Lekser øker forskjeller, viser forskning. Tollak Braaten (14) og moren Torill er tilhengere av lekser, men oppgavene må være gode. - Jeg har forstått at dét varierer mellom skolene, sier Torill Braaten. Foto: Erik Norrud

Nå er det bevist: Lekser gjør de svakeste elevene fra de ikke fullt så pent møblerte hjemmene til skoletapere.

Han er flink på skolen, Tollak Braaten (14). Men det forhindrer ikke at mamma Torill Braaten bruker mye tid på å hjelpe ham med leksene.

– Jeg får innsikt i hverdagen på skolen, som er viktig del av livet hans, sier hun.

Tollak har en mor som kan hjelpe til, som har tid og ressurser. Så heldige er ikke alle elevene i norsk skole. Nå slår en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fast at hjemmelekser øker faglige og sosiale forskjeller mellom barn med velutdannede, ressurssterke foreldre og dem som ikke kan bidra i samme grad.

– Vi må ta en grundig debatt om leksebruken i skolen, sier tidligere høyskolelektor Elisabeth Lundervold Sørdal, som har skrevet masteroppgave om lekser i skolen.

Hun stiller seg bak konklusjonen i SSBs rapport om at de svakeste blir skadelidende når mye av skolearbeidet gjøres hjemme og kalles «lekser».

Skjevheter får utvikles

Marte Rønning, forsker II i mikroøkonomi ved SSB, har analysert en spørreundersøkelse blant 4.000 barn i Nederland og kommet fram til at lekser øker forskjellene mellom skolebarn, avhengig av foreldrenes status.

– Barn har ulike oppvekstvilkår. Det er viktig å ta dette i betraktning dersom man velger å overføre deler av læringen til hjemmet. Man kan lett se for seg at skjevheter utvikles nettopp på grunn av at ikke alle barn får oppfølging hjemme. Elever i barneskolen, som er dem jeg har sett på her, må gjerne pushes av foreldrene for å gjøre lekser. Og det viser seg altså at de med foreldre med god utdanning får mest hjelp hjemme, sier Rønning.

Tallene er tydelige: I klasser der læreren ikke gir lekser, er det mindre forskjell mellom elevenes prestasjoner enn i klasser der lekser er en viktig del av lærerens opplegg.

Funnene bør være overførbare til norske forhold, ifølge Rønning.

– Norge og Nederland er ganske like kulturelt, og begge ønsker en inkluderende og sosialt utjevnende skolepolitikk.

– Trenger vi lekser?

Elisabeth Lundervold Sørdals masteroppgave om lekser bekrefter at tilstanden i Norge ikke er ulik den SSB presenterer fra Nederland.

– Jeg fant at lekser øker forskjellene. Foreldrenes utdannelse betyr mest når skolen outsourcer mye av skolearbeidet og legger det på barnet og foreldrene i form av lekser, sier Sørdal.

Hun er ikke kategorisk imot lekser, men spør seg om ikke skolearbeidet bør gjøres ferdig på skolen.

– For det første vil hjem som har knekt skolekoden, takle leksene bedre enn andre. Dessuten må foreldre få lov til å være foreldre – ikke vikarlærere. Er skolen så mye viktigere enn alt annet – enn sykkelturer og tid med foreldrene – at det er riktig å bruke timer av ettermiddagen på dem?

Hun er heller ikke uten videre for at Skolefritidsordningen skal yte leksehjelp til elevene, slik kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell foreslo i forrige uke.

– Først må vi ha en debatt om hvorvidt vi synes lekser er nødvendig. Om svaret er ja, får vi så ta debatten om leksehjelp og lignende.

Mer motiverende

Tollak Braaten gikk tidligere på Montessoriskolen i Oslo uten lekser.

– Det er mer motiverende å gå hjem og gjøre arbeidet der enn å sitte på skolen og gjøre lekser, sier han.

Med sitt hovedfag i teatervitenskap kan moren lett hjelpe ham med å vurdere tekster og kilder. Sist hjalp hun Tollak med å skrive en CV.

14-åringen mener foreldre som hjelper til med leksene, viser at de er interesserte.

Men det er en del oppgaver som er kompliserte, selv for mor. En bieffekt er at hun får ny kunnskap selv.

