Dagsavisen.no / Innenriks /
Varsler hardere fronter 16 kommentarer
Det er lite snakk om polakker og litauere, mens muslimene har måttet ta hele støyten for storsamfunnets frustrasjoner og betenkeligheter. Det bildet kan endres framover, tror sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. Foto: Anniken C. Mohr
Det er sannsynlig at økt ledighet vil føre til spissere albuer mellom nordmenn
og arbeidsinnvandrere, tror ledende forskere. Polakker og litauere blir
landets nye skyteskive.
«Britisk arbeid til britiske arbeidere».
Dette var slagordet på plakatene til arbeiderne ved Lindsey-raffineriet i Storbritannia i vinter på grunn av en beslutning om å hente inn italiensk og portugisiske arbeidere til et byggeprosjekt.
Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo, tror det kan bli hardere fronter også mellom nordmenn og utenlandske arbeidstakere.
– Det er åpenbart sannsynlig at det blir økt konkurranse på arbeidsmarkedet, og ut fra historien er det ikke urealistisk at det vil skape en tilspisset kamp mellom nordmenn og innvandrere med EU-pass, sier Eriksen til Dagsavisen.
Avlaster muslimene
Norge har vært og er fortsatt attraktivt for utenlandske arbeidstakere, men nå stiger ledigheten på grunn av den økonomiske krisen og det bidrar til et tøffere arbeidsmarked.
Over 70.000 personer er nå helt arbeidsløse, og mer enn 100.000 nordmenn vil stå uten arbeid innen utgangen av året.
Europas fagforeningsboss John Monks uttalte til Dagsavisen i februar at han tror nasjonalismen vil øke i Europa. Han pekte på at verden ikke bare er vitne til en økonomisk krise, men også en sosial og politisk krise.
– De nye arbeidsinnvandrere kan bli synlige på en helt annen måte enn før, i form av stigmatiserende utsagn. Det er lite snakk om polakker og litauere, mens muslimene har måttet ta hele støyten for storsamfunnets frustrasjoner og betenkeligheter. Det bildet kan endres framover, sier Thomas Hylland Eriksen og trekker fram følgende scenario:
– Det første som kan komme er holdningen «ikke kom og ta arbeidsplassene våre». I neste fase vil man oppdage at det er noe galt med kulturen deres, akkurat som man knytter tvangsekteskap til muslimer.
Dette handler mer om gruppebasert kamp om knappe ressurser enn nasjonalistiske holdninger, mener han.
Toleranse
Svein Blom i Statistisk sentralbyrå (SSB) forsker på nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring. Han spår mindre toleranse overfor innvandrere framover.
– Toleransen øker når det er gode tider, og jeg forventer at noe av sjenerøsiteten og velviljen synker nå som vi går mot dårligere tider. I tillegg så vet vi at folk flest ikke skiller mellom arbeidsinnvandrere og innvandrere generelt, sier Blom.
Forsker Line Eldring ved Fafo mener det er viktig å være oppmerksom på en økende grad av nasjonalistiske holdninger i Norge.
– I flere år har vi trengt utenlandsk arbeidskraft, men nå er det kamp om arbeid. Polakker som underbyr arbeidskraften for en billig penge vil bli mer uglesett, tror Eldring.
Krever tydelighet
Det er en fare for at tradisjonelle tenkemåter som «nå kommer det noen og tar arbeidet fra oss» vil dukke opp når konkurransen om arbeidsplasser hardner til, mener leder Arve Bakke i Fellesforbundet.
– Derfor er det viktig at organisasjonene i arbeidslivet er veldig tydelig på at alle skal behandles likt, uavhengig om de kommer fra Polen eller Norge. Arbeidskraft er ikke noe en skal skalte og valte med, sier Bakke.
Førstesekretær Ellen Stensrud i LO understreker at fagbevegelsens holdninger til arbeidsinnvandring er den samme, i gode som i dårlige tider.
– Det finnes helt sikkert noen blant våre medlemmer, i likhet med den øvrige befolkningen, som synes det er gærent at i et trangt arbeidsmarked så får utenlandske jobben. Men tross vanskelige tider med oppsigelser og permitteringer så skal folk behandles likt ut fra det regelverket vi har. LO håper inderlig ikke at det skjer en tilspissing mellom nordmenn og arbeidsinnvandrerne, sier Stensrud.





