Dagsavisen.no / Innenriks /

Farlig manko på miljøsjåfører Skriv en kommentar

Nå utdannes det langt færre bussjåfører enn det er behov for. Dermed kan det bli enda vanskeligere å nå målene om mindre bilbruk og kutt i klimagassutslippene.

I fjor var det bare 1.313 personer som fikk førerkort for buss, hele 30 prosent færre enn i 2000. Samtidig melder Transportbedriftenes Landsforening at de trenger 1.500 til 2.000 nye bussjåfører i året.

– Skal Norge nå klimamålene er vi totalt avhengige av et løft i kollektivtrafikken. Dette løftet vil vi neppe få hvis folk slutter å utdanne seg til yrker som bidrar til lavere klimagassutslipp, påpeker miljørådgiver Håkon Lindahl i Grønn Hverdag til Dagsavisen.

Jevn nedgang

Tirsdag møtte Gull Nawaz opp til sin aller første kjøretime med buss hos Trafikkskolesenteret i Oslo.

– Jeg vil svært gjerne blir bussjåfør, sier Nawaz i det han setter seg ned bak bussrattet for aller første gang.

Men stadig færre har det samme ønsket som Nawaz. I 2000 var det 1.934 personer som besto teoretisk og praktisk prøve og fikk førerkort for buss. I fjor endte det altså med 621 færre, viser tall fra Vegdirektoratet.

Nedgangen har vært enda mer markant når det gjelder minibuss. 3.008 menn og kvinner fikk førerkort for minibuss i 2008. Siden har det gått jevnt nedover til det foreløpige bunnpunktet ble nådd i fjor med 1.029 beståtte førerprøver for minibuss. Dette tilsvarer en reduksjon på hele 66 prosent.

Tregere opplæring

Trafikklærer Paal Høibak setter seg til rette i setet ved siden av Gull Nawaz, før han begynner å peke og forklare. Knappene og bryterne er mange.

– Det er ikke noe rart at det er blitt vanskelig å rekruttere til sjåføryrket, mener Høibak, som har lært opp nye bussjåfører siden 1996.

– Lønn og status er for dårlig. Da var det noen annet før. Da ble bussjåførene jevnstilt med både lensmann og prest.

Høibak erfarer at han får en stadig større andel fremmedspråklige elever.

– Mange av dem sliter med språket og dermed også med teorien. Derfor øker antallet timer de trenger før de består. I snitt har timetallet iallfall doblet seg, forteller han.

Viktig yrke

Så langt har flere busselskap klart å kompensere for mangelen på norske sjåfører ved å rekruttere fra utlandet. For eksempel har Norgesbuss hentet et stort antall sjåfører fra Slovakia og Tide i Bergen har en rekke polske sjåfører.

– Jeg mener at det å hente sjåfører fra utlandet er en kortsiktig løsning, sa likevel hovedtillitsvalgt i Norgesbuss, Nils Klægstad, til Dagsavisen i fjor sommer.

Håkon Lindahl i Grønn Hverdag er enig.

– Mangelen på norske sjåfører er veldig bekymringsfull. Hvis vi skal sikre en god tilgang av sjåfører på sikt, må vi sørge for at flere nordmenn utdanner seg.

Lindahl mener det er viktig at jobber som er miljøvennlige, også har høy status, slik at mange kan bli lokket til disse yrkene.

– Det kan godt tenkes at det derfor er nødvendig å heve lønnen til bussjåførene, sier Lindahl.

Ønsker alderskutt

De økonomiske nedgangstidene har midlertidig gjort det noe enklere for busselskapene å få tak i bussjåfører, opplyser næringspolitisk fagsjef i Transportbedriftenes Landsforening, Terje Sundfjord.

– Men på lengre sikt kan vi få en utfordring knyttet til rekrutteringen, erkjenner han.

– Vi trenger 1.500 til 2.000 nye bussjåfører i året. NAV kan bidra til dette ved å gi flere tilbud om grunn- og etterutdanning. Vi mener også at 18-åringer ved visse vilkår må få anledning til å kjøre buss. I dag er aldersgrensen 21 år.

Sundfjord etterlyser dessuten en større vilje hos politikerne til å satse på bussen. Håkon Lindahl er enig.

– Alle kan ikke velge tog eller trikk. I store deler av landet er bussen eneste miljøvennlige alternativ til privatbilen, påpeker han.