Dagsavisen.no / Innenriks /
Vil ha eget innvandringsdepartement 9 kommentarer
Libe Rieber-Mohn nevnes som en mulig statsråd hvis det opprettes et eget innvandringsdepartement. Nå er hun statssekretær i arbeids-og inkluderingsdepartementet. Foto: Scanpix
Sentrale politikere i regjeringspartiene vil ha et eget
innvandringsdepartement. Statssekretær i Arbeids- og
inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn (Ap), nevnes som aktuell
statsråd.
Det er spesielt i Arbeiderparti-kretser det argumenteres tungt for å få en egen statsråd for innvandrings- og flyktningpolitikken, skriver Dagbladet.
En kilde i partiet sier til avisen at «dette blir et høyaktuelt tema i regjeringsforhandlingene».
Bakgrunnen skal være at arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er blitt for stort. Utkasting av asylsøkere og innstramming av asylpolitikken krever mye, mens integreringspolitikken ifølge Dagbladet drukner blant tunge saksfelt som Nav, arbeidsledighet og pensjon.
Frp vil ha egen statsråd
Fremskrittspartiets leder Siv Jensen mener det viktigste er at man får en egen statsråd for innvandrersaker, ikke at det blir opprettet mer byråkrati i et eget departement.
– Det er nødvendig å forsterke det politiske ansvaret på et felt som er meget krevende. Det å plassere ansvaret er det viktigste, slår Jensen fast overfor NTB.
Hun sier at statsråden i arbeids- og inkluderingsdepartementet har mange og tunge oppgaver, og at det derfor er statssekretæren som i dag preger bildet når det gjelder innvandringsspørsmål.
– Det er nødvendig med en mer synlig statsråd på dette området som tar det politiske ansvaret, konkluderer Frp-lederen.
Innstramming i vente?
Blant dem som stiller seg bak forslaget, er avtroppende stortingsrepresentant Saera Khan (Ap) som tidligere har vært mot et eget innvandringsdepartement, fordi «alle departement bør være opptatt av minoritetsspørsmål».
Nå sier hun at AID drukner i arbeid blant annet som følge av Nav-reformen. Derfor er hun for forslaget, om enn ikke på permanent basis.
Flere kilder i de rødgrønne partiene som NRK har snakket med, sier at det kan ligge an til en innstramning av asylpolitikken de neste fire årene.
Rent konkret skal dagens formulering om at Norge i større grad skal lytte til FN-råd, mest sannsynlig strykes fordi den har vært for konkret og for vanskelig å praktisere.
