Dagsavisen.no / Innenriks /

Slekt følger slekters gang Skriv en kommentar

Anette Walmann viser vei i Oslo byarkivs enorme informasjonsjungel. Foto: Arne Ove Bergo

Slektsforskning har blitt en folkesport, og i morgen arrangerer Byarkivet i Oslo slektshistorisk dag. Kanskje du finner tipptippoldemoren din?

Hos Byarkivet i Oslo kan du finne personopplysninger, fotografier og mye annet spennende fra langt tilbake på 1600-tallet. I morgen kan du lære mer om hvordan du leter fram slektshistorien din.

Yrke og boligtype

Med rundt 17 000 hyllemeter informasjon kan det virke som å finne nåla i høystakken å finne akkurat din forfader. Men så vanskelig trenger det ikke å være.

– Det første foredraget i morgen er en innføring i slektsforskning, og passer godt for folk som ikke har prøvd det før, forteller Anette Walmann, spesialkonsulent hos Byarkivet i Oslo.

Byarkivet tilbyr alltid veiledning i hvordan du skal søke gjennom kildematerialet. Et fint sted å starte kan være i de kommunale folketellingene, som fra 1899 gir ganske detaljerte opplysninger om forfedrene våre.

– Fra 1899 kan du følge en person oppover årene. Du kan se hvor hun har bodd, hva slags jobb hun har hatt og hvordan hun har bodd, forklarer Walmann.

Altså kan du finne ut om tipptippoldemoren din bodde i Oslo, hvor hun bodde, på hvor mange rom, med hvem, om hun var gift, og hva hun jobbet som.

Legges ut på nett

– Vi har lagt ut noe på internett, i tillegg ligger det en del på digitalarkivet.no, men det er en møysommelig prosess, kan Walmann fortelle.

De er avhengige av dugnadsånd for å fortsette digitaliseringen av arkivene.

– Det gjøres litt etter litt av frivillige, blant annet folk fra foreningen «Databehandling i slektsforskning» (DIS). I løpet av året skal vi ha noe på nett, nærmere bestemt deler av folketellingen fra 1923, sier Walmann.

Leder i DIS, Torill Johnsen, er opptatt av at informasjonen kommer ut på internett.

– Det bidrar til å gjøre slektsforskning mer tilgjengelig. Etter hvert som ting kommer på nettet betyr det at slektsforskningen er åpen døgnet rundt, alle dager i uka.

Evigvarende hobby

Johnsen begynte tidlig å interessere seg for slektsforskning.

– Det begynte da jeg var ganske liten og spurte morfar om hvem alle hans fettere og kusiner var, erindrer hun.

Hun er ikke bare opptatt av å gå så langt tilbake i tid som mulig.

– Jeg har kartlagt en del bakover, men jeg er enda mer opptatt av nålevende familie. Jeg har funnet mange slektninger i USA, og noen av dem kommer faktisk på besøk nå i sommer, forteller Johnsen.

Johnsen har rådene klare til de som vil begynne med slektsforskning.

– Begynn med å snakke med folk. Snakk med foreldre, besteforeldre, fettere og tremenninger. Slik kan du finne ut av mye. De aller fleste har noen gamle album, en utfordring kan jo være å finne ut hvor og når bildene er tatt, og hvem alle på bildene er, foreslår hun.

Noe av det viktigste er å snakke med den eldre garde i familien.

– Når folk blir borte blir ofte informasjonen borte. Som sagt: snakk med familien din. Slektsforskning er en morsom, evigvarende hobby, sier Johnsen.