Dagsavisen.no / Innenriks /

Er for aktiv dødshjelp 2 kommentarer

Kari Vigeland, som er professor emeritus i psykologi, er glad for at stadig flere støtter aktiv dødshjelp. Foto: Anniken C. Mohr

Et flertall av befolkningen sier ja til aktiv dødshjelp. Særlig unge mennesker og velgere på høyresiden mener det bør tillates.

Det viser en meningsmåling utført av Synovate for Foreningen retten til en verdig død. Høyres og Fremskrittspartiets velgere er øverst på listen. Henholdsvis 77 og 78 prosent var helt eller delvis enig i at en dødende pasient, etter grundig overveielse, skal kunne få utskrevet en dødelig dose medisin av sin lege som vedkommende selv kan ta for å unngå store lidelser. 70 prosent av Aps og SVs velgere er for dette.

Kun ti prosent av Kristelig Folkepartis velgere er for aktiv dødshjelp. I den yngre delen av befolkningen er oppslutningen større enn blant de eldre. Det er nesten dobbelt så mange på Østlandet som på Vestlandet som støtter dødshjelp.

Et klart flertall av befolkningen støtter også at legen skal kunne sette en dødelig injeksjon, hvis pasienten er for svak til å gjøre det selv.

Unge mest for

Kari Vigeland, er professor emeritus i psykologi og styremedlem i Foreningen retten til en verdig død. – Stadig flere støtter aktiv dødshjelp. At det er større oppslutning blant den yngre delen av befolkningen, henger nok sammen med at det er flere religiøse i den eldre delen av befolkningen, sier Vigeland som synes det er svært positivt at sterke krefter i ungdomspartier som FrpU og Unge Høyre går inn for aktiv dødhjelp. Unge Venstre har programfestet det.

– Hvorfor er det flere på høyresiden som støtter aktiv dødshjelp?

– Jeg tror det kommer av det er her du finner de med liberalistiske holdninger. De ønsker selvbestemmelse over personlige anliggender som å ta den endelige avgjørelsen over eget liv, sier Kari Vigeland og viser til at fylkeslaget av Hedmark Høyre sier ja til aktiv dødshjelp.

Straffeloven skal revideres. 28. mai behandles loven i Lagtinget.

– Jeg synes partiene bør fristille sine representanter i denne saken, sier Vigeland som er misfornøyd med at det ikke legges opp til at dødshjelp eller legeassistert selvmord blir legalisert.

Etisk vanskelig

– Aktiv dødshjelp er i strid med Legeforeningens etiske regelverk. Å aktivt bidra til at en pasient dør, bryter med vår rolle som lege. Et viktig moment er at pasienter i en sårbar situasjon kan få svekket tillit til legene dersom dette blir en av våre oppgaver, sier Trond Markestad.

Markestad er leder i Legeforeningens etikkråd. Han frykter at pasienter som er i en eksistensiell krise vil be om legeassistert selvmord.

– Undersøkelser fra Oregon i USA viser at smerte ligger langt nede på listen over grunner til å be om hjelp til å dø. Istedet viser det seg at de som ber om det, føler seg overflødige, ensomme og til byrde.

– Leger skal vurdere hva som er aktverdige grunner. Men jeg skjønner ikke hvordan leger skal kunne avgjøre hva som er den egentlige grunnen til at et menneske vil avslutte livet – at de er en belastning for andre eller at de har smerter.

Markestad synes ordet «verdig død» i forbindelse med legeassistert selvmord er problematisk.

– Skal det være slik i samfunnet, at det er uverdig å være hjelpeløs? Hvordan man tar hånd om de som er hjelpeløse, er en pekepinn på samfunnets etiske standard.