Dagsavisen.no / Innenriks /
Regjeringen vil fjerne blasfemiparagrafen 3 kommentarer
- Vi får et bedre vern mot sterkt krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten blir ivaretatt, sier justisminister Knut Storberget (Ap). Foto: Ylva Holm Torsteinson
Regjeringen vil fjerne blasfemiparagrafen i den nye straffeloven. I stedet
skal rasismeparagrafen utvides til å gjelde «angrep på religion eller
livssyn».
Ingen hatparagraf før 2011
Den endelige utformingen av hatparagrafen kommer ikke før i 2011, ifølge statsminister Jens Stoltenberg (Ap). – Det vi gjør nå er å fjerne blasfemiparagrafen, sier han.
Straffelovens paragraf 135, den såkalte rasismeparagrafen, foreslås utvidet til å gjelde hatefulle ytringer «slik at bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn.»
– Vi får et bedre vern mot sterkt krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten blir ivaretatt, sier justisminister Knut Storberget (Ap).
Avverge konflikter
Ifølge regjeringen vil et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kunne avverge alvorlige konflikter i samfunnet.
– Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern, heter det i en pressemelding fra regjeringen.
Bakgrunnen for at blasfemiparagrafen foreslås fjernet er at straff ikke skal brukes for å verne moralske eller religiøse normer, et prinsipp stortingsflertallet har sluttet seg til. Det vil heller ikke være behov for noen blasfemiparagraf når rasismeparagrafen blir utvidet til å omfatte angrep på religion eller livssyn.
Ateisme beskyttet
Til tross for at regjeringen vil forby hatefulle ytringer om religion eller livssyn, understrekes det likevel at kritikk av troslærdommer eller ateistiske ytringer er beskyttet av ytringsfriheten:
«For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse», heter det.
Skeptiske humanister
Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund er skeptisk til forslaget og frykter at religionskritikken kan lide om dette blir vedtatt.
– Det er gledelig at regjeringen foreslår å fjerne blasfemibestemmelsen i straffeloven, men jeg frykter i utgangspunktet forslaget om beskyttelse mot angrep på religioner og livssyn. Skal man utvide straffen for hatefulle ytringer mot religioner og livssyn, må man se nøye på hvilke formuleringer som brukes, sier generalsekretæren.
– Her må man være helt sikre på at ikke legitim religionskritikk rammes. Dette er svært viktig i disse tider da det er sterke religiøse, internasjonale krefter i sving for å beskytte religioner mot kritikk, sier Mile.
Hun varsler at Human-Etisk Forbund nå vil gå forslaget nærmere etter i sømmene.
8
