Ja. og det er også en guffen følelse av ressonans fra fortiden på at våre nasjonale sosialister ( sv spesielt) er ute å går i gammel "brun" søle.

Ja. og det er også en guffen følelse av ressonans fra fortiden på at våre nasjonale sosialister ( sv spesielt) er ute å går i brun søle.

ARIL skrev :
"Norge har ingen grunn til å hate jødene lenger, de er få og ubetydelige, ergo gjør ingen det."

De fleste vet dette, og også at jødene også i Norge idag har et problem med muslimers intense generelle og kulturelle jødehat.
(Det kan synes som om muslimer er skuffet
over resultatet mhp jøder etter 2WW)

Dette gjelder også i Norge. Som du vet så blir muslimer stort sett oppdratt
til å hate jøder overalt.

Svar til SIN:
Det faktum at jødene ble fordrevet fra Israel av europeerne i år 130(ca.)trekker opp et bakgrunnsteppe som så og si aldri kommer fram i dagens norske mediedebatt. Poenget er at området for flere hundre år siden var jødenes hjemland. De har dermed fått TILBAKE en del av sitt gamle landområde.

Av alle minoriteter i Norge er vel jødene blant de best situerte.

Norge har ingen grunn til å hate jødene lenger, de er få og ubetydelige, ergo gjør ingen det.

Men ordet "jøde" er fremdeles et skjellsord. "Få start på bilen din j.... jøde", f.eks. Dette hørte jeg sist idag.

Derfor klør jeg meg i hodet over at man fremdeles bruker ordet "jøde", men ikke ordet "neger" - som jo stammer fra latin og betyr "den sorte". El negro. Det er en saklig og historisk betegnelse.

Og hvem har vel ikke lagt merke til at man bruker ordet "jøde" når man ønsker å snakke nedsettende om israelere, mens man bruker ordet "israeler" når man vil omtale jødene i positive ordelag? En israeler er tøff og beinhard, mens en jøde derimot.....er et offer.

Akkuratt slik man sier "jenter" om prostituerte, selv om de er voksne kvinner. For å gi dem en lett, tilgivelig og positiv klang.
Ved ordet "prostituert", kommer assosiasjonene til tvang, fattigdom, vold og elendighet.

Til israelerne (eller jødene om de vil kalle seg det) har jeg bare èn ting å si. Slutt å klage. Vær glad du ikke er muslim. Dette ordet har omtrent ikke en eneste god assosiasjon lenger i det norske språket, slik jeg oppfatter det i hverdagen.

Jødehatet øker ikke i Norge, det fortsetter å minske. Proposjonalt med at mistanken mot muslimene øker.

Noen hevdet her at Norge er et velopplyst land. Landet som nå er i ferd med å innføre en lov som frikjenner selgeren og straffeforfølger kjøperen (sexkjøploven). Slike lover fattes ikke i velopplyste land, men der det finnes flinke lobbyister. Har ikke mye å gjøre med rettferdighet. I media er lobbistenes navn journalister, og de er en nærmest homogen masse hva angår politiske meninger. De tilhører venstresiden, mange til og med godt ute på venstresiden. I grenseland til det ekstreme.

I et slikt miljø forsvinner lett jakten på rettferdigheten og levekårene for de velopplyste.

Debatten er i stor grad basert på følelser, men mangler objektive målestokk for vurdering.

Debatten har utgangspunkt i utgivelse om en bok om jødehat i nordiske land. Et kapittel i boken omtaler norske antisemittiske karikaturer og gir bakgrunnsinformasjon (se Jew-Hatred in Contemporary Norwegian Caricatures i http://tinyurl.com/eu-car).

Kari og Ola Nordmann er ikke problemet, og de fortjener litt mer nyansert debatt, samtidig som de som sprer jødehat må få litt mer seriøs kritikk – basert på faste kriterier og litt mer vitenskapelig tilnærming.
Tre vanlige påstander vi hører i debatten er:

Legitim kritikk av staten Israel blir stemplet som antisemittisk for å avslutte debatten. Dette er ikke sant og er sterkt overdrevet, for å forsvare seg ved å latterliggjøre motstanderens argumenter. Her drøftes i korthet spørsmålet "Jødehat, eller legitim kritikk av Israel? "
www.antisemittisme.no/nor/antis/joedehat-legitim-kritikk.php

Jøder er verken engler eller djevler – men ganske vanlige mennesker. Det er like latterlig å plukke noen jøder som sannhetsvitner. Også nordmenn har forskjellige meninger om det meste. Sjekk faktaene.

Meninger, inkludert jødehat, skapes og spres aldri av grasrota – men av samfunnslederne og kommunikasjonsmediene som eksisterer til enhver tid.

Håper det blir en konstruktiv debatt.
Erez
Senter mot antisemittisme (SMA)

Kjære Per Hansen,

Mener du på ramme alvor at vi skal begynne å trekke opp landegrenser på bakgrunn av hvem som eide hva i år 130. e.kr.?

Da kan geografi brått bli en ganske interessant affære. Hva gjør vi for eksempel med det Amerikanske kontinent? For ikke å snakke om Afrika. Resten av verden blir også ganske morsom.

Tenk før du snakker, det anbefales.

Kjære Per Hansen,

Mener du på ramme alvor at vi skal begynne å trekke opp landegrenser på bakgrunn av hvem som eide hva i år 130. e.kr.?

Da kan geografi brått bli en ganske interessant affære. Hva gjør vi for eksempel med det Amerikanske kontinent? For ikke å snakke om Afrika. Resten av verden blir også ganske morsom.

Tenk før du snakker, det anbefales.

Lysten/trangen til å demonisere andre folk og mennesker synes å være svært
stor i enkelte miljøer i Norge.

Fra venstresiden så er selvsagt jøder
og Israel spesielt utsatt for dette , ettersom de (jødene) har greid å skape et moderne samfunn midt inne i sine historiske områder der det motsatte har vært tilfellet i lang tid for andre uten
sosialistisk ideoligi.

Med USA som støttespillere så blir nok dette for mye for de som ennå drømmer
om at midtøsten er deres siste skanse
i å motbevise at den sosialistiske ideologien hører hjemme på skraphaugen.

Israel vil kunne være en motor for
utvikling av velferd og velstand for
hele midtøsten og dets befolkning -
hadde det bare ikke vært for at islamistene ikke vil samarbeide med
Israel.

For det første ble de fleste israelerne kastet ut av landet sitt ca.i år 130e.Kr........av europeerne(romerne).
Deretter har de (fleste)jøder levd i forfulgt landflyktighet i diverse europeiske land.Landet ble deretter tatt over og drevet av både europeere og muslimer.

