Dagsavisen.no / Innenriks /
Ber LO velge tid framfor penger 1 kommentar
LO må gjøre mer for å redde klima og miljø, mener tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Foto: Vidar Ruud/ANB
– Ved tariffoppgjørene framover skulle jeg ønske at LO ville kreve mer fritid
i bytte mot økt kjøpekraft. Det er på lang sikt et av de mest effektive
svarene på klimakrisen, sier Gerd-Liv Valla.
– Skal vi redde klima og miljø kan vi ikke lenger ture fram som vi nå gjør i den rike delen av verden med stadig økt privat forbruk, slår hun fast.
Den tidligere LO-lederen har med karakteristisk glød gått inn i sin nye rolle som styremedlem i organisasjonen Framtiden i våre hender. Hun tar imot på terrassen i sin egen grønne lunge i kolonihagen Solvang med utsikt over Oslofjorden.
– Hvis alle på denne kloden skal forbruke like mye, bryter hele økosystemet sammen. Da blir vi alle tapere. Vi må innse at økt kjøpekraft til alle ikke er det eneste saliggjørende. Det må også få følger for fagbevegelsens tariffpolitikk, sier Gerd-Liv Valla.
Kinderegg
Hun er veldig opptatt av at lavere reallønnsvekst ikke må bli oppfattet som et ensidig offer fra de fagorganisertes side. Det må kobles til gevinsten som er mer tid og livskvalitet for den enkelte. Derfor håper hun LO ved neste korsvei kunne avstå fra reallønnstillegg til alle og i stedet kreve redusert arbeidstid. Hun ser for seg en fleksibel løsning, der den enkelte i størst mulig grad kan velge mellom sekstimersdag eller andre arbeidstidsreformer.
– Jeg mener dette er litt av et kinderegg: Vi gjør vårt for å redde klima og miljø, samtidig som vi bidrar til en mer rettferdig fordeling på kloden. Som bonus får vi realisert sekstimersdagen, til glede ikke minst for travle småbarnsfamilier, oppsummerer hun.
Krisens muligheter
– Ser du finanskrisen som en trussel eller mulighet for å få til en løsning på klimakrisen?
– Den burde jo være en mulighet. Finanssystemenes sammenbrudd har fått mange mennesker til å innse at vi ikke kan holde på som før. Men vi trenger politiske ledere som tør å benytte muligheten til å ta et skikkelig tak i utfordringene.
Valla er sterkt kritisk til at målet for alle de krisetiltakene og redningspakkene som regjeringene i mange land nå kommer med for å redde banker, finansinstitusjoner og store bedriftskonserner, ser ut til å være å få etterspørselen og forbruket tilbake til det «normale» igjen. Av samme grunn er rentenivået kjørt helt i bunn. Men det var jo nettopp denne politikken – med altfor lett tilgang på penger – som var en vesentlig årsak til finanskrisen. Derfor må vi ikke gjøre det til en del av løsningen, mener hun.
– Nå bør vi tenke betydelig større, med politiske grep som ser løsningen på klimakrisen, finanskrisen og matvarekrisen i sammenheng, understreker hun.
Skuffet over Jens
Gerd-Liv Valla er svært skuffet over Jens Stoltenbergs manglende klimasatsing.
– Jeg må si jeg skvatt da statsministeren brukte sin tale på LO-kongressen for kort tid siden til å skryte av at kjøpekraften har økt for hvert år under hans regjering. Hvor er det blitt av den store satsingen på klima og miljø, tenkte jeg. Det sa statsministeren knapt et ord om, sier hun.
Hun etterlyser politikere som tør å si at økt kjøpekraft for alle ikke lenger kan være det eneste saliggjørende i årene framover. Vi trenger politikere som har mot til å stille velgerne overfor et klart verdivalg mellom stadig økt privat forbruk og kamp mot klimaødeleggelsene, mener hun.
Likelønn og fattigdom
Gerd-Liv Valla skrev sin hovedfagsoppgave i statsvitenskap om kvinner og likelønn allerede i 1977. Da hun fikk sin første jobb i fagbevegelsen ti år senere var likelønnsspørsmålet fortsatt aktuelt. Og det er det den dag i dag.
– Jeg er veldig opptatt av at likelønnspotten som er foreslått av Likelønnskommisjonen må komme alle kvinneyrkene til gode. Ikke bare gruppene med lengst utdanning, men også de lavtlønte i for eksempel pleie, omsorg og renhold, sier hun og etterlyser motet i fagbevegelsen til å kreve en individuell lavlønnsgaranti.
Hun er fortsatt opprørt over at den rødgrønne regjeringen ennå ikke har oppfylt sitt løfte om å fjerne fattigdommen i Norge. Det kunne vært gjort for lengst, rett og slett ved å heve minimumssatsen for sosialstøtte til et anstendig nivå.
– Har du lagt Yssen-striden bak deg?
– En sånn sak kan du aldri legge helt bak deg, men jeg har ikke tenkt å bruke mer tid på den, sier Gerd-Liv Valla og tar et resolutt grep rundt ei tufse med ugras som har fått vokse vilt i kolonihagen. (ANB)





