Dagsavisen.no / Innenriks /

Ingenting avgjort om ny hatparagraf 6 kommentarer

Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Den endelige utformingen av hatparagrafen kommer ikke før i 2011, ifølge statsminister Jens Stoltenberg (Ap). – Det vi gjør nå er å fjerne blasfemiparagrafen, sier han.

Statsminister Jens Stoltenberg hevder det offentlige ordskiftet om presiseringen av straffelovens paragraf 135a – som gir personer vern mot krenkende ytringer om blant annet religion, hudfarge og seksuell legning – er basert på en rekke misforståelser. Han framholdt på en pressekonferanse i ettermiddag at ytringsfriheten vil komme styrket ut av lovprosessen.

– Det eneste Stortinget skal stemme over i 2009, er forslaget om å fjerne blasfemiparagrafen. Det er jeg for, og det vil styrke ytringsfriheten, sa han.

Inviterer til debatt

– Så inviterer vi nå til debatt om hvordan vi kan presisere den eksisterende hatparagrafen i straffeloven, slik at vi overholder våre folkerettslige forpliktelser. Dette skal underlegges vanlig lovarbeid, med debatt og høringer, før Stortinget skal ta endelig stilling til den nye straffeloven. Det kommer trolig til å skje i 2011, sa han.

Uttalelsene står i kontrast til inntrykket Sp-leder Liv Signe Navarsete har gitt om at Arbeiderpartiet er «tvunget i kne» ved å akseptere at hatparagrafen også skal omfatte «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn».

Kirken sier nei

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke støtter regjeringens forslag om å fjerne den nåværende blasfemiparagrafen.

Kirken tar imidlertid avstand fra forslaget om å erstatte den med å utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn.

– Religionskritikk og kritikk av religiøse autoriteter har vært, og er, svært viktig for utviklingen av et demokratisk og åpent samfunn. I et slikt samfunn diskuterer man grensesetting og løser konflikter og uenighet gjennom offentlig debatt. Som troende mennesker i et pluralistisk samfunn har vi alt å vinne på kritisk og saklig meningsutveksling om livssyn og religion, også vår egen, heter det i en uttalelse fra Mellomkirkelig råd.

Rådet tar avstand fra grove, usaklige og hatefulle krenkelser av religioner og tronende mennesker, men mener at motytringer og debatt er den beste måten å motvirke slike krenkelser på.

Videre heter det at ideer, tanker eller religioner ikke trenger rettslig beskyttelse.

– Derfor er det en demokratisk ansvarsfraskrivelse å gi religioner et spesielt lovvern, enten det er i form av en sovende eller ny paragraf. Ikke-akseptable ytringer mot mennesker må fanges opp gjennom de begrensninger som ligger i forvaltningen av den generelle ytringsfriheten, mener Mellomkirkelig råd.