Dagsavisen.no / Innenriks /

Knuser innvandrermyten 13 kommentarer

Hatice Elmacioglu (40) og Aisha Ahmed (19) er bystyrepolitikere i Drammen og håper å motivere flere minoritetskvinner til å gjøre det samme. Foto: Arne Ove Bergo

Innvandrerkvinner deltar på flere samfunnsområder i like stor eller større grad som resten av befolkningen. Stikk i strid med bildet av undertrykte innvandrerkvinner.

Lokalpolitikerne Aisha Ahmed (19) og Hatice Elmacioglu (40) i Drammen er blant de mange kvinnene med innvandrerbakgrunn som kapret plass i landets kommunestyrer sist valg. Dermed har de bidratt til at innvandrerkvinner og innvandrermenn i lokalpolitikken er mye mer likestilt enn resten av befolkningen.

Mens kvinnene utgjør hele 46 prosent av innvandrerrepresentantene i kommunestyrene, er andelen kvinner kun 38 prosent blant alle kommunestyrerepresentantene. I Drammen ble det valgt inn 12 ikke-vestlige representanter i bystyret i 2007, det var flest i landet. Ønsket om å påvirke driver norskpakistanske Ahmed og norsktyrkiske Elmacioglu.

– Jeg er alenemor for tre barn og så at det var store mangler i skolen. Jeg bestemte meg for å bli med i politikken og kom opp fra 20. til 8. plass på Høyres liste ved aktivt å skaffe stemmer, sier Elmacioglu.

Ahmed har vært aktiv i Arbeiderpartiet siden hun var 15 år og får høre at hun er en rollemodell for unge jenter.

Deltar aktivt

– Det er viktig å delta i debatten. Jeg tror det kan motivere og engasjere andre minoritetskvinner til å gjøre det samme.

Rapporten «Innvandrere og kommunestyrevalget 2007» fra Statistisk sentralbyrå viser også at innvandrerkvinnene i snitt oftere stemmer i valg enn innvandrermenn. Rådgiver Vebjørn Aalandslid i Statistisk sentralbyrå påpeker at det er store forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene, men mener funnene er interessante.

– Dette stemmer dårlig med bildet av den undertrykte innvandrerkvinnen som ofte framstilles, sier han.

Og det er ikke bare i lokalpolitikken minoritetskvinnene skiller seg positivt ut: Kvinner med innvandrerbakgrunn eier nesten like ofte som norske kvinner sin egen bedrift, de fullfører oftere videregående skole enn innvandrergutter, tar oftere høyere utdanning sammenlignet med hele resten av befolkningen og de deltar på og består langt oftere norskkurs enn innvandrermenn.

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås mener dette tydelig viser hvor store ressurser som finnes blant innvandrerkvinnene i Norge.

– Disse tallene gir en sårt tiltrengt nyansering av bildet som ofte skapes av undertrykte innvandrerkvinner som lever på siden av det norske samfunnet. Fakta viser at det finnes mange ressurssterke kvinner som deltar aktivt i samfunnet, sier hun.

Fordommer

Hatice Elmacioglu og Aisha Ahmed jobber for å inkludere og sosialisere minoritetskvinner. Ahmed leder Pakistansk kvinneorganisasjon i Drammen og Elmacioglu er kvinneansvarlig i den tyrkiske landsforeningen og arrangerer jevnlig kvinnefester i Drammen. Festene er åpne for alle, men norske kvinner kommer sjelden.

– Jeg er bekymret for norske kvinner. Jeg tror de er så opptatt av egne liv at de ikke engasjerer seg i det som skjer utenfor, sier hun.

Også kvinnesaksbevegelsen er denne uken blitt beskyldt for å svikte minoritetskvinnene. Ahmed er enig.

– Hvorfor skriker ikke kvinnebevegelsen opp for at minoritetskvinner ikke får jobb. Det er lett å skylde på kultur og ulike verdier og det fører i enkelte tilfeller til at minoritetskvinner ikke blir tatt på alvor, mener hun. Høyrekvinnen Elmacioglu er bastant uenig.

– Jeg ville inn i politikken og nå er jeg der. Det finnes muligheter, men man må kjempe for det, sier hun.

Forrige uke inviterte Elmacioglu varaordfører i Drammen og Frp-mann, Freddy Hoffmann hjem til seg så han kunne lære mer om ikke-vestlig kultur.

– Vi må bekjempe fordommer. Jeg fikk skryt av Hoffmann for at jeg er en god rollemodell, sier hun.