Dagsavisen.no / Innenriks /

TV-hjelp til skolesvake 5 kommentarer

Thea og Matthias har lært mye av «Blanke ark», og er kommet nærmere drømmen om å bli henholdsvis advokat og snekker. Begge går på Vikhammer skole i Malvik kommune utenfor Trondheim når de ikke lærer på TV-skjermen. Foto: Fredrik Bjerknes

Nå skal den kommersielle TV-kanalen TVNorge gjøre noe med at altfor mange elever sliter i den norske skolen.

«Noe er galt i norsk skole».

Slik introduserer fortellerstemmen TVNorges nye dokusåpeserie «Blanke ark». I serien lar TVNorge seerne følge åtte skolesvake elever på niende trinn og deres kamp for å bli flinkere på skolen.

Dagsavisen møter elevene Thea og Mathias etter å ha sett første episode av «Blanke ark», der de begge to framstilles som skolesvake. Nå gruer de seg litt til å vises på TV førstkommende søndag, når seriens første episode sendes.

– Jeg gruer meg fordi jeg gjør så mye rart på skjermen, sier Thea, mens Mathias fleiper med at han håper at ingen han kjenner ser på.

De er glade for sjansen de har fått.

– Det har vært lærerikt. Vi er mye flinkere nå enn før vi ble med i programmet. Vi har fått lære på vår egen måte, på andre måter enn de skolen alltid har brukt.

Høstens viktigste?

«Blanke ark» ledes av lærer Håvard Tjora. Han kartlegger elevens styrker og svakheter, og hvordan de best lærer – om det er ved hjelp av aktivitet, bilder eller tekst. Så tilpasses undervisningen elevens nivå og den undervisningsformen som passer den enkelte eleven best – i motsetning til i den offentlige skolen, i TVNorges framstilling:

På TV-skjermen ser vi at en av elevene som er med i programmet sier: «Jeg lærer best når det er stille rundt meg». Så kryssklippes vi til elevens klasserom, der det er støy og vanskelig å konsentrere seg.

TVNorge-sjef Harald Strømme har tro på produktet sitt:

– Dette er høstens viktigste TV-program. Mange elever får ikke det de har krav på i skolen i dag, men vi viser at det nytter.

– Ingen «Quick fix»

Ikke alle er like entusiastiske.

– Det finnes ingen «quick fix»-løsning til hvordan utfordringer i undervisningen skal løses – det må være opp til den enkelte lærer og lærerkollegiet å få til godt tilpasset undervisning, selvsagt i nært samarbeid med elevene og foreldrene, sier Elisabet Dahle, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

TVNorge er ikke alene om å ta tak i skoleproblematikk for tida. NRK og produksjonsselskapet Strix planlegger serien «Klasse 10b». Programmet handler om en skoleklasse med store utfordringer, der lærerne byttes ut med noen av landets beste lærere, med tung kompetanse på de aktuelle utfordringene.

Konseptet er basert på en svensk oppskrift. I nabolandet fikk programmet stor oppmerksomhet, og mange av de utfordringene klassen hadde å stri med ble løst.

Verken NRK eller Strix ønsker å bekrefte at de jobber med konseptet.

– Det er positivt at TV-program synliggjør skolens og lærernes komplekse arbeidssituasjoner, og at det skapes engasjement og debatt om skolen. Men det er problematisk om det framstilles slik at det finnes ett fasitsvar på hvordan alle skolens utfordringer skal løses, og hvordan læreren skal jobbe, mener Dahle.

«Godfot-teori»

Kjell Skogen, professor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO og pedagogisk ansvarlig for «Blanke ark», mener programmet retter fokus mot et stort problem i norsk skole.

– Det finnes så mange elever som dem som er med i programmet; sterke, flotte elever som sakker akterut fordi de ikke får tilpasset hjelp i tide. Vi viser at disse elevene kan lære, hvis de får bruke sine styrker og lærer på måter som er tilpasset dem, sier Skogen.

– Litt som Nils Arne Eggens «godfotteori»?

– Ja, det handler om å la alle få lov til å bli flinke. Det bekymrer meg at enkelte politikere og skolefolk forsøker å skjule sin unnfallenhet i forhold til store utfordringer i skolen med å vise til en inkluderingsfilosofi, sier Skogen.

– Du snakker om enhetsskolen? Er du med på å undergrave den med dette programmet?

– Nei, men jeg er ikke enig i alle måter enhetsskolen tolkes på. Oppfatningen om at alle lærer likt kan stå i veien for utviklingen til mange elever. Vi forsøker med dette programmet å vise at dette er en blindvei, at vi må tilbake på motorveien som Gerhardsen bygget.