfri verden.
Et viktig symbolvedtak. Men nettopp et symbol, ikke realpolitikk. Ronald Reagan gikk inn for samme visjon, uten å få noen fredspris. Obama har nok større muligheter til å kutte verdens atvomvåpenarsenal enn Reagan hadde. Men fortsatt er ikke en eneste rakett kuttet. Riktignok har Obama vedtatt ikke å bygge rakettskjold i Tsjekkia og Polen. Men det skal isteden bygges skjold på båter, og senere landjorda i Europa.
Det kan hende prisen vil bli stående som framsynt, slik Jens Stoltenberg uttrykte. Men det skal bli interessant å se hvordan tildelingen ser ut når Obama tar avgjørelser som kanskje ikke står seg så godt overfor Nobels vilje. De kan det komme flere av:
Som å sende flere titusen nye soldater til Afghanistan, som kan komme til å skje i løpet av få uker.
Som å komme til klimatoppmøtet i København i desember uten en amerikansk klimalov i ryggen, og dermed få mye av skylden for at det ikke blir den historiske klimaavtalen verden trenger. Det er et svært sannsynlig scenario.
Som å måtte innrømme at fangeleiren Guantanamo ikke blir stengt 1. januar, slik han lovet på sin andre dag som president. Det har Obamas rådgivere allerede begynt å varsle om.
Eller som å innta en stadig mer tilbaketrukket rolle i det mer enn haltende arbeidet for fred mellom Israel og palestinerne. Det kan også fort skje. For to uker siden prøvde Obama å presse Israel til å forplikte seg til å slutte å bygge bosettinger. Han mislyktes fullstendig. Netanyahu sa nei. Og utsiktene til en troverdig fredsprosess i Midtøsten er dårligere enn på lenge.
Fredsprisen kan gi Obamas arbeid luft under vingene. Men en skal heller ikke utelukke at den blir mer av et blylodd i møtet med hjemlig opposisjon og opinion.
Dette er uten tvil en dristig tildeling. Den kan vise seg å være framsynt. Men den kan også bli vanskelig å forsvare i månedene som kommer.