Når de da i 1947 fikk tilbud om å få TILBAKE deler av det landet de ble fordrevet fra(begynn å lese historiebøker......gjelder Willoch også)var de villig til å dele mye av det med araberne(palestinerne. Dette var de arabiske landene ikke interessert i. Mange arabere mener jo at jøder ikke er på samme nivå som de selv.

For å være politisk ukorrekt,så er det jo også slik at Islam spiller en rolle her. Hvis et område har vært under islamsk herredømme så sier den religionen at området alltid må være underlagt et slikt styre. Det er bakgrunnen for at en av Hamas`talsmenn responderte slik på spørsmålet om hva som må til for at Hamas skal anerkjenne staten Israel: "Om staten Israel kun skulle bestå av 1 kvadratmeter,må vi utrydde den." Å forhandle med mennesker med slike holdninger er så og si umulig.

Willoch og mange andre nordmenn har dessverre i sin enorme naivitet ingen forståelse for hvilken kamp de israelske
innbyggerne står i hver dag. Israels areal er like stort som et middels norsk fylke. Tipper Willoch bor i Akershus. Hvis han visste at mange av innbyggerne i fylkene omkring det han selv bor i var ute etter å bli kvitt ham og barnebarna hans,tipper jeg han ville ha innført en del sikkerhetstiltak temmelig umiddelbart.

Dessverre er palestinerne de eneste av de som mista land etter andre verdenskrig som fortsatt er flyktninger. Dette er fordi de arabiske lederne har bestemt at disse menneskene skal leve som flyktninger fram til Israel er kasta på sjøen.

Om en palestinsk familie forsøker å bosette seg i Saudi-Arabia, får de vite at de ikke kan gjøre det, fordi det strider mot Saudi-Arabias lovverk. Disse menneskene er nemlig avsatt til ofre, for at alle i hele verden skal se hvor slemme Israel er. Det betyr at de arabiske landa er mer opptatt av å stille Israel i et dårlig lys, enn de er opptatt av hva som egentlig ville vært best for palestinerne: det som ville vært best for palestinerne, er selvsagt at de arabiske landa innså at Israel finnes, og at palestinerne må taes imot og integreres i de landa der de helt naturlig burde få bo. Palestinerne er jo arabere, de er arabere helt som befolkningen i Jordan (som palestina bare var en del av, før arabernes ledere bestemte at det var mer taktisk å si at Palestina hadde vært et eget land), og de er arabere som befolkningen i Saudi-Arabia er arabere. For eksempel.

Det er trist å se at massemedia i Norge så til de grader har "kjøpt" dette verdensbildet, og bringer det videre, komplett med krokodilletårer.

Personlig og ingen i min bekjentskapkrets er mot jødene som mennesker eller gruppe.og det snakkes heller ikke stygt om dem.Men det er staten Israels behandling av palestinerne vi kritiserer sterkt.De vil ikke rette seg etter FN vedtak om å trekke seg ut fra grnsene fra 1967.Utenom Israel er hovedproblemet USA.De har en profetisk perspektiv på sin midtøstenpolitik.De har rustet landet helt maks, gitt dem atomvåpen og er politisk garanti for å fortsjette okupasjon.Andre land har blitt angrepet for lenge siden med en slik brutal politik.Men Norge, EU og NATO er feige fordi USA støtter dette.Dette er desverre fakta.

Til Runner.
Fort og ufullstendig hører dette medium til. Enig med det du skriver. Israelernes bosettinger i okkupert palestinsk område er i strid med folkeretten og hele (inkl USA en tid) det internasjonale samfunns syn. Men mitt poeng var at grensene til den framtidige palestinske staten er helt upåvirket av de israelske bosettingene, de ligger fast. Da blir problemstillingen: skal bosetterne flyttes tilbake til Israel, eller kan de bli boende i en palestinsk stat. Resultatet av forhandlinger kan godt bli at de kan bli boende. Ingen ser vel for seg en "etnisk ren" semittisk-palestinsk stat?

Til Reflektor.

Nybyggingen til Israelerne er værre enn at det bor palastinere i Israel. Det mener jeg fordi det er en vesentlig forskjell i å bo i et land og det å annektere land som tilhører en annen stat. Palestinerne som bor i Israel er borgere i Israel. De kjøper bolig på lik linje med andre. Jødene som er med på nybygging konfiskerer land som tilhører palestinerne og bygger så boliger der. Det er en vesentlig forskjell på disse to tingene.

Jeg er enig i det du sier om at fremtiden er vil være flerkulturell. Våre etterkommere vil være lysebrune i huden. Å hate folk pga hudfarge, kultur eller religion er å kjempe en håpløs kamp man allerede har tapt i fremtiden.

Det er den prisen Norge må betale for at Norge blandder seg inn i "verdens største" konfliktområde.Norge ber om trøbbel over hele verden. Blander seg inn i alt. Lurer på om politikerne privat også blander seg inn i alle skilsmissene i sin privatde vennekrets, i nabokonflikter etc. Innblanding blir oppfattet som å ta parti for og imot. Mote en og for en annen.....det blir det krig av.Stikker man hånden i vepsebolet blir man stukket.....

Og hvilke land ga Vårherre til indianerne og samene?

Det finnes ingen annen internasjonal anerkjennelse av staten Israel, enn den som er basert på FNs vedtak i 1947. Og det vedtaket forutsetter også en palestinsk stat. De israelske bosetterne på Vestbredden vet at de bor i et område som FN har vedtatt skal bli landet til en palestinsk stat. Det er ikke noe verre enn de mange palestina-araberne som ikke flyktet, og som fortsatt bor innen for grensene til staten Israel. Framtiden tilhører mange-kulturelle nasjonstater.

Jødene har ikke fått landet av Gud. Landet ble opprettet etter 2. verdenskrig. Såvidt meg bekjent har Gud aldri vist seg offentlig. Ei heller er han i deltaker diskusjoner rundt landegrenser eller politikk.

Det du mener å si er at Israel, ifølge bibelen, ble gitt jødene. Men bibelen er skrevet av mennesker, ofte mennesker med politiske motiver. Den er ikke skrevet av noen gud.

Å legge religiøse skrifter som rettesnor for hva som er er et lands grenser er ikke bare dumskap, det er galskap. Det er essensen i midtøstenkonflikten.

Akkurat samme problemer har man i Afrika. Kontinentet ble oppdelt uten tanke på stammer, religioner eller tradisjon. Landet ble bare fordelt mellom vestlige kollonimakter. Idag ca 200 år etter denne oppdelingen er det fortsatt problemer i Afrika som kan føres tilbake grensesettingen.