– Etter et prosjektarbeid om Gaza kan mor nå skilte med gode Gaza-kunnskaper, ler hun.

– Kjenner dem best

Begge vil at skolen skal fortsette å gi lekser.

– Ellers må man ha lengre arbeidsdager på skolen, men da må man fortsatt pugge hjemme. Og det vil fortsatt være noen som ikke kan spørre foreldrene sine om ting, sier Tollak.

Generelt er det foreldrene som kjenner ungene sine best og vet hvordan de skal motivere dem for å komme i gang, mener Torill.

– Det er sånt vi er drillet i siden vi holdt på med skolisser og lærte dem å gå en meter i skisporet, sier hun.

Men det er viktig å ha ukeplaner, slik at elever og foreldre selv kan velge når de har tid til å gjøre lekser i løpet av uka, mener hun.

Elisabeth Lundervold Sørdal tror derimot ukeplanene som brukes i skolen i dag, bidrar til øke forskjellene.

– Det er ikke lett for de yngste barna å planlegge uka si selv, og da faller mye på foreldrene, sier Sørdal.

9 kommentarer

Ein kan velje å seie at leksene aukar skilnadene ved at elevar som får oppfølging heime, lærer meir, eller ein kan seie at leksefri heildagsskule jamnar ut skilnadene ved å hindre elevane i å få hjelp heime, så alle presterer like dårleg. Det vert det same.

Dette er jo ett av di punktene nyere forskning har vist. Samtidig øker leksepresset stresset i "heimen". Har et vellykket forsøk med min egen klasse i fjor helt uten lekser det siste halv-året. Det ble mindre stress og elevene jobbet bedre på skolen.

Tida er overmoden for ein prinsippiell debatt om leksene, og korleis eventuelt gå bort frå kravet om heimelekser.Leksehjelp har vore eit alternativ i mange år. For elevar der foreldrene har høve til å stilla opp er sjølvsagt lekser greit, men for foreldre som til dømes er i skiftarbeid, kan dette by på vanskar.

For elevar som er demotiverte for teoretisk skolearbeid, er lekser ein ekstra påkjenning både for elevar og foreldre.

Det er klart at lekser er viktig for læringsresultatet. Når eleven gjer lekser heime har han foreldrene som "privatlærar". Leksehjelp på skulen eller SFO vil aldri kunne bli like bra, for då må ei stor gruppe dele på ein lærar, og eleven får ikkje den oppfølginga som foreldrene kan gi.

La ikkje ein misforstått likskapstanke hindre mange elevar frå å få solide kunnskapar.

Liv etter døden?

Litt pussig dette. Her diskuteres skole og oppvekst, og så er tre av fire innlegg på nynorsk (noe som ellers knapt forekommer). Er det venstremannen, læreren og målmannen som har voknet, en nasjonsbygger og kulturspreder vi trodde var død?

Er det dobbeltjubileet - Venstre 125 år og Unge Venstre 100 år - som har fått den karen til igjen å ytre seg?

Skriv en kommentar

Dagsavisen.no/meninger er et redigert debattforum

Du må gjerne være anonym, men hvis du undertegner med fullt navn øker sjansene for å bli hørt.

Hvis du ønsker å skrive et lengre innlegg eller kronikk til papiravisen kan du sende epost til debatt@dagsavisen.no.


(Vil ikke bli publisert)




Spam-filter: For å hindre søppelpost fra roboter, må du oppgi koden i bildet. Vær oppmerksom på at det kun skal benyttes STORE bokstaver. Er det vanskelig å se hva som står i bildet så kan du klikke på bildet for å generere et nytt.



Tror på fortsatt konkurranseutsetting

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) er skeptisk til å gjøre slutt på konkurranseutsettingen av bygging og vedlikehold av veier. Kommentarer 8

I pakt med temperaturen

– Det fine med å jobbe med is er å se at mennesker har lite å stille opp med i den store sammenhengen. Å kjenne at vi er små, sier Terje Isungset. Som fortsetter å spille på instrumenter av frosset vann. Kommentarer

Fjernt fra popens sjarm

De fleste anstendige sangene er sortert bort. MGP-finalen i kveld blir et langt B-NM i populærmusikk. Kommentarer

