Dagsavisen.no / Innenriks /

Hjelp til å fjerne nettsjikane Skriv en kommentar

Skoleelevene Kajsa Normannseth (18) og Andreas Arntzen (18) er glade for at det snart vil opprettes et hjelpetiltak for de som opplever internettkrenkelser. Foto: Anniken C. Mohr

Snart vil du få hjelp til å slette uønskede opplysninger om deg på internett.
– Det er positivt, mener Andreas (18) og Kajsa (18).

Kajsa Normannseth (18) og Andreas Arntzen (18) er glade for at de ikke har uønsket informasjon om seg selv liggende på internett.

– Men ting havner veldig lett på internett. Det er ikke slik at folk spør om din bekreftelse før de legger ut bilder eller lignende, sier Andreas. Kajsa nikker samtykkende:

– Hvis man finner ut at det ligger noe der ute, er det greit å vite hvem man kan henvende seg til for å få hjelp til å få det bort, sier hun.

De er begge enige om at en hjelpeordning for de som opplever internettkrenkelser vil være et godt tiltak for publikum:

– Det gjør det lettere å få slettet informasjonen, når man vet hvem man kan dra til.

Hjelpeordning

Datatilsynet er i gang med å opprette en hjelpeordning for alle som ønsker å få fjernet informasjon de opplever som krenkende og sjikanerende.

– I en tid med så mye rart som ligger ute på internett, er det åpenbart behov for en slik ordning, sier Åste Skullerud, seniorrådgiver i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det er hennes departement som har gitt Datatilsynet i oppdrag å etablere en hjelpetjeneste for internettkrenkelser.

– Hva regnes som krenkende og sjikanerende?

– Det kan være typisk festbilder noen har tatt som det ikke er innmari kult å finne på internett neste dag, eller det kan være tekst som oppleves som krenkende på facebook, forklarer hun.

– Det kan være alt fra nakenbilder til resultatlisten over Birkebeinerløpet, forteller Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet.

Både Skullerud og Skåra gjør det klart at det er opp til hver enkelt å definere hva de opplever som krenkende:

– Du og jeg har forskjellig tålegrense. Hva man opplever som krenkende vil derfor variere fra person til person, sier Skullerud.

– Det er individuelt, hva man oppfatter som krenkende, men man vil få råd om hva man bør gjøre i hver enkelt situasjon, sier Skåra.

Andreas og Kajsa synes det er positivt at man selv får velge hva man opplever som krenkende:

– Det kan ligge bilder eller videoer på internett som ikke er ulovlige, men som man selv opplever som krenkende, sier Kajsa.

Forsvinner ikke

Hjelpeordningen skal gi folk råd og veiledning i hvordan de skal gå frem for å få fjernet den uønskede informasjonen.

– Kan man få fjernet Birkebeiner-resultatene?

– Man har ikke en umiddelbar rett til å få fjernet resultatlisten, men vi bistår vedkommende som føler seg krenket, og så kommer det an på situasjonen, sier Skåra.

– Det er viktig å vite at denne ordningen ikke vil bli et data- eller sensurpoliti. Hjelpeordningen vil ikke kunne ha muligheten til å tvinge noen til å fjerne opplysningene som oppleves som krenkende. De kan bare bistå med informasjon og veiledning, og så må annen myndighet følge opp, sier han.

Han gjør oppmerksom på at når informasjonen en gang er ute, så må man regne med at den ikke nødvendigvis forsvinner:

– Informasjonen kan spre seg. Den kan bli lastet ned på flere PC-er, og dukke opp igjen senere. Det er derfor viktig å reagere raskt, sier han.

Hvis man ikke får slettet informasjonen, kan man forsøke å begrense tilgangen til den:

– Man kan ta kontakt med de ulike søkemotorene, slik som Google, og spørre dem om de kan fjerne lenkene som dukker opp, forteller Skåra.

Andreas og Kajsa synes folk må ta litt ansvar selv også:

– Jeg føler at man må tenke seg om to ganger før man legger ut opplysninger om seg selv på internett. Særlig nå som det er så stor bevissthet om tematikken, sier Andreas.

– Men det er ikke alltid barn tenker over hva de legger ut, og da kan det hende de angrer på det senere. I slike situasjoner er det greit å vite hva man skal gjøre, før informasjonen sprer seg, sier Kajsa.