Jødene har fått landet av Gud. Å vise noe som helst forståelse for at de som nekter å flytte seg fra dette landet, er derfor en form for antisemittisme. Man godtar rett og slett ikke sentrale deler av den jødiske religion.

"Palestinerane" er i fredsforhandlingar fått tilbod om 99,8% av det landet dei forlangar. Det var ikkje godt nok for dei. Om det blir ein heilt uavhengig palestinsk stat, så tenkjer eg med gru på korleis sivilbefolkninga i denne staten ville fått det med tanke på det "lederskapet"dei er underlagt no (Hamas og co.) og nabolanda dei skal forholde seg til (syria til dømes.)

Det er staten ISRAEL det dreier seg om. Israel må trekke seg tilbake tilbake til grensene fra FN i 1948. Bare det kan gi fred med Palestina. Det er USA som har midlene både politisk, økonomisk og millitært. Det er ikke kritikk av jødene dette dreier seg om. Kåre Willoch har bidratt med mange flotte artikkler i denne sammenhengen, okkupasjonen må OPPHØRE, ISRAEL må etterleve FN-resulusjoner og Folkeretten !!!!

Merkelig hedring av døde mennesker

Å bruke ofrene for nazistenes folkemord på jødene til å legitimere at palestinske skolebarn plaffes ned idag er en underlig måte å hedre døde mennesker på.

Til medelsvensson. Norge var et okkupert land under nazi Tyskland. Den norske motstanden mot okkupasjonen var stor, men dessverre var det nordmenn, slik som Quisling som samarbeidet med okkupasjonsmakten. Slik finner man i de fleste okkuperte land. Når det gjelder den svenske stat og svensk næringslivs samarbeid med Tyskland under 2. verdenskrig, er det et trist kapittel i Sveriges historie. Den såkalte nøytraliteten kom ikke til syne i den svenske elitens samarbeid med Tyskland det finansielle utbytte av dette som fulgte. Da den norske kongen forsøkte å flykte fra den tyske invasjonen, ble han og følget stanset ved den svenske grensen og nektet å krysse over til Sverige. Kongen og hans familie måtte da flykte tilbake gjennom Norge, til kysten og skipes til England. Norges virkelige, demokratisk valgte regjering satt i Londong under okkupasjonen. Den svenske elites samarbeid med nazistene gjør ikke mellomsvenssons store innsats for norske flyktninger til Sverige mindre. Mange nordmenn risikerte livet for å hjelpe jøder og andre ut av Norge og over grensen til Sverige. Den jevne svenske gjorde mye for nordmenn, inkl jøder under krigen til tross for sin stat og næringslivsledere. All heder til dem for det.

Til Medelsvennson.

Synes ikke svensker skal prate så mye om det som skjedde i 2. verdenskrig. Sverige tillot Tyske tropper å reise gjennom landet. Dere tjente penger på stålsalg til Tysklands våpenproduksjon. Dere sendte normenn tilbake til Norge dersom de ble tatt ved grensen da de prøvde å flykte fra Norge.

Et godt eksempel på hvordan Sverige la seg på ryggen for tyskerne er saken om "kvarstadbåtene".

Jeg personlig er kritisk til den politikken israel har overfor den "sivile palestinske befolkningen" Men på den andre siden er spørsmålet hva skal staten Israel gjøre for å svare på de voldelige terror innslagene av hamas, hizbollah osv osv??? Er det ingen innenfor i europeisk politikk som skjønner at "araberene" ikke vil forhandle og komme fra til en fredelig løsning. De vil jo at israel skal utslettes. Finn meg en palestiner eller araber som ønsker til en fredelig løsning på palestina spørsmålet. Disse terroristene bruker uskyldige unge palestinere for å be dem sprenge seg selv eller gå over miner. Det er latterlig at norsk utenriks politikk ikke kritiserer disse gruppene og ber dem om å skjerpe seg og komme på banen. Et annet viktig tema som jeg synes er relevant til dette er blant annet hvorfor er Norge bare fokusert på palestinere og palestina? Hvorfor nevner de ikke et eneste ord om kurdere, som da er verdens største etniske befolkning uten land. Disse blir undertrykkt, drept og voldtatt dagelig uten at verden og spesielt Norge løfter en finger. Jeg finner det veldig merkelig at de bare fokuserer på Palestina og hvor "ille" de har det. Men man kan blant annet skylde på mediene i Norge som er pro-Palestinere.

Gerstenfeld sier noe her. Der er mye rasisme i Norge som de etniske påfører,mens samtidige kjapt med å si at de ikke er rasister. Første steg er å innrømme til seg selv hva man er. Norge må tåle litt kritikk etter så mye lepper blir slengt om Israel

Til Engasjer Innbyggjar:

Litt historisk bakgrun: Faisal (se: Faisal Weizmann agreement 1919) så for seg en jødisk stat, Israel + Østbredden og en kristen stat, Libanon. Engelskmennene inviterte muslimer i deres Mandat fordi de ikke ønsket et tysktalende brohode ved Middelhavet.

Uff, jeg er så lei den sutringa til Kåre Willoch...

Når han ikke forstår hva man mener med jødehat, så er det kun fordi han ikke leser norske nettaviser, og slike kommentarfelt som ligger under, hvor det stadig kommer grums fra ytterste brune forhold.

Jeg tror på Willoch når han sier at han ikke hater jøder, men han er en nyttig idiot for folk som er på linje med Vigrid o.l.

Auda ja det er nok vanskelig for en nasjon som er vant til å kritisere å utøve selvkritikk utover de ublu kreftene vi har på vesntresiden som ufortrødent slenger geneeraliserende drit og gjemmer seg bak begrepet saklig kritikk.

Når Audun Lysebakken som er en av de minst seriøse politikerne vi har fostret her på berget på flere ti-år blir dratt inn sammen med en alltid saklig og seriøs Kåre Willoch da er parodien komplett.

Medelsvenskan
tviholder på nøytraliteten, på den ene siden og den andre siden, 10-år etter 10-år.

1/2 millioner flyktninger blir til 4 millioner flyktninger, på den ene siden. En militær okkupasjon blir til 40 års beleiring og 700 militære veisperringer på palestinernes grunn, på den ene siden. Israelsk bosetting på palestinsk område øker i ly av okkupasjonen til 500.000, veksttakten er en medelsvensk by pr år, på den ene siden. Tusener av palestinske hus ødelagt, tusener av palestinere i israelske fengsel, på den ene siden.

