Dagsavisen.no / Innenriks /
Avviser norsk jødehat 116 kommentarer
Kåre Willoch mener stemplingen av Norge som antisemittisk er et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra det virkelige problemet: Staten Israels overgrep mot den palestinske befolkningen. Foto: Berit Roald, Scanpix
Når miljøer i Israel blander kritikk av landet med jødehat, lukker de ørene for viktig kritikk, sier Kåre Willoch. Audun Lysbakken reagerer på det han kaller «stempling av meningsmotstandere».
– Dette er en tradisjonell avledningstaktikk for å få fokus bort fra det virkelige problemet, som er Israels faktiske og veldokumenterte overgrep mot den palestinske befolkningen, sier tidligere statsminister Kåre Willoch.
Han kan ikke forstå kritikken som ble rettet mot Norge fra sentrale skikkelser i Israel i Dagsavisen i går.
– De som kommer med påstander om at Norge er et antisemittisk samfunn lukker sine øyne og ører ved å misoppfatte den saklige kritikken som antisemittisme, sier Willoch.
– Venstresiden har skylda
I går skrev Dagsavisen at 65 akademikere, diplomater og andre var samlet på en konferanse i Jerusalem for å drøfte norsk antisemittisme. Debatten fant sted ved Jerusalem Center for Public Affairs, en tankesmie som ifølge organisasjonens hjemmeside jobber for Israels image i verden.
Blant påstandene var at Israel blir sett som en representant for ondskap og at den norske debatten er så skjev at det fører til en avmenneskeliggjøring av staten Israel, noe som legitimerer antisemittisme.
Bakgrunnen for konferansen var boka «Bak humanismens ansikt», redigert av dr. Manfred Gerstenfeld. Blant bidragsyterne til boka er Erez Uriely, leder for Senter mot antisemittisme i Norge. Uriely er enig i påstandene om norsk antisemittisme.
– Det eksploderte her til lands rundt år 2000. Det går på alt fra oppfordringer om boikott til demonisering av Israel som farligere enn de verste regimer, sier Uriely.
Han mener den norske venstresiden har mye av skylda, med bruk av retorikk som «apartheidstat» og det Uriely kaller to målestokker: en for Israel og en for nabolandene.
Det er ingen grunn til å si at den norske opinionen er blitt mer antisemittisk, sa forskningsdirektør Odd-Bjørn Fure ved Holocaust-senteret i Dagsavisen i går. Han fikk støtte av Vibeke Kieding Banik, som har studert jødenes historie i det moderne Europa.
– Stempling av motstandere
Også Audun Lysbakken (SV) mener kritikken er helt feil.
– Jeg liker ikke denne måten å stemple meningsmotstandere på. Kritikk av staten Israel er ikke det samme som å kritisere en folkegruppe. Vi må skille skarpt mellom saklig kritikk av en stat og hatske utfall mot jødene som gruppe, sier han.
At venstresiden skulle ha spesielt mye å svare for i denne sammenhengen er direkte feil, sier Lysbakken. Venstresiden har tvert imot vært i front i kampen mot rasisme og hets mot folkegrupper.
– Det bør derfor være et tankekors for staten Israel at den samme venstresiden er så kritiske til landet, sier han.
Mener Norge bryr seg
Heller ikke Anne Sender, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, er enig i kritikken om at Norge er blitt et antisemittisk samfunn.
– Norge bryr seg om og har et nært forhold til Israel. Det å påstå at debatten som sådan er antisemittisk, er å skjære alle over en kam, sier Sender.
Til tross for det Sender kaller «grumset i folkedypet» som kan leses på ulike nettfora og enkelte unge muslimske menns tydelige antipatier mot jøder, har hun sett positive signaler de siste fem årene.
– Det har åpnet seg et rom i midten, der det er lov til å uttrykke tvil og til å søke seg fram. Jeg tror krigen i Libanon i 2006, striden rundt Mohammed-karikaturene og skuddene mot synagogen i Oslo bidro til å løfte debatten.
Dette ble veldig tydelig i den totale avvisningen av invitasjonen av David Irving, historikeren som er dømt for Holocaust-fornektelse, til litteraturfestivalen på Lillehammer, mener Sender.
– Jeg er ikke sikker på at den sammen ryggmargsrefleksen om at «dette er ikke verdt å lytte til» hadde slått inn for noen år siden, sier hun.
– Kritikken bommer
Kåre Willoch har uttalt seg Israel-kritisk ved flere anledninger, og har fått kritikk for det. Han mener at når også mange israelere kommer med en kritikk som ligner på den norske, blir det tydelig hvor urimelig kritikken er. Spesielt synes Willoch utsagn som at «andre begår langt grovere overgrep» er vanskelig å svelge.
– Det er en trist flukt fra det ansvaret Israel som kulturnasjon har for å respektere folkeretten. At andre er verre, unnskylder ikke egne overgrep.
Han skjønner hvor reaksjonen kommer fra, men vil ikke unnskylde den:
– Det er ikke vanskelig å forstå den følelsesmessige situasjonen til et folk som har vært utsatt for overgrep i århundrer. Men å la en slik følelse styre måten man takler kritikk på, er å bomme. Det er trist, og det er farlig for Israel selv.





