Dagsavisen.no / Innenriks /

NSB – Norges Strømsparebaner 1 kommentar

Lokfører Morten Bredholt har fått etteropplæring. Det nyter både miljøet og NSB godt av. Nå suser han fram på skinnene med redusert strømforbruk. Foto: Mimsy Møller

Strømsparing er blitt god butikk for NSB. Etter at lokførerne har begynt å kjøre mer energieffektivt, er strømregningen redusert med 35 millioner kroner i året.

Innsparingen er langt større enn det som var ambisjonen da NSB igangsatte sitt spareprogram i samarbeid med Enova i 2005. Nå har NSB satt seg enda mer ambisiøse mål.

Slutt på sløsingen

Fredag morgen på Oslo S. Toget til Halden klokka 09.00 er klar til avgang med lokfører Morten Bredholt i førersetet. De siste passasjerene hiver seg om bord før dørene lukkes og toget langsomt begynner å sige ut fra perrongen.

Lokførerkollega og instruktør Bjørn Moe følger nøye med i det Bredholt øker farten. 60-70-80 kilometer i timen. Skinnegangen forsvinner fortere og fortere inn under toget. Hus og trær som svisjer forbi blir utydelige i konturene som så mange ganger før.

Men alt er ikke ved det gamle. Miljøvennlige NSB er nemlig blitt enda mer miljøvennlig.

– Å, ja, vi har sløst med strømmen, selv om det ikke har vært bevisst sløsing. Vi tenkte rett og slett ikke over at det var mulig å spare så mye strøm, sier Moe.

Da miljøprosjektet ble satt i gang i 2005, var målet å redusere strømregningen med 20 millioner kroner i året.

Eller sagt på en annen måte: I løpet av fire år skulle NSB prøve å spare til sammen 60 millioner kilowattimer. Det viste seg fort å være altfor beskjedent. For bare to år senere, i 2007, ble dette målet nådd. NSB fikk blod på tann. Miljøprosjektet ble intensivert.

Sparer mer mot 2012

Nå kan informasjonsrådgiver Rita Lund Thune konstatere at den samlede innsparingen har økt til 75 millioner kilowattimer. I årene fram til 2012 skal ytterligere 25 millioner kilowattimer spares.

En samlet innsparing på 100 millioner kilowattimer tilsvarer strømforbruket til 5.000 husstander.

Dagsavisen slår på tråden til seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i Enova. Han er på reise og sitter på Flytoget.

– Det NSB har oppnådd overgår alt hva vi håpet på, sier Gjerstad.

– Kan andre oppnå noe lignende?

– Tre forhold er veldig typisk i mange virksomheter. 1. Veldig mye strømforbruk er umålt. 2. Ledelsen har lite fokus på enøk. 3. Det finnes ikke investeringsmidler. Det siste har Enova jobbet mye med for å endre, svarer Gjerstad.

Bremser mye mindre

Lokfører Bredholt nærmer seg første stopp: Ski. Langsomt senker han farten mens Moe smiler og nikker bifallende.

– De som sparer mest strøm er de som bremser minst, sier Moe.

Mye bremsing fører også til mye gassing for å få opp farten igjen. Da fyker kilowattimene ut av kjøreledningene.

– Spørsmålet er når du kan begynne å senke farten. Det avhenger av hvor du har motbakkene, påpeker Moe.

I Drammen har NSB fått bygd en simulator for å lære lokførerne energieffektiv kjøring. Der får nye lokførere blant annet prøve å kjøre strekningen Vestby-Ås for aller første gang.

– Først får de kjøre som de selv vil. Deretter får de lære hvordan de skal kjøre. Da ser vi en reduksjon i strømforbruket på opp til 30 prosent, forteller Moe.

Ski stasjon forsvinner bak oss. Vi er på vei til neste stopp Moss. Utenfor spraker det i høstfargede trær. Moe overlater Bredholt til seg selv og finner et sete i nærmeste kupé.

– Det viktigste for NSB er sikkerhet. Deretter følger regularitet. Det tredje viktigste nå er enøk, forteller Moe.

Inne imellom må følgelig NSB gjøre noen kompromisser. De sparer ikke på strømmen hvis det rammer passasjerene.

Samtidig må NSB forholde seg til at Norge er et fjelland. Skinnegangen går opp og ned og svingene er mange. Alt dette påvirker strømforbruket.

Men samtidig kan NSB nå nyttiggjøre seg høydeforskjellene på en måte bilister bare kan drømme om.

– Når vi bremser rolig i nedoverbakker tilbakeføres strøm inn på nettet. Den strømmen kan neste tog nyttiggjøre seg, forklarer Moe.