Dagsavisen.no / Innenriks /
Tier om feilmedisinering 2 kommentarer
Overlege og kirurg Olaug Villanger tror det kan være vanskelig for leger å innrømme feilmedisinering. Foto: Fredrik Bjerknes
Pasienter som blir feilmedisinert, får ikke vite om det. Hundrevis av
mennesker dør årlig av feilmedisinering. Legene tar selvkritikk.
– Vi er ikke flinke nok til å si fra.
Det sier visepresident i Legeforeningen, Arne Refsum. Han er ikke imponert over tallene fra St. Olavs Hospital i Trondheim som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. En undersøkelse viser at bare 23 prosent av pasientene som ble feilmedisinert, fikk vite om det.
– Det er altfor lite! Det er stikk i strid med loven, og dette er et landsomfattende problem, sier Geir Sverre Braut, assisterende direktør i Helsetilsynet.
Han applauderer St. Olavs Hospital for å sette søkelys på problemet og ønsker seg slike undersøkelser over hele landet.
Olaug Villanger er overlege og kirurg på Rikshospitalet. Hun behandler flere hundre pasienter i året og understreker at både leger og sykepleiere kan gjøre feil med medisineringen.
– Jeg har ikke selv gitt feil medisiner, men jeg kjenner kollegaer som har det, forteller hun.
Hun er allikevel klar på hva hun ville gjort dersom uhellet var ute.
– Hvis man oppdager at pasienten har fått feil medisiner, bør man si ifra. Jeg ville hatt lav terskel for å varsle pasienten.
Hun tror en av årsakene til at mange leger ikke varsler pasientene sine, kan være yrkesstolthet.
– Som lege vil man gjerne tenke at man ikke burde gjøre feil, og i hvert fall ikke fortelle det til noen, forteller hun.
Får ikke vite om erstatning
Olav Spigset er professor og overlege ved St. Olavs Hospital og en av personene bak den omtalte undersøkelsen. Han ble ikke så veldig overrasket over den lave andelen pasientvarslere.
– Nei, andre undersøkelser har vist det samme. Men vi ble overrasket over et annet aspekt, at bare én prosent informerte pasienten om Norsk Pasientskadeerstatning, sier Spigset.
Ikke alle feilmedisineringer kan skade pasienten, det kan for eksempel være snakk om å få en litt for svak hodepinetablett. Samtidig viser undersøkelsen fra Trondheim at det også kan være tilfeller hvor legen regner feil og ti- eller hundredobler dosene.
– Jeg vet ikke hvorfor det er så få som sier ifra til pasientene sine, men det kan jo være at man ikke vil innrømme feil, eller unngå å skremme pasienten, sier Spigset.
Han tror også tallene egentlig kan være enda dystrere.
– Legen kan synes at feilen er så banal at man ikke trenger å rapportere det inn. Vi vil selvfølgelig at alle feil og nestenfeil skal rapporteres, forteller han.
Etterlyser instrukser
Olaug Villanger etterlyser tydeligere instrukser fra sykehusene for å komme manglende varsling til livs.
– Man må ha tydelige retningslinjer, alt kan ikke være en individuell vurdering fra legen. Og så er det viktig at innrapportering av feil blir brukt aktivt, så man lærer av feilene, påpeker hun.
Her får hun støtte fra Arne Refsum i Legeforeningen.
– Sykehusene må lage mye klarere retningslinjer, sier han.
Refsum tror i likhet med Olaug Villanger at det kan være tøft for leger og sykepleiere å innrømme feil.
– Når helsepersonell gjør feil, tar de det forferdelig tungt, og mange opplever en følelse av utstøtelse fra kollegaer, sier han.
Olaug Villanger etterlyser mer støtte for at det er lov til å gjøre feil.
– Den kollegiale støtten kan være for dårlig. Åpenhet og innrømmelse burde utløse støtte, ikke negativitet, mener hun.
Øystein Flesland er leder av Nasjonal enhet for pasientsikkerhet og advarer mot følgene av manglende pasientvarsling.
– Hvis man ikke lærer av små feil, vil det til slutt skje en stor feil.
En undersøkelse Helsetilsynet gjorde i 2002, viste at mellom 500 og 1.000 nordmenn dør som følge av feilmedisinering hvert år.