Opera til folket

Operainteressen blomstrer og et knippe solister vil gi publikum bakoversveis når de gjester store deler av landet med «Absolutt opera». Kommentarer 1

Gutten fra havet

Som 15-åring dro Pål Moddi Knutsen hjemmefra. Nå kommer plata som forteller om hans reise. Kommentarer 2

Satser mer på Leseåret

I dag åpner kulturminister Anniken Huitfeldt Leseåret 2010. Hun har med seg 8 ferske millioner og flere nye samarbeidspartnere. Kommentarer

Frisk seilas på Babord

Restaurant Babord på Grünerløkka satser friskt på sjømat med tapasvri. Og kommer vel i havn. Kommentarer

– Hareide er vinneren

KrFs nestleder Knut Arild Hareide står igjen som vinner etter den interne feiden i KrF, mener valgforsker Frank Aarebrot. Kommentarer 4

Kidnappingssiktet skutt i 2006

Den 28 år gamle norskpakistanske drosjesjåføren som er siktet for kidnapping av en kvinne i Bærum, ble i 2006 skutt og såret. Kommentarer 2

Rettferdige roser til mor og kjæresten

Søndag er det både morsdag, valentinsdag og fastelavn. Og det er mulig å kjøpe gaver, godis og røde roser som gleder flere enn mor, barn og kjæresten. Kommentarer

Oslo Ap framskynder jakten på listetopper som kan banke det blå byrådet i valget i 2011. Rune Gerhardsen og Libe Rieber-Mohn kan sikre seier, tror partiveteran. Kommentarer 6

Ville bruke 400.000 på privatfly

Partikollega Langeland om miljøvernministerens reiseplaner: – Det var en klok avgjørelse å avlyse turen. Les og diskuter saken her. Kommentarer 14

Tungt inne i Afghanistan

Samtidig som krigen i Afghanistan trappes opp rykker stadig flere leiesoldater inn i krigen, på kontrakter fra Pentagon. Kommentarer 3

Advarer mot mindre teori

Lærlingenes manglende teorikunnskaper er vår største utfordring, sier Caspar Hille i Møller Bil. Han advarer mot færre timer teori på yrkesfag. Kommentarer 8

Muslimske sjåfører parkerte i protest mot Dagbladet

Nærmere 1.000 muslimske taxisjåfører parkerte i natt bilene sine i Oslo sentrum, i protest mot Dagbladets trykking av Muhammed-karikaturer. Diskuter: Ok at Dagbladet trykket Muhammed-karikaturer? Kommentarer 36

Nye matvaner redder klimaet

Nå skal nordmenns matvaner endres, slik at vi begynner å spise mindre klimafiendtlig mat. Det innebærer mye mer norske grønnsaker på tallerkenen. Kommentarer 12

Hverandres verste motpart

– Jeg har aldri kjempet mot en motpart som bruker slike argumenter og prosedyrer, sier Sykepleierforbundets leder Lisbeth Normann. Ukvemsordene haglet mellom partene i går. Kommentarer 11

Trenger mer enn Drillo-magi

Kommer Norge til fotball-EM? Kommentarer 1


Advarer mot helsereform

Samhandlingsreformen kan, som Nav-reformen, bli en gedigen fiasko. Omorganiseringen av helsevesenet vil ikke forhindre en eksplosjon i helseutgiftene. Kommentarer 7


Vil regjere med Siv

KrF-politiker Bjarte Ystebø ber Dagfinn Høybråten lære av Bergen: I god tid før valget må han lansere regjeringssamarbeid mellom Frp, Høyre og KrF. Kommentarer 4


Barnevern best i byene

Barnevernsbarn i store kommuner klarer seg bedre i skole og jobb enn de i små. – Vi må tegne kommunekartet på nytt, sier barneombudet. Kommentarer


Ny istid mellom Siv og Erna

Høyre har ingen planer om å avklare sitt forhold og framtidige samarbeid med Frp før etter valget i 2011. I Frp er frustrasjonen stor over at ingenting skjer på borgerlig side. Kommentarer 7


– Må få lese etter fagbrevet

Elever som tar yrkesfaglig utdanning må få rett til å sikre seg generell studiekompetanse etter å ha tatt fagbrevet. Håpet er at flere fullfører videregående og utdannes til fagarbeidere. Kommentarer 1