Dagsavisen.no / Innenriks /

Rømmer til hvitere skoler 25 kommentarer

Hassan Ismail (til venstre), de to sønnene Roubleh og Ismael og mamma Laila Behi har valgt å la Ismael gå på Lambertseter skole i stedet for på Holmlia, på grunn av den faglige utviklingen til eldstesønnen. Foto: Anniken C. Mohr

En stadig mer etnisk og klassedelt hovedstad får mange til å søke barna sine til skoler utenfor de mest innvandringstette bydelene.

I et rekkehus på Holmlia i Oslo møter Dagsavisen familien Ismail, opprinnelig fra Somalia. Sønnen Ismael på 15 sogner til Holmlia skole, der 67 prosent av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn.

Ismael går nå i 10. trinn på Lambertseter, en skole med 35 prosent elever med minoritetsspråklig bakgrunn.

– Vi fant ut at det var best for Ismael å flytte på seg, sier pappa Hassan Ismail.

Familien er ikke den eneste som velger å flytte barna fra skoler med flertall innvandrere. I Oslo har 51 av 125 grunnskoler et flertall minoritetsspråklige elever.

Trengte utfordringer

– Ismael trengte nye faglige utfordringer. Læreren på Rosenholm skole,(med 79 prosent minoritetsspråklige elever) anbefalte oss å flytte han til en annen ungdomsskole enn Holmlia, sier far i familien.

Ismael selv var enig i at det var på tide å komme seg videre. Han tror det er bedre for ham å gå på Lambertseter enn på Holmlia, men vil nødig snakke nedsettende om Holmlia.

– Mine venner på Holmlia jobber, står på og er flinke på skolen. Det er ikke fordi Holmlia er for dårlig at jeg søkte meg bort. Jeg ville åpne øynene og lære å kjenne andre miljø.

– Ryktet til Holmlia er jo ikke noe videre. Det snakkes om for mange innvandrere og gjengproblemer og lignende. Det var riktig for Ismael å søke seg til et annet sted, fastslår faren, som forteller at familien søkte om flytting til en annen skole også for datteren, men fikk avslag.

Den vanskelige balansen

Også familien Baisteh Talbanpira fikk avslag da de søkte om å få føre over datteren Asal fra Holmlia skole til Karlsrud (26 prosent minoritetsspråklige elever) etter at Asal hadde blitt mobbet over lang tid.

– Jeg var annerledes enn mange av de andre elevene. Det ble vanskelig, sier Asal.

Foreldrene kommer fra Iran. Det har skapt konflikter om religion.

– For eksempel er det mange elever som tviler på om jeg er muslim, siden jeg ikke følger de samme reglene som andre. De spurte: «hvorfor faster du ikke?», sier Asal.

Familien tror den kulturelle miksen gjør det vanskelig å drive skole. Det faglige nivået synker når ressursene brukes andre steder.

– Vi ville at Asal skulle få oppleve et annet miljø. Det er ikke fordi det bor så mange utlendinger her, men på grunn av at så mange kulturer møtes. Det kan være bra, men her blir det litt for mye av det.

Familien vurderte å flytte, men har nå slått seg til ro. De trives på Holmlia.

– Men det finnes mange her som ikke ønsker å delta i samfunnet. Det gjør det vanskelig å drive skole, tror Ardshir Talbanpira.

– Kan man se for seg en løsning der barn fra innvandrertette bydeler busses til andre områder og vice versa?

– Kankskje det. Noe må gjøres.

Dårlig tallgrunnlag

Hvor mange som gjør som familiene Ismail og Baisteh Talbanpira, er ikke godt å si. Utdanningsetaten i Oslo, som har tall for det aller meste, mangler oversikt over hvor mange som bruker ordningen med fritt skolevalg. Det er den enkelte skole som fatter vedtak om hvem som skal få bytte skole. En ringerunde til rektorer i Oslo viser at antallet som flytter varierer kraftig.

På Hersleb skole (med 94 prosent minoritetsspråklige elever) i Oslo indre øst har 30 av 138 elever som skal begynne i 8. trinn søkt seg til andre skoler.

På Holmlia skole har åtte av rundt 130 elever søkt om å få bytte skole i år, for Gran skole (med 93 prosent minoritetsspråklige elever) har sju elever søkt seg fra skolen, mens 39 har søkt seg til den.

Mortensrud skole (med 97 prosent minoritetsspråklige elever) har ikke konkrete tall tilgjengelig, men rektor anslår at 40–50 elever flytter fra og til skolen årlig, men at antallet elever holder seg stabilt.

Ingen av rektorene kan gi tall om hvor mange av de som flytter til og fra skolene som har minoritetsspråklig bakgrunn.

– Det finnes nok dem som synes det er for mange minoritetsspråklige elever på skolen. At det også finnes foreldre med utenlandsk bakgrunn blant disse tror jeg er riktig, sier rektor Per Korsvik på Hersleb.

Korsvik understreker at frafallet fra skolen var større for noen år siden, og at Hersleb er en skole med et godt læringsmiljø. Men han er smått bekymret over at så mange flytter til andre skoler.

– Når folk konsekvent velger bort den eneste ungdomsskolen i en bydel, vil de svekke tilbudet på den skolen på sikt.