På den andre siden har israelerne bygget seg opp en velferdsstat med europeisk standard, ingen israelske flyktninger i utlandet, ingen palestinsk okkupasjon av Israel, ingen palestinsk veisperring, ingen husødeleggelser, ingen israelere i palestinske fengsel.

Balansert akademisk situasjonsbeskrivelse betyr at ingenting skjer fra det internasjonale samfunnet, men det betyr ikke status quo i situasjonen. Palestinernes lidelser øker år for år, og med økte lidelser, økt frihetstrang. Hvordan dette vil eksplodere, vet vel ingen, men man kan frykte at det verste gjenstår.

Terroraksjoner er totalt uakseptable, i alle sammenhenger, fordi de går utover uskyldige. I et opplyst samfunn må en være opptatt av å finne ut hvorfor de skjer. Har Israel analysert årsakene? Kanskje Israel kan revurdere deler av sin politikk, for å unngå framtidige terrorhandlinger? Kanskje må Israel bare ta sjansen på at palestinerne får sin egen stat?

Medelsvensson, jeg tror ikke du skal begynne å skryte av den svenske innsatsen under andre verdenskrig.

Willoch har ingen troverdighet.Dette er mannen som aldri tar feil.
De som er uenige med denne navlebeskueren, får beskjed om å "gå hjem å vaske munnen sin". Fjollete, selvopptatt, maktsyk type.

ff

"Om jag vore norrman skulle jag skämmas över den generella stämningen gentemot israel vilket återspeglas i kommentarerna här."

Det kan ha noe med at Israelske Mossad i Norge en gang på 70-tallet skjøt ned og drepte en uskyldig mann foran hans gravide kone. Mossad trodde han tilhørte PLO. Etter det ble forholdet mellom Norge og Israel litt spent, og vi skjønte at de var litt sprø.

Til Christian1;
Jeg synes ikke det er merkelig at det "ikke har kommet sterkere reaksjoner fra ISarel" som du sier. Isreal venter på den rette anleding til å vippe med over kanten...

De har et sterkt diktatorisk millitant USA med i båten, kanskje ytteligere ekspansasjon, okkupasjon over til et neddopa hypnotisert svart triumfkort med suicidale frekvenser og råvarerikdom beyond human mind..?

Jeg lyder veldig bastant - og jeg mener alikevel ikke å være det. En debatt er det beste, det korrekt utfordrende. Vi er bygget for forståelse, kommunikasjon og handling. Enhver form for selvkritikk av hver enkelt i enhver situasjon bør være på sin plass.(Kanskje trenger du Vektere for å tilgodese slike nødvendigheter? )

Vi må være istand til å se tingene som de ER! Hva foregår her? Hvorfor blir det holdt så mye informasjon tilbake? Når skal Sionistene forstå at vi har gjennomskuet dem? At vi SER at de sikter mot Himmelen? Eller hva?

Jeg utfordrer deg - DU troende, kristen eller muslim. Helst Jøde eller ISaelr - fortell meg;

Hva er det dere skjuler?
Hva venter dere på?

Hva gjør at Isarel ikke på noe vis får føle konsekvenser av å trosse alle Verdens Lover?
Og at de faktisk får lov å (uten injuriemessige følger på Vegne av Det Norske Folk) sitte på sin høye fisefine hest å akademisere bort eget ansvar og svartmale en Nasjon som bruker ordet "Humanisme" i et ansvarsfullt og respektfullt vis??!!!!
Frekke Faen!

Det er ikke JØDENE vi har noe imot
Det er hvordan palestinerne blir behandlet av ISRAELERNE. To forskjellige ting det der....
Forstå!

Håper noen kunne tenke seg å sjekke litt historisk bakgrunn (beklager at den gjengis på engelsk):
Here are overlooked facts in the current Middle East situation.

These were compiled by a Christian university professor.

BRIEF FACTS ON THE ISRAELI CONFLICT TODAY....
( It takes just 1.5 minutes to read !! )

It makes sense and it's not slanted. Jew and non-Jew - it doesn't matter.


1. Nationhood and Jerusalem. Israel became a nation in 1312 BCE., two
thousand years before the rise of Islam.

2. Arab refugees in Israel began identifying themselves as part of a
Palestinian people in 1967, two decades after the establishment of the
modern State of Israel.

3. Since the Jewish conquest in 1272 BCE., the Jews have had dominion
over the land for one thousand years with a continuous presence in the
land for the past 3,300 years.

4. The only Arab dominion since the conquest in 635 C.E. Lasted no more
than 22 years.

5. For over 3,300 years, Jerusalem has been the Jewish capital.
Jerusalem has never been the capital of any Arab or Muslim entity. Even
when the Jordanians occupied Jerusalem, they never sought to make it
their capital, and Arab leaders did not come to visit.

6. Jerusalem is mentioned over 700 times in Tanach, the Jewish Holy
Scriptures. Jerusalem is not mentioned once in the Koran.

7. King David founded the city of Jerusalem. Mohammed never came to
Jerusalem.

8. Jews pray facing Jerusalem. Muslims pray with their backs toward
Jerusalem.

9. Arab and Jewish Refugees: In 1948 the Arab refugees were encouraged
to leave Israel by Arab leaders promising to purge the land of Jews.
Sixty-eight percent left without ever seeing an Israeli soldier.

10 The Jewish refugees were forced to flee from Arab lands due to Arab
brutality, persecution and pogroms.

11. The number of Arab refugees who left Israel in 1948 is estimated to
be around 630,000. The number of Jewish refugees from Arab lands is
estimated to be the same.

12. Arab refugees were INTENTIONALLY not absorbed or integrated into
the Arab lands to which they fled, despite the vast Arab territory. Out
of the 100,000,000 refugees since World War II, theirs is the only
refugee group in the world that has never been absorbed or integrated
into their own peoples' lands. Jewish refugees were completely absorbed
into Israel, a country no larger than the state of New Jersey.

13. The Arab - Israeli Conflict: The Arabs are represented by eight
separate nations, not including the Palestinians. There is only one
Jewish nation. The Arab nations initiated all five wars and lost.
Israel defended itself each time and won.

14. The P.L.O.'s Charter still calls for the destruction of the State
of Israel. Israel has given the Palestinians most of the West Bank
land, autonomy under the Palestinian Authority, and has supplied them.

15. Under Jordanian rule, Jewish holy sites were desecrated and the
Jews were denied access to places of worship. Under Israeli rule, all
Muslim and Christian sites have been preserved and made accessible to
people of all faiths.

16. The UN. Record on Israel and the Arabs: of the 175 Security Council
resolutions passed before 1990, 97 were directed against Israel.

