Dagsavisen.no / Innenriks /

Ris og ros til Jens 4 kommentarer

Foto: Erlend Aas, Scanpix

Full av klisjeer, vag og handlekraftig. Ekspertene feller en sprikende dom over statsministerens nyttårstale.

Statsminister Jens Stoltenberg stirret det norske folk inn i øynene i går og innledet sin tale med at det nye året ligger blankt og håpefullt foran oss. «Håpet er noe av det største vi eier», sa Stoltenberg. Ap-veteran Reiulf Steen mener fokuset på framtidshåp er vel og bra, men at talen manglet brodd.

– Han burde fulgt opp med hva man bør håpe på og nevnt konkrete saker der regjeringen vil gjøre en innsats for å innfri folks forhåpninger, sier Steen.

Mangler valgkampsak

Den tidligere Ap-lederen mener den største mangelen ved nyttårstalen var at Stoltenberg ikke la fram én stor sak som regjeringen vil satse på det kommende året.

– Før høstens valg må de rødgrønne presentere «den store saken». Nyttårstalen var en gylden anledning til å presentere den, det er nok saker å ta av. For eksempel sosial boligbygging, sier Steen.

Det første temaet Stoltenberg berørte i nyttårstalen var den pågående krigen i Gaza. Steen mener statsministerens i sin omtale av konflikten var altfor opptatt av å være balansert.

– Han unnlot å rette kritikk mot det som det burde vært rettet kritikk mot: Israels massakrer som i overveldende omfang rammer en uskyldig sivilbefolkning, sier Steen.

Steen synes Stoltenberg er god når han snakker om økonomi og finanskrisen og mener han inngir en trygghet som er i ferd med å gi ham status som landsfader.

– Han har en stor mulighet til å oppnå en slik status gjennom sin håndtering av finanskrisen, sier Steen.

Klisjeer

Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, synes det virker som om talen er flikket på i siste liten på grunn av krigen i Gaza.

– Stoltenberg prøver å bruke «håpet» som Obama gjør i talene sine, men det funker ikke. Han sier at «håpet om fred i Midtøsten er rammet på nytt», når det ikke dreier seg om noe annet enn et brutalt angrep fra Israel. Det er hårreisende å bruke så vage begreper om noe så konkret, sier Berge.

Han legger til at «håpet» gjentas flere steder i talen, men at det virker tilfeldig når det blir brukt og at det derfor ikke blir et bærende element i talen.

Berge mener talen ellers bærer preg av uheldig bruk av klisjeer, som for eksempel: «Det kommer sorg og glede med de kalenderbladene som vi ennå ikke har snudd» og når Stoltenberg nevner at statistikker «måler ikke barnelatter og lyden av lek, eller gleden i barnslig skapertrang».

På den annen side viser statsministeren styrke når han snakker om finanskrisen, forteller Berge.

– Regjeringen skårer på måten den har håndtert krisen på, og Stoltenberg styrker denne tilliten gjennom talen.

Handlekraftig

Professor i statsvitenskap, Hanne Marthe Narud, mener i likhet med Steen og Berge at Stoltenberg treffer når han snakker om finanskrisen.

– Det han sier om den økonomiske krisen og tiltak fra regjeringens side er det folk vil huske. Han understreker utfordringene, men er samtidig opptatt av å virke beroligende, sier Narud som er professoren ved Universitetet i Oslo.

Hun synes talen både er pedagogisk, elegant og godt oppbygget. I motsetning til Berge mener hun at bruken av ordet «håp» er virkningsfullt.

– Stoltenberg begynner med håp og avslutter med håp, og det er et godt grep. Han framstår som en handlekraftig og beroligende statsminister. Han beroliger ved å nevne at renta har gått ned. Han framhever også at vi må fortsette å leve som normalt og la hjulene rulle.

Det er neppe tilfeldig at han nevner at Norge har penger som nå kan brukes nettopp fordi vi ikke har brukt av disse pengene før, mener Narud.

– Dette er noe han sier med adresse til andre partier som har vært opptatt av å bruke av fondene våre, sier Narud.