Dagsavisen.no / Innenriks /
Snikslemifiseringen 65 kommentarer
Hvis jeg sier islam, hva tenker du da?
Kommentar
Hege Ulstein
Hege Ulstein er kommentator i Dagsavisen
Flertall mener radikal islam er et problem i Norge
En av fire spurte i en ny måling mener at radikal islam utgjør en reell terrortrussel mot Norge.
«Er det ikke deilig å ha noen
å hate?»
(Raga Rockers)
En løgn blir ikke sann selv om den gjentas, igjen og igjen. Sies det. Det er ikke riktig. Smak på denne setningen: «Islam handler om terrorisme, kvinneundertrykking og ekstremisme». Setningen er en løgn. Men så mange ganger har vi hørt slike påstander nå, at den er blitt en kollektiv sannhet. En virkelighet som påvirker våre lovgivere, vårt politi og vår offentlige samtale.
Koblingene dukker opp hele tida, hver dag, i en jevn strøm: Islamsk terrorisme. muslimske ekstremister. Igjen og igjen: Islam er farlig. Muslimer er skumle.
Hva så med denne setningen: «Islam handler om nestekjærlighet, toleranse og solidaritet». Det høres ut som et dårlig forsøk på ironi, ikke sant? Men det er en helt sann setning. Ordene islam og muslim er avledet av det arabiske Sin-Lam-Mim. Det betyr ikke «nå kommer jeg og tar deg». Det betyr «trygghet, fred». Islams budskap er ikke hat og ødeleggelse. Koranen forbyr drap.
Okei, muslimenes hellige bok er neppe skrevet av rødstrømper. Men det er søren ikke Bibelen, heller.
Islam og kristendom er ganske like religioner. Begge tror på én gud, begge har opprinnelse i Midtøsten, begge er misjonerende. Det gir ikke noen mening å påstå at toleranse og nestekjærlighet er eksklusivt kristne, humanistiske eller vestlige verdier, like lite som det gir noen mening å si at undertrykkelse og hat er typiske arabiske eller islamske verdier. Det er eksempler på at både kristne og muslimer undertrykker og hater, og det er eksempler på at både kristne og muslimer elsker sin neste.
Menn som diskriminerer seksuelle minoriteter og undertrykker kvinner er slemme og sneversynte, enten de heter Finn Jarle Sæle eller Raed Hleihel. Menn som starter kriger på grunn av religion er farlige og kyniske, enten de heter George W. Bush eller Osama bin Laden.
Alt dette er egentlig selvfølgeligheter. De burde ikke være nødvendig å påpeke i det hele tatt. Det er trist at behovet likevel melder seg. Synet på muslimer er i ferd med å bli totalt degenerert. Det gjelder ikke bare på ytterste høyre fløy, det skjer rund baut.
Da The Cure debuterte med singelen «Killing an Arab» i 1978 utløste det et – høyst ufortjent – ramaskrik. Låta handlet egentlig om en bok av Albert Camus, men bandet ble skjelt ut som rasister.
30 år etterpå blir det ansett som en potensielt ødeleggende belastning at en amerikansk presidentkandidat har Hussein som mellomnavn. En av de verste drittpakkene som ble sendt Barack Obamas vei under valgkampen var avsløringen av at han hadde gått på muslimsk skole og til og med iført seg «muslimske» klær.
Her i Norge rapporteres det om muslimer som ikke tør be åpenlyst, eller som holder religionen sin hemmelig på arbeidsplassen for å slippe utfrysing og mobbing. Mens jeg sitter og skriver dette, hører jeg på en lydfil fra nettet med det muslimske bønneropet. «Jeg bør nok ikke ringe til Økokrim mens du hører på det der, for da får vi vel PST på nakken,» spøker kollegaen min.
Akkurat i det vi slapp skaphomsene fri, er vi i gang med lage skapmuslimer.
I boka «Islamisten», nyss utkommet på norsk, forklarer Ed Hussain hvorfor han ble med i en radikal islamistbevegelse – og hvorfor han forlot den. «Jeg hadde fullstendig forvekslet islam med islamismen – for meg hadde det vært én og samme sak,» er hans presise oppsummering av den villfarelsen som råket ham. Å forveksle en fredsæl religion med aggressiv fundamentalisme, det er fali‘, det.
Det morsomme – i den grad det finnes noe morsomt med islamisme – er at disse muslimske fanatikerne deler denne vrangforestillingen med de ivrigste, kristne korsfarerne og muslimhaterne. De ser heller ingen forskjell på islam og islamisme. Det som er i ferd med å skje med oss alle nå – og dette er ikke morsomt – er at denne koblingen lister seg inn i bevisstheten vår og føles mer og mer naturlig og sann for hver time som går.
Det er ikke snikislamifiseringen som er farlig, Siv Jensen. Det er snikslemifiseringen av islam.
