Dagsavisen.no / Innenriks /

Klimabombe fra norske forskere 22 kommentarer

Smeltingen av Grønlandsisen vil føre til at havet stiger med 40 centimeter i løpet av dette århundret. Ifølge forskerne ved Bjerknessenteret vil havet stige med 1 meter. Foto: Scanpix

Klimaproblemet kan være langt mer alvorlig enn det FNs klimapanel hittil har anslått. Naturen greier ikke lenger ta opp like mye CO2 som før.

BERGEN (Dagsavisen): På en kafé i Bergen sitter miljøvernminister Erik Solheim (SV) bøyd over en liten datamaskin med to norske klimaforskere. Det miljøvernministeren får servert, er nye klimamodeller som tyder på at endringene i klimaet er mer dramatiske enn det FNs klimapanel har anslått.

Mengden CO2 i atmosfæren kan være 20-25 prosent høyere enn tidligere beregnet, fordi naturen ikke lenger sluker like mye av de klimagassene vi slipper ut. Det betyr at klimaendringene vil inntre enda raskere, og at de pågående forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale bygger på for forsiktige framtidsscenarier.

Dystre kurver

På skjermen farer vind- og havstrømmer av gårde. I en fargesprakende animasjon over jordas temperaturutvikling de siste 125 årene presser rødfargen – som står for varme og tørke – den kjølige blåfargen til side. Et nytt skjermbilde viser dystre kurver for vårt århundre, og for mange av oss. 30 prosent av dagens befolkning i Norge lever også om 60 år.

– Dette er en ytterligere tilskyndelse til en sterk og klar avtale i København, og til en skjerping av de norske forhandlingsposisjonene. Jeg har ikke forutsetninger for å gå inn i forskningen, men det kommer en strøm av rapporter som peker i samme retning som dette, sier Erik Solheim.

Struper igjen

Bak de nye klimamodellene står professorene Eystein Jansen og Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning tilknyttet Universitetet i Bergen. De har begge deltatt i arbeidet til FNs klimapanel (IPCC), og Bjerknessenteret har nå foretatt de første simuleringer med den nye generasjonen klimamodeller, som IPCCs neste hovedrapport i 2013 skal bygge på.

En klimamodell brukes til å studere vekselvirkninger i klimasystemet og til å beregne hvordan klimaet sannsynligvis vil se ut i framtida. Hovedfunnet i den nye modellen fra Bjerknessenteret, er at naturen ikke lenger ser ut til å ta opp like mye CO2 som før.

– Naturen har begynt å sette grenser. Den struper igjen CO2-opptaket, sier Helge Drange.

I dag er det slik at drøyt halvparten av våre CO2-utslipp blir absorbert av vegetasjon på land og av havet. Resten går ut i atmosfæren og bidrar til økt drivhuseffekt. Hadde det ikke vært for at hav, skog og planter tok opp så mye CO2, ville temperaturøkningen vært høyere.

Varmere vann

Det nye nå er at havets opptak av CO2 ser ut til å avta, blant annet som følge av økt havtemperatur. Varmere vann absorberer nemlig mindre CO2 enn kaldere vann.

– I tiden som kommer vil vegetasjonen på land også ta opp mindre. Når vi regner med at naturens opptak av CO2 går ned, øker konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren med 20-25 prosent. Det betyr også opptil 1 grad høyere global temperatur, sier Eystein Jansen.

Konsekvensene av disse funnene er alvorlige. Det betyr nemlig at det i praksis vil være umulig å nå det målet som verdens stormakter omsider og motvillig har sluttet seg til, nemlig at den globale temperaturstigningen ikke skal være mer enn 2 grader.

– Det mest realistiske er ikke lenger 2 grader, men 3,5 eller 4 grader celsius. Da passerer vi også flere terskler hvor det vil inntreffe uopprettelige skader på miljøet. Det vil ha enorme konsekvenser for vanntilgang og matproduksjon, sier Helge Drange.

– Det betyr også at man må sikte mot å kutte klimautslippene med 85 prosent innen 2050, ikke 50 prosent. Det er veldig radikalt, påpeker han.

Issmelting

Samtidig som havet blir varmere og tar opp mindre CO2, stiger det. Klimaforskerne fastslår nå – og det er nytt – at smeltingen av isen på Grønland og i Antarktis bidrar like mye til havnivåstigningen som smeltingen av mindre breer.

Fortsetter utviklingen som de siste ti årene, vil smelting av Grønlandsisen føre til at havet stiger med 40 centimeter i løpet av dette århundret. Smelting i Antarktis vil gi ytterligere 40 centimeter stigning, mens smelting av mindre breer på de andre kontinentene kan bidra med 20-30 cm.

I tillegg utvider havet seg når det blir varmere, og den utvidelsen kan øke havnivået med enda 20-30 cm.

– Globalt kan altså havet stige med 1 meter, selv om det fremdeles er stor usikkerhet knyttet til dette, sier Helge Drange.