Dagsavisen.no / Innenriks /

– SV-skolen har spilt falitt 2 kommentarer

Mjøndalen skole driver undervisning i klasserom, med gode resultater, skrev Dagsavisen lørdag. Foto: Ivan Tostrup

Venstresidas drøm om en åpen skole med eleven i sentrum har tapt i møtet med virkeligheten, mener skoleforskere.

Åpne klasserom, aldersblandede grupper, stasjonsundervisning og gruppeinndeling ut fra faglig nivå går utover elevens læring og bidrar til å sementere sosiale forskjeller, skrev Dagsavisen lørdag, basert på en undersøkelse av Høgskolen i Hedmark (HiHM). Det viser at venstresidas skoleprosjekt har spilt falitt, hevder skolenestor Alfred Oftedal Telhaug.

– Undersøkelsen slår ettertrykkelig fast at den radikale frigjøringspedagogien, som først og fremst har tilhengere i SV, ikke fungerer i skolen idag, sier Telhaug.

For mye frihet

Når Telhaug snakker om venstresidas skoleprosjekt, mener han en pedagogikk som satte eleven og hans indre motivasjon i sentrum. Han kaller den «SV-skolen», uten å legge i det at SV alene er ansvarlig for prosjektet.

– Karakterer, disiplin og andre ytre virkemidler ble tatt ut av skolen rundt 1970. Jeg tror at man i denne tenkingen overvurderte elevenes indre motivasjon for læring. Det er tross alt snakk om barn, sier Telhaug.

Dette skolesynet utrykkes gjennom slagordet «ansvar for egen læring».

– Men elevene må ha en sterk og ryddig lærer. De må se på læreren som en hjelpende hånd, som for å hjelpe tvinger dem til å streve seg gjennom gangetabellen, sier Telhaug.

Han er ikke overrasket over at åpne klasserom er uheldig for elevens læring.

– Åpne klasserom går på bekostning av strukturen og overlater elevene til seg selv og til individuelt arbeid, sier han.

Læreravhengig

Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, er ikke uten videre enig i at åpne klasserom er et problem.

– Andre undersøkelser viser at åpne klasserom fungerer bra. Det er ikke klasserommet i seg, men lærerens kontroll over formatet hun underviser i, som avgjør, sier Haug.

Han forteller at åpne løsninger stiller store krav til personalet.

– Lærerkompetansen blir veldig viktig i skoler som går for åpnere løsninger. Sånn sett kan man vel si at det er lettere å få til god undervisning i den tradisjonelle skolen.

Ikke seier for høyresida

Haug vil på ingen måte hevde skolens problemer betyr at høyresidas skolefilosofi har vunnet over venstresidas.

– Nei. Vi forlot høyresidas skole på slutten av 1960-tallet fordi den ikke var et godt sted å være for elevene. Så kan man si at venstresidas skole gikk for langt i motsatt retning – at friheten og troen på elevenes egenmotivasjon ble for stor.

– Og løsninga er?

– Det hadde vært bra om de to kunne møtes på midten. Frihet for elevene er bra, men det må finnes klare regler. Det er mulig å ha orden i sitt hus uten kadaverdisiplin, sier Haug.

– Så høyresida kan ikke glede seg over at venstresidas skole har spilt falitt?

– Nei, men de kan jo være fornøyd med at den mest radikale skolepolitikken har vist seg å ikke fungere særlig bra.

På vei mot sentrum

Heller ikke Telhaug gir høyresida seieren i den ideologiske kampen om skolen.

– Det var problemer også i den gamle, tradisjonelle skolen som høyresida forfekter. Jeg tror dessuten at elevene har lært mye om arbeid i grupper og samarbeid i SV-skolen, sier han.

Telhaug ser likevel den ferske stortingsmeldingen om lærerutdanningen som et uttrykk for at SV tar et skritt mot det som tradisjonelt er partiet Høyres skolepolitikk.

– SV legger større vekt på det faglige og på den tydelige læreren enn før.

Haug er delvis enig:

– Jeg tolker lærermeldingen og andre signal fra regjeringen i en retning der man i større grad ønsker å gå «midt i veien». Det er en erkjennelse av at tydelige voksne med høy pedagogisk og faglig kompetanse er avgjørande for kvaliteten i skolen, samtidig som man ønsker å opprettholde det høye trivselsnivået, sier Peder Haug.