Dagsavisen.no / Innenriks /

Vil bremse finanskrisen med sekstimersdagen 1 kommentar

Allerede i 1931 avviste LO lønnsavslag ved en deling av arbeidet. Det er da heller ikke nødvendig at lønna blir lavere selv om sekstimersdagen innføres, mener arbeidslivsforsker Ebba Wergeland. Foto: Arne Ove Bergo

Innføringen av fire dagers uke ved mange arbeidsplasser viser at det er fullt mulig med seks timers arbeidsdag i Norge. Og det uten lønnskutt.

– Det er ikke så mange månedene siden vi fikk vite at redusert arbeidstid var helt idiotisk fordi det ville føre til mangel på arbeidskraft. Men det som nå skjer i lokale bedrifter, viser at redusert arbeidstid alltid er mulig, sier den anerkjente arbeidslivsforskeren Ebba Wergeland.

– Men noen må betale når bedriften ikke kan, tilføyer hun.

Wergeland oppfatter finanskrisen som den perfekte anledning for regjeringen til å ta de første skrittene i retning den neste store velferdsreformen.

– Hvorfor skal noen bli arbeidsløse med dagpenger hvis i stedet alle kan få en kortere normalarbeidsdag? Bruk heller pengene som offentlig tilskudd til sekstimersdag, anbefaler hun.

Farlig lønnskutt

Det var i torsdagens utgave Dagsavisen kunne fortelle at arbeidstakere over hele landet har begynt å jobbe fire dagers uke på grunn av finanskrisen.

I stedet for å akseptere oppsigelser har tillitsvalgte og ansatte sluttet bredt opp om ordninger som innebærer kortere arbeidsuke og mindre i lønn.

– Det er verdt å gå ned et par tusenlapper i lønn hver 14. dag mot å få beholde jobben, uttalte klubbleder Kjell Goodman ved NorDan på Arneberg i Hedmark.

Wergeland forstår arbeidstakerne, men er likevel skeptisk til at det er de som må bære den fulle økonomiske belastningen ved kutt i arbeidstida. Det ligger en mulig framtidig fare i å godta slike ordninger, mener hun.

– Har man først godtatt lønnskutt, kan man i neste omgang få beskjed om å forlenge arbeidstida igjen, uten at lønna øker.

Ødelegger ikke

I september i fjor kom Wergeland og Magnhild Folkvord, journalist i Klassekampen, med boka «Sekstimarsdagen – den neste store velferdsreforma?».

– Hver gang det har vært snakk om å redusere arbeidstida, er det blitt hevdet at dette er umulig og det vil ødelegge Norge som industrinasjon. Historisk sett er det derfor ikke forbausende at det er motstand mot sekstimersdagen, påpeker Wergeland.

Men så sent som i juni i fjor framla Statistisk sentralbyrå (SSB) en rapport som viser at veksten i velstanden nesten ikke vil bli påvirket av kortere arbeidsdager med samme lønn.

– Dersom vi jobber like mye som i dag fram til år 2050, vil vi få en vekst i verdiskapningen på 124 prosent. Går vi inn for mer fritid, får vi en vekst på 118 prosent, konstaterte fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys i en artikkel i Dagsavisen.

Mer likestilling

– Beregningene til SSB viser at det økonomisk er fullt mulig for Norge som samfunn å innføre sekstimersdagen med full lønnskompensasjon, slår Wergeland fast.

– Vil ikke en slik reduksjon få noen negative konsekvenser?

– Hvis dette skjer skrittvis, vil sekstimersdagen ha relativt begrensede virkninger på den totale produksjonen. Noen sektorer vil ikke lenger være så lønnsomme ved full lønnskompensasjon. Når arbeidskraften blir noe dyrere, for eksempel for varehandelen og for hotell- og restaurantnæringen, kan det bli mindre fristende å drive slike virksomheter. Dette kan også gi offentlig sektor en konkurransefordel, svarer Wergeland.

Ifølge henne vil fordelene være langt flere, som for eksempel:

* Slitasjen blir mindre for ansatte i fysisk slitsomme yrker.

* Dermed vil det bli lettere å stå i jobb til pensjonsalderen.

* Det igjen vil føre til færre på uføretrygd og AFP.

* Mange kvinner i ufrivillig deltidsarbeid vil få full lønn.

* Det blir lettere å dele det ulønte arbeidet hjemme.

* Det blir mer tid til barn, fotball, lokal dugnad og alt annet enn lønnsarbeid.