Dagsavisen.no / Innenriks /
Krisetale om håp 2 kommentarer
I sin nyttårstale i kveld krevde statsminister Jens Stoltenberg slutt på okkupasjonen av Palestina, at våpenbruken må stoppe og at nødhjelpen må få komme fram til Gaza. Bildet er fra fjorårets tale. Foto: Scanpix
Statsminister Jens Stoltenberg la vekt på håp i sin nyttårstale, selv om
temaene var finanskrisen, klimakrisen og Midtøsten-krisen.
– Håpet er noe av det største vi eier. Vi må tørre å håpe også når det ser mørkt ut, sa statsministeren i sin tale i kveld.
Likevel var temaene i årets tale nokså dystre: Finanskrise, klimakrise og krig.
Klar tale om Gaza
I intervju med Dagsavisen tirsdag krevde generalsekretær i Norsk Folkehjelp Petter Eide en klar norsk stemme i Midtøsten-debatten.
– Jens kan ikke la være å si noe om Gaza. Stoltenberg må sørge for at den norske regjeringen snakker med én stemme i Midtøsten, sier Eide.
Han mener det er lett for Israel å avvise stemmer fra Norge hvis de spriker.
– Vårt budskap er klart. Vi må ha slutt på okkupasjonen, all bruk av våpenmakt i og rundt Gaza må opphøre, og nødhjelpen må komme fram, krevde Stoltenberg i kveldens tale til folket.
Har tenkt mye på talen
Mest taletid brukte Stoltenberg på å snakke om finanskrisa.
– Jeg må innrømme at jeg har tenkt mye på nettopp denne nyttårstalen. Jeg har lett etter den riktige balansen for å beskrive virkningene av den internasjonale finanskrisen for Norge, åpnet han.
Stoltenberg vektla at det på den ene siden er viktig å skildre alvoret, men at man samtidig må være forsiktig med å svartmale eller bli unødvendig usikre og pessimistiske. Pessimismen kan lett bli selvforsterkende, framholdt statsministeren.
– I året som kommer, vil de fleste av oss ha det som normalt. Da må vi også oppføre oss som normalt. Ellers kan vi bidra til å forsterke problemene, advarte Stoltenberg.
Han benyttet også talen til å takke Stortinget for rask behandling av tiltakspakken for bankene.
– Finanskrisen vil gå over
Stoltenberg advarte deretter mot å la problemene i økonomien vil overskygge utfordringene når det gjelder klimaendringene.
– La oss ikke glemme: Finanskrisen vil gå over. Klimakrisen vil det ta mye lenger tid å løse, sa han.
– Verden kan ikke velge mellom arbeid eller miljø. Vi må innrette oss slik at vi får både økonomisk utvikling og ren natur, og et godt miljø. Også det blir en dobbel gevinst, sa Stoltenberg.
Han trakk fram satsing på jernbane og kollektivtrafikk som et kombinert krise- og miljøtiltak.
«Jeg er håpefull»
Statsministeren lovte også å ikke la finanskrisen gå ut over det norske engasjementet for verdens fattige.
– La oss opprettholde vår innsats for dem som har minst, oppfordret han.
Men hovedbudskapet i Stoltenbergs tale var likevel håp.
– I Kongo, i Darfur, i Zimbabwe synes situasjonen håpløs. Vi må aldri slutte å håpe, aldri slutte å arbeide for at håpet seirer også her.
Regjeringssjefen siterte også den tsjekkiske dikteren og politikeren Vaclav Havel:
«Jeg er ikke optimist. Men jeg er heller ikke pessimist. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål».