17. Of the 690 General Assembly resolutions voted on before 1990, 429
were directed against Israel.

18. The U N was silent while 58 Jerusalem Synagogues were destroyed by
the Jordanians.

19. The UN. Was silent while the Jordanians systematically desecrated
the ancient Jewish cemetery on the Mt of Olives.

20. The U.N. Was silent while the Jordanians enforced an apartheid-like
a policy of preventing Jews from visiting the Temple Mount and the
Western Wall.

Kjære Medelsvenson!

Det er resultatet som teller, hva? Helt siden 1948, da den første fredsmegleren (svensk) fikk sitt mandat av FNs generalsekretær (norsk), er vel ikke resultatene noe å skryte av, eller hur?

Kan mangel på resultater ha sammenheng med at det internasjonale samfunnet har levet i den illusjonen at partene er likeverdige og har en gjensidig interesse av å forhandle fram en løsning? Illusjon, fordi Israel i realiteten har hatt 100% styring med hele konflikten og "fredsprosessen", har det og vil fortsatt ha det, og styrer mot mål som er helt uforenlige med palestinernes interesser.

Veien til fred kan gå gjennom anerkjennelse av staten Palestina av de skandinaviske land og dermed etablering av en balansert likeverdighet mellom partene, som basis for forhandlinger.

Lykke til videre med den svenske debatten, den har vi visst hørt førut.

Tostatsløsning? Halvparten av det politiske spekteret blant jødene i Palestina forlanger å få beholde praktisk talt alt de har tatt i den etniske rensingen – nesten hele landet – og vil fortsatt fornekte skyld for folkemordet som nå har pågått i 61 år. Dette er standpunkter verre enn det Vigrid står for, men det kalles likevel den israelske venstresiden.
Den andre halvparten, som kommer til å vinne det israelske valget til vinteren, ønsker å få fullført den etniske rensingen av hele landet. De politiske begrepene for sånt kan ikke tillates i nettdebatter.
Kravet om demokratisering av Israel, dvs. reparasjon av den etniske rensingen, altså hjemvending, oppreisning og erstatning – vil ikke svekkes dersom noen av ghettoene eventuelt døpes om til Palestina.

Regjeringa i staten Israel må tole kritikk som alle andre statar. Men når det kjem til konflikten i Midtøsten, er det tydeleg kven som alltid er the bad guy, som om det var eit prinsipp. Eg etterlysar kritikk av Hamas, Hizbollah, Fatah røysla og dei anti-jødiske, anti-israelske arabiske nabolanda til Israel. Dei står nemleg for ein heil del overgrep, fundamentalisme og terror mot både Israel og ikkje den "arabiske" sivilbefolkninga som det ikkje er på langt nær så mykje søkjelys på som på Israel sin politikk. Israel er meir demokratisk enn nabolanda nokonsinne ser ut til å ville bli!

Jag kunde inte undvika noten om hur norrmännen skulle agera om Sverige skulle ockupera Oslo.

Jag kunde inte heller undvika att se en stämning här som liknar andra tider, och är faktiskt chockerad.

I Sverige förs en betydligt mer nyanserad debatt. De flesta ser på båda sidors övergrepp och krigsförbrytelser. Hur kan man undvika att se hatpropagandan som sprids av Islamister såsom Hamas, Islamic Jihad och Hizbollah? Hur kan man undvika att se att de kallar på folkmord på Israels befolkning - offentligt, under demonstrationer som är en orgie i hat, där predikanter står och eldar på folkstämningen tills den når extas och skriker "Mörda Judarna!" "Jihad" och liknande. Hur kan man undvika att se Israels agerade gentemot sådana organisationer i detta perspektiv?

Kan skillnaden i debattklimatet bero på att Sverige kan stoltsera med Raul Wallenberg, medan Norrmännen får skämmas för sin Quisling? Kan det bero på att norrmännen behöver demonisera den judiska staten för att känna sig till freds med sitt förflutna?

Jag tror att norska regeringen och riksdagen bör utlysa ett nationellt program för en hederlig uppgörelse med det norska agerarandet under andra världskriget, hur norrmänn skickade norrmän till Auschwitz och vad dessa genomgick där.

Om jag vore norrman skulle jag skämmas över den generella stämningen gentemot israel vilket återspeglas i kommentarerna här.

Jeg blir redd når jeg leser noen av innleggene her. Mange som har klart antisemittiske holdninger. Men så har vel alltid jødene vært enkle å rette anklager mot.
Uansett jeg skammer meg over norskeholdninger til jøder. Finnes heller ingen anstendig avis i Norge som ytrer proisraelsk meninger, ikke at jeg står for noe slikt, men et sunt demokrati har behov for meninger fra både høyre og venstre. I Norge er desverre media på venstresiden, og nordmenns holdninger derreter.

Nå må denne sammenblandingen av politikk og anti-semittisme slutte. Å kritisere staten Israel for dens okkuperende politikk er fullstendig legitimt. Å hate jøder er selvfølgelig uholdbart og meningsløst. For å gjøre saken banal: Skulle Sverige okkupere deler av Oslo, ville vi selvsagt ha kritisert Sverige som stat. Det ville ikke dermed ha gjort oss anti-kristne eller hatere av medel-Svensson...

Det som kan synes som antisemitisme i Norge er bare realisme og at store deler av det norske folk har fulgt godt med i hva jøder og iseralter har gjort etter den 2.verdenskrig. Har jødeene lært noe av hva jødene vart utsatt for før og under 2.verdenskrig? Det ser ikke ut til at jødeene og i dagens verden; iseralitter har lært noe av historien og hva som tidligere skjedd jødene. Er det ingen årsak til at staten Iserael vart opprettet?

Antisemitisme og realisme er to helt forskjellige ting.

Respekten for jødene generelt blir ikke styrket av deres fundamentalisme og aparteid-politikk.

Kritikk helt forståelig!

Det er helt forsåelig at kritikken til Isreal er så stor som den er, selv om noen vil hevde at det finnes regimer som påfører egen eller fremmed befolkning enda større lidelse. Grunnene er flere:

For det første er Israel etablert på politisk velvilje fra vesten basert på skyldfølelse etter mangeårig forfølgelse og utryddningsforsøk.

For det andre er det mange som ser på det som problematisk at Israels forhold til USA er så sterkt som det er, både med tanke på Israellobbyens aktivitet i USA, men også USAs ubetingede støtte til Israels aksjoner uavhengig av følgene.

For det tredje er det veldig viktig å se på hvordan Israel i manges øyne har misbrukt den tilliten de har fått i sitt prosjekt for å bygge opp en stat i Midtøsten.

Jeg er en sterk tilhenger av det jødiske folkets rettigheter også deres ønske om en egen stat, men kan på ingen måte akseptere det som skjer i Israel og Palestina idag. Det er ingen tvil om at politikken som blir ført fra Israels side i all hovedsak er territoriell og at målet er å få kontroll over et stadig større område. Metodene som blir tatt i bruk for å oppnå dette er i de aller flestes øyne helt uakseptable uavhengig av om det også finnes andre som også gjør lignende overgrep.

Det er heller ikke tilfelle som man kan lese i artikkelen at motstanden i Norge er så mye høyere enn i andre land i Europa. i så fall vil jeg forslå for vekommende som har skrevet dette at hun/han tar seg en tur til Italia eller Hellas for å nevne noen land der motstanden både tradisjonelt og idag er mye større!

Om dette er riktig tjener det heller til heder for de som synger ut i Norge og Sverige, størsteparten av kritikken mot Israel kommer fram på grunn av landets oppførsel mot palestinerne.

Israel bruker alle slags metoder, apartheid, rasisme, tortur, okkupasjon og tyveri av land, etnisk rensning, terrorkrigføring som rammer sivile osv. i sin nytteløse kamp mot palestinerne, et folk som tilmed har samme opprinnelse som jødene. For faktisk kan mange palestinere være nærmere beslektet med Abraham enn jødene selv, forkvaklet religion er ødeleggende uansett hva den heter.

Israel er jo også et pseudo-demokrati, i realiteten er det militæret og makteliten som styrer, først den dagen Israel blir er fullverdig demokrati kan kanskje den statlige volden opphøre.
Ren antisemittisme er helt marginalt i Norge, det er riktig og betimelig kritikk som kommer fram, på samme måte som vi kritiserte apartheid i Sør-Afrika i sin tid. Og på samme måte kjøper jeg konsekvent ikke varer fra Israel slik jeg heller ikke kjøpte blodbestenkte apartheidvarer fra Sør-Afrika.

Litt historisk bakgrunn: Da de europeiske land avsluttet kolonitiden bidro de til å opprette nasjonalstater, etter å ha lagt avgjørende vekt på hva befolkningen i området mente. Men ikke så i Palestina. Britene, som erobret området fra tyrkerne under første verdenskrig ble deretter kolonimakt, og godkjente jødisk innvandring, til store forgjeves protester fra den arabiske lokalbefolkningen. Denne innvandringen av fremmede på 1920- og 30-tallet skapte opplevelser av avmakt og urettferdighet, som startet den motstandskampen som har med varierende styrke pågått kontinuerlig til no. Avviklingen av kolonistyret skulle etter vedtak i FN i 1847 erstattes av en israelsk og en palestinsk stat. Selv innefor området til den israelske staten var flertallet palestina-arabere. 700.000 av dem flyktet, og er fortsatt flyktninger som bor utenfor Israel, 4,5 mill. Palestinerne godkjente ikke staten Israel etablert i Palestina før i 1989. Men siden da har ikke Israel villet ha en palestinsk stat som nabo. De arbeider etter en langsiktig plan som tydeligvis går ut på å presse palestinerne ut av området bak grensene til Libanon, Jordan og Egypt. Alt Israel foretar seg i praksis i de palestinske områdene må sees i dette lys. Det kan ta 50 eller 100 år, det spiller ingen rolle, bare hver regjering og hver generasjon gjør sin plikt. "Hvis du vil det, er det ingen drøm." I Norge er vi lært opp til at alle har medansvar for det samfunn vi lever i. Derfor det store engasjementet. Vi vil ha registrert i historien, at vi var i mot, og gjorde det vi kunne for å unngå den store tragedien for det palestinske folk. Den norske regjeringen bør godkjenne staten Palestina, med FN-godkjente grenser snarest, så kan de to statene forhandle som likeverdige parter.

Israel er det landet i den industrialiserte verden ved siden av USA som kan ture fram som de vil uten at det får den ringeste kosekvens.
Israel er en brutal okkupant som stadig ekspanderer.Ved krtikk:jødekortet/antisemittkortet.
Det går an å være israel-kritisk og islamkritisk samtidig.Spiller ingen rolle hvilken del av menneskeheten de tihører

Israel er det landet i den industrialiserte verden ved siden av USA som kan ture fram som de vil uten at det får den ringeste kosekvens.
Israel er en brutal okkupant som stadig ekspanderer.Ved krtikk:jødekortet/antisemittkortet.
Det går an å være israel-kritisk og islamkritisk samtidig.Spiller ingen rolle hvilken del av menneskeheten de tihører

Jødene må lære å oppføre seg ellers kan det hende at de blir kastet ut av midtøsten på samme måte som de ble kastet ut av Europa. Jødene kan skylde seg selv for det hatet de berettiget har fått mot seg.

Jødene må lære å oppføre seg ellers kan det hende at de blir kastet ut av midtøsten på samme måte som de ble kastet ut av Europa. Jødene kan skylde seg selv for det hatet de berettiget har fått mot seg.

De som gjør dette til "jødehat" er Israel og sionistene ved at de setter likhetstegn mellom jøder og staten Israel. Heldigvis er det mange profilerte jøder i akademia som mener noe helt annet, og det som virkelig kan forhindre økt jødehat (uten anførselstegn) er om disse blir tatt på alvor av flere slik at jøder som sådan ikke blir tatt for å være representanter for Israel.

Etter å ha været angrepet og trakasert av Araberverdenen og Islam i 50 år er det rart at det ikke har kommet sterkere virkemidler fra Israel enn det vi hittil har sett. Norsk presse og venstresiden har skylapper og tør ikke ta et ballansert standpunkt. Det er bare å se dekningen av en sak mot Sverige eller GB.
Hva med den Arabiske apartheiden, hvor Jøder ikke får plass. Er det trygt for en Jøde å reise rundt i Gaza?

Om vi ønsker oss "glade" nyehter fra Isarel? Om hvordan Tel-Aviv skal blir verdens nye "sillicon Valley"? Om hvor mye dop og fri sex som florerer i hovedstadern deres? Om det ekstreme svart-metall musikkmiljøet som får fascist-isarelsk ungdom til å kalle på djevelen daglig?
Om det spesialbygde sykehuset som tar for seg alle med "Jerusalem-syndromet"? (JegKanFrelseVerdenSyndromet)
Skal avisene skrive om hvordan Isarel har klokketro på navnet" Isarels" mantra-effekt?
Eller skal vi kanskje nevne at ISarel er land nummer FEM i verden som mottar mest bistand siden de er et "utviklingsland"? Eller skal vi lese om hvordan ISarel er på topp-ti listen over topp-utdannelser mulig ved deres fabuløse universiteter?
Skal vi skrive om hvordan Isarelsk ungdom kan velge å lære telepati ved høyskolene? skal vi kanskje lese om de verdifulle erfaringene av å drepe barn før de fyller 25 år, som eneste land i verden med "førstegangstjeneste" av den sorten??

Ja - jeg vil lese om de okkulte kretser i Isarel - jeg vil lese om Tempelhøyden og hvordan de graver ut ufattelige skatter under jorden på palestinske åkre, jeg vil lese om den hyperdupermoderne undergrunnsbanen som Italia leverer til landet for å knytte sammen de okkuperte landområdene - jeg vil lese om Verden Største Kors som skal huse over firetusen mennesker som er iferd med å bli bygget, der alle og enhver kan kjøpe "deltagelse" i kraft av en kjeramisk flis som skal kle korset...

Det er svært mye spennende i Israel - verdens mest kneblede, millitante demokrati.
Om man velger å gå til de ytterpunkter...

Vi dømmer nok Israel etter andre kriterier enn Palestina. Vi dømmer USA hardere enn vi gjør med et hvilket som helst land i Sør-Amerika. Vi har jo større forventninger til USA enn de andre landene der borte. Det samme gjelder Israel. Det er påpekt at Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten og vi forventer at de oppfører seg der etter.

Israel er et relativt rikt land, det har infrastruktur og får mye støtte fra stater og rike privatpersoner. Militært har de en formidabel utfordring. Etter det jeg vet er store deler av Israel en dal hvor høydene rundt er utenfor det opprinnelige området. Det er særdeles lett å angripe mål inne i Israel om Israel ikke kontrollerer disse strategiske områdene. Selv om vi forventer mer av Israel enn Palestina er det viktig å tenke over at Israel ønsker, i alle fall, å gi sivilpersoner trygghet inne i Israel. Og det er akkurat denne tryggheten palestinske (para) militante grupper angriper med å angripe sivile mål som busser.

Disse militante grupperingene utgjør bare prosenter av befolkningen i Palestina. Problemet er at i flere undersøkelser får de støtte av over 80 % av befolkningen, det er derfor de blir så slagkraftige. Vanlige mennesker er i utgangspunktet ikke interessert i krig (tror jeg), men søker en tilværelse med mat på bordet en jobb å gå til og en skole for barna. Men når de ikke har disse tingene blir andelen ekstremister større og støtten til de ekstreme større.

De ekstreme grupperingene har det veldig bra; så lenge Israel svarer med å angripe blant annet sivile mål, få de ekstreme økt støtte. Og når støtten minker gjør de bare noen nye anslag mot Israel og så øker de sin posisjon igjen. Og om Israel ikke svarer føler jødene seg, med god grunn, mindre trygge, og det er akkurat dettesom ekstreme gruppene søker og oppnå. De ekstreme grupperingene har som uttalt mål å fjerne Israel fra kartet.

Israel en vanskelig oppgave, de må finne seg i at de blir behandlet som storebror med et større ansvar enn Palestina. På samme måte som Norge må finne seg i å få kritikk for utstrakt bruk av fengsling før domfellelse. Har Irak, eller Iran fått de samme anklagene? Nei der har vi fokusert på talefrihet og en fettferdig dom. Ikke hvordan man kommer fram til denne dommen. Israel må finne seg i større grad å bruke aksepterte metoder.

Israel har svinn på skogen i andre sammenhenger også, vi vet at flere religiøse og humanitære organisasjoner effektivt har blitt presset ut av Jerusalem ved å gjøre det vanskelig å utføre aktivitetene sine. Vi vet at både rødekort og den katolske kirke har hatt problemer med de Israelske myndighetene. Dette er rett og slett unødvendig, disse organisasjonene er kanskje uenige politisk og religiøst men de er ikke terrorist organisasjoner.

Israel bør vurdere støtte bygging av infrastruktur og næringsliv i Palestina. Til nå virker det som om Israel har forsøkt å ta knekken på Palestina og ikke terroristene. For å hemme terroristene effektivt må befolkningen ha et velfungerende samfunn. Og når det blir angrepet av terroristene, undergraver det den støtten terroristene trenger. Men til nå har ikke terroristene trengt å ødelegge noe som helst, det har Israels hær gjort for dem.

Det kan godt hende at muren kan være et godt viskemiddel selv om byggingen av den ble gjort med forkastelige metoder. Men ikke glem at det om bor på utsiden av den muren er mennesker; ikke pakk og svin. Gi dem lov og rett til et levebrød så holder mange av den fred.
Bygg Palestina, så svekker dere terroristene.

Dagsavisen skriver selv (nedenfor): Dagsavisen burde vel krype inn i hiet sitt når det gjelder dette temaet[?]
Tvert i mot, kom ut, kom fram. Ta stilling i det sentrale spørsmålet om den etniske rensingen. Enten er etnisk rensing tillatt, eller så må flyktningene få komme hjem. Hvis det siste innebærer at Israel vil opphøre å eksistere, skyldes det kanskje at Israel som eksklusiv jødisk stat er kjernen i forbrytelsene?

Nesten alle dere mangler historie kunnskaper når det gjelder denne konflikten. Jeg ber dere om å lese alt fra begynnelsen, til og med på wikipedia hvis dere vil. Hva som skjer i Norge nå er skandaløst. Hvordan kan man la mediene, gærne venstreorienterte og ex-maoister blindfolde det norske folk sånn?
EU burde brutt alle avtaler med Norge etter at pengene fortsatte og renne ut til terrorister som Hamas. Sponse musen Farouk som fortalte små barn på tv hvordan man skal drepe sivile.
Det er flere sider av dette enn det man får servert på tallerken !
Når ser man noe i norsk media om Sderot og de tusener av raketter som lager skrekk og gru på Israelsk land?
Veldig enkelt å kritisere, vanskeligere å forstå

Nordmenn flest bryr seg lite om jødene. Antisemittisme er for de fleste noe som er startet med striden mellom jøder og kristne om Jesus var Mesias, eller ikke, og som senere antok de mest groteske og forferdeligste former. At dette skulle ha noen grobunn blant opplyste nordmenn i dag, er egentlig en fornærmelse. Så lenge Israel hindrer etablering av staten Palestina, og fortsetter å erobre palestinernes område med militærmakt og ulovlig bosetting, vil Israels politikk bli kritisert.

Mange her inne som sier at man ikke kritiserer jødene, men staten Israel.

Og hvem er det som styrer staten Israel...?

Jeg er stolt av norge som på sin meget objektive måte har rapportert om den Israelske okkupasjonen og alle de resolusjoner de bryter daglig.
Vi har skilt mellom kritikk av den til enhver tid sittende regjerings forbrytelser og, sionisme, Israelere som statsborgere og jøder. Denne gjengen av såkalte intellektuelle kunne jo komme hit og tørre å konfrontere oss med sin kritikk så skulle de få svar på tiltale.

Den økende antisemittismen i Norge kan, om den fortsetter,slå tilbake på oss nordmenn, som en bumerang. Nå må politikere og media skjerpe seg og ikke fortsette hetsen og usakligheten mot det eneste demokratiet i Midt-Østen. Det kan komme til å skade oss alle, også mediefolket og politikerne.
Dagsavisjournalist i 40 år.

Israel har seg selv å takke for det som skjer. Den behandling Israel gir det palestinske folket, kan fort sammenlignes med hvordan jødene ble behandlet under 2. vkr.

Så Israel sitter selv på løsningen, og den løsningen må være at de starter å respektere det palestinske folket, og innrømmer de normale menneskerettigheter. Det må bli stans i alle tyverier av land og eiendommer, og det må bli stans i, og frigivelse av okkupert land.

Alternativet, dersom Israel fortsetter slik de gjør, vil dagens jødemotstand vokse til et brennende jødehat. Som sagt, det er Israel som selv velger.

Kritikk helt forståelig!

Det er helt forsåelig at kritikken til Isreal er så stor som den er, selv om noen vil hevde at det finnes regimer som påfører egen eller fremmed befolkning enda større lidelse. Grunnene er flere:

For det første er Israel etablert på politisk velvilje fra vesten basert på skyldfølelse etter mangeårig forfølgelse og utryddningsforsøk.

For det andre er det mange som ser på det som problematisk at Israels forhold til USA er så sterkt som det er, både med tanke på Israellobbyens aktivitet i USA, men også USAs ubetingede støtte til Israels aksjoner uavhengig av følgene.

For det tredje er det veldig viktig å se på hvordan Israel i manges øyne har misbrukt den tilliten de har fått i sitt prosjekt for å bygge opp en stat i Midtøsten.

Jeg er en sterk tilhenger av det jødiske folkets rettigheter også deres ønske om en egen stat, men kan på ingen måte akseptere det som skjer i Israel og Palestina idag. Det er ingen tvil om at politikken som blir ført fra Israels side i all hovedsak er territoriell og at målet er å få kontroll over et stadig større område. Metodene som blir tatt i bruk for å oppnå dette er i de aller flestes øyne helt uakseptable uavhengig av om det også finnes andre som også gjør lignende overgrep.

Det er heller ikke tilfelle som man kan lese i artikkelen at motstanden i Norge er så mye høyere enn i andre land i Europa. i så fall vil jeg forslå for vekommende som har skrevet dette at hun/han tar seg en tur til Italia eller Hellas for å nevne noen land der motstanden både tradisjonelt og idag er mye større!

Det er godt å erfare at vi i Norge er i fremste rekke mht å kritisere Israels pågående annektering av palestinsk land, skammens mur og deres ekstremt brutale okkupasjon av palestinsk land. "Verre enn Apartheid" sier generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp om Israels behandling av palestinere : Kilde :
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article378432.ece

En sørgelig følge blir rasisme, som slår begge veier. De konservative Israelvennene i Norge hetser muslimer og arabere generelt, og palestinere spesielt, mens andre fløyer hetser jøder, tydligvis i tiltagende grad.

Den beste veien videre for Israel er å fjerne muren, fjerne bosettingene fra okkupert land, og bidra til at infrastrukturen bygges opp igjen der den er rasert. Da vil Israel fremstå som ansvarlige, og ikke høste velfundert, hard og rettferdig kritikk i tilnørmet samme grad som nå. Samtidig vil ikke jødehatet ha særlig gode vekstvilkår.

Det er heller et sløvhetstegn fra resten av verden at Israel får ture frem så brutalt som de gjør, mens de bryter uttalige FN-vedtak.

Nydelig at Norge kritiserer, men da også en sørgelig bivirkning at det også hiver seg på rasehat i prosessen. Det er nok ikke til å unngå, men så langt er det trygt å være jøde i Norge, noe som ikke er tilfelle f.eks. mange steder i østblokken.

Håper Israelske myndigheter ser mer på seg selv, når de ser at fredelige land som Sverige og Norge tar lederroller mht. å vise galskapen de selv har viklet seg inn i.

mvh
Terje

Norge har sin fulle rett til å kritisere Israel og hvordan de opptrer ovenfor Palestinerne. Blir en usakelig debatt når Israel blander inn antisemittise.

Heier verken på Israel eller Palestirnene men tror at begge parter er like onde/ slemme ovenfor hverandre.

Jøder er ikke hatet i Norge. Det er en gigantisk løgn fra Manfred Gerstenfeld.
Bare de siste årene er det åpnet to holcaustmuseer i Oslo. Jødene har fulle demokratiske rettigheter i Norge. De har full ytringsfrihet. De er med i styre og stell. Og respekterte.
Men Israel som stat er ikke populær. Og den hårde behandlingen av palestinerne er hovedgrunnen til det. Vi vet hvordan palestinerne mister sitt land og sine hjem. Vi kjenner til hva Israels apartheidlignende forskjellsbehandling gjør med de okkuperte palestinerne. Og vi vet om deres motstand, og om Israels straffetiltak. Vi kjenner til hva brutal okkupasjon betyr. Vi opplevde det under den samme krigen der tilsammen over 70 millioner mennesker måtte late livet, hvorav 5-6 millioner jøder som ble utryddet av nazi-tyskerne... Det var 5 djevelske år. Men palestinerne har måttet utholde en okkupasjon i snart 60 år. At vi tror Israel må endre sine holdninger vav. palestinerne, betyr ikke at vi hater jøder.

Hvilken treffende tittel - "Bak humanismens ansikt" - på en sionistisk bok! Sionismens kjerneide, langt eldre enn Holocaust, er at jødene fra hele verden hadde rett til å erobre Palestina og jage befolkningen bort, med de metodene som er nødvendige. Dette er ikke humanisme. Tvert om, menneskerettene og tilhørende internasjonale konvensjoner er laget for å beskytte alle mennesker mot ideer om at noen har rett til å overfalle og mishandle andre.
Da Jostein Gaarder sto fram med sitt fortvilte protestrop mot Israels terrorangrep på Libanon for to år siden, var det