Dagsavisen.no / Innenriks /

Stryk til den moderne skolen 4 kommentarer

Lærer Gro Iren Gulbrandsen har elevenes oppmerksomhet i mattetimen i klasse 4c på Mjøndalen skole. Foto: Ivan Tostrup

Den nye skolen som har oppløst den tradisjonelle klassen, er direkte skadelig for mange elever. Skolen er mer avgjørende for om elevene lykkes, enn man hittil har trodd.

Se også: Slik jobber en suksesskole

Det er skolen, og ikke foreldrenes bakgrunn og status, som avgjør om barna lykkes i skolen - stikk i strid med det som lenge har vært en vedtatt sannhet. Det er ett av flere oppsiktsvekkende funn i en ny, norsk forskningsrapport som avdekker forskjellen på en god og en dårlig skole.

Klar sammenheng

– Det er en klar sammenheng mellom hvordan skolehverdagen organiseres og gjennomføres, og elevenes atferdsproblemer og skoleprestasjoner, sier skoleforsker og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark (HiHM).

Han har ledet forskningsarbeidet som viser at gode skoler kompenserer for elevenes familiebakgrunn, slik at de presterer på nivå med elever med mer ressurssterke foreldre. Men det er ikke bare prestasjonene i norsk, matte og engelsk som avgjøres i klasserommet – også omfanget av atferdsproblemer og ADHD-diagnoser bestemmes av om barnet ditt går på en god eller dårlig skole.

– Skadelig skole

Ifølge Nordahl er funnene langt på vei en slakt av moderne undervisningsformer med aldersblandede grupper, stasjonsundervisning og gruppeinndeling ut fra faglig nivå. Mangel på tilhørighet og struktur i stabile omgivelser gjør elevene urolige og utrygge. Konsekvensen er at elevene lærer mindre og får større sosiale problemer.

– Vi møtte 6-åringer på vandring, som ikke ante hvor de skulle til time og spurte «Hvem skal ha meg da?», forteller Nordahl, som har ledet forskningen som baserer seg på datamateriale fra 78 skoler, der intervju og observasjon i klasserom har vært to av arbeidsmetodene.

Den erfarne skoleforskeren medgir at han er overrasket over funnene.

– Vi har nå data som viser at mange skoler er direkte skadelig for noen elevgrupper. I praksis er dette et skoleeksperiment ungene betaler en høy pris for, fastslår professor Thomas Nordahl.

Hvor stort omfang den nye organiseringen har, er det ingen som vet,

Derimot er tallenes tale klar: A- og B-skolen lever i beste velgående i dagens skole-Norge.

Skolen spillter barna

FLERE DIAGNOSER: I de gode skolene har maksimalt fem prosent av elevene ADHD-diagnose eller atferdsproblemer. I de dårlige skolene er andelen det dobbelte - altså ti prosent.

DÅRLIGERE RESULTATER: Elever på de dårlige skolene, presterer jevnt over svakere både i norsk, matte og engelsk på de nasjonale prøvene, enn elever på de gode skolene.

MER SPESIALUNDERVISNING: Tre ganger så mange elever får merkelappen «vanskelig» klistret på seg på de dårlige skolene, sammenlignet med de gode. Dette gjenspeiles i bruken av spesialundervisning. På B-skolene får 11 prosent av elevene spesialundervisning, mot bare fire prosent i A-skolen.

Stemples uten grunn

At forskjellene er så store til tross for at skolene og elevgruppene er ganske like, både når det gjelder skoletype, skolestørrelse, andelen minoritetsspråklige og foreldrebakgrunn, er alarmerende mener Nordahl.

– Konsekvensen er at mange elever stemples som vanskelige fordi kvaliteten på undervisningen og skolens organisering er for dårlig, sier Thomas Nordahl.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin, synes det er positivt at lærerrollens viktighet understrekes av at skolen kan utjevne sosiale forskjeller. Men han tror ikke uten videre at skolen kan løsrives fra den sosiale bakgrunnen til elevene.

– Elevene er i skolen bare deler av dagen. Det som skjer utenfor skolen påvirker også, sier Aahlin.

Han tror stuktur er viktig for læring.

– Man trenger trygghet og struktur for å lære. Og det kan bety at klasserommet fungerer godt for læring, som undersøkelsen viser, sier Per Aahlin.