Dagsavisen.no / Innenriks /
Hijabbrenning satte sinnene i kok 8 kommentarer
Sara Azmeh Rasmussen ignorerte både skjellsord og snøballer. Hijaben fikk brenne helt opp. Hun sammenligner handlingen med 70-tallets brenning av brystholdere. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix
– La meg tenne en flamme for likhet, frihet, kjærlighet og fred. Med disse
ordene satte Sara Azmeh Rasmussen fyr på hijaben sin, og ble møtt med en
skur av snøballer.
8. mars-arrangementet på Youngstorget i Oslo, avdekket med all mulig tydelighet at det ikke finnes noe enkelt svar på hijabspørsmålet. For mens noen kvinner reagerte med raseri på hijabbrenningen, ropte andre taktfast «frihet» og jublet mens flammene fortærte hodeplagget.
– Frontene er steilere enn jeg trodde, sier Ane Stø i 8. mars-komiteen.
Munnhoggeri
– Ved å brenne et slør vil jeg protestere mot kodene som ligger lagret i dette plagget, uttalte Sara Azmeh Rasmussen til Aftenposten lørdag.
Rasmussen kom til Norge fra Syria for 13 år siden. I dag er den lesbiske tobarnsmoren en aktiv skribent og samfunnsdebattant. Gjentatte ganger har hun kommet med harde utfall mot den behandlingen muslimske kvinner og homofile blir utsatt for.
Men allerede før Rasmussen fant fram flasken med tennvæske i går ettermiddag, var stemningen amper på deler av Youngstorget. En gruppe unge muslimske kvinner iført hijab, havnet i høylytt krangel med representanter for Organisasjonen mot kvinnediskriminering i Iran, som hadde hengt opp plakater som blant annet forkynte «Nei til hijab». Først etter at politiet gikk mellom, roet gemyttene seg noe.
Ikke overrasket
Da den offisielle delen av programmet var over, gikk Rasmussen til aksjon, omringet av journalister i et hjørne av Youngstorget.
– Hun skal nå sette fyr på en hijab med godkjenning av 8. mars-komiteen, gjallet det over høyttaleranlegget.
Dette førte til at også etnisk norske kvinner reagerte med raseri.
– Hvem er det som har godkjent dette? Jeg blir så sint, ropte av dem mens våte snøfiller dalte ned.
Langt fra all snøen fikk ligge i fred. Først kom det en enslig snøball og så etter hvert stadig nye. Enkelte kastet også snø fra Møllergata og ned på Rasmussen. Selv om hun ble truffet flere ganger, lot hun seg ikke affisere av det. Heller ikke en vrang kork på flasken med tennvæske, en sigarettenner som måtte byttes ut, og en hijab som bare motvillig lot seg antenne, stanset Rasmussen. Til slutt slo flammene opp.
– At jeg fikk snøball i hodet og at mange hylte var ikke overraskende. Jeg var forberedt på mye verre ting, sier Rasmussen til NTB.
Både for og imot
Selv om snøballene suste uhindret gjennom luften, mener Stø at sikkerheten var godt nok ivaretatt.
– Det gikk jo helt fint, men det er klart at når man stiller seg opp og brenner en hijab, må man regne med at noen blir sinte. Vi hadde da også åpnet for at både tilhengere og motstandere kunne komme og markere sitt standpunkt. Mange tok kontakt med oss i forkant og lurte på om de kunne ha med egne paroler, og i grunnen var det fritt fram, forteller Stø.
– Hva sier dette om kvinnebevegelsens syn på hijab?
– 8. mars-komiteen har ikke noe syn på hijab, svarer Stø.
– Kvinnegruppa Ottar har som organisasjon heller ikke noe standpunkt til hijab. Men vi er imot alle kulturelle former for kvinneundertrykking.
Bare begynnelsen
– Dermed ser vi ingen prinsipiell forskjell på hijab og det at etnisk norske kvinner skifter etternavn når de gifter seg, fortsetter Stø.
– Samtidig er vi også imot undertrykking av de undertrykte. Følgelig er vi også imot at de som bruker hijab skal få et yrkesforbud.
Slik Stø oppfatter situasjonen i kvinnebevegelsen avhenger synet på hijab om man først og fremst ser på seg selv som antirasist eller feminist.
– Det som skjedde på Youngstorget er rett og slett begynnelsen på hijabdiskusjonen. Jeg er fornøyd med den høye temperaturen i engasjementet. Samtidig er ikke hijab et kjernepunkt for kvinnebevegelsen, understreker Stø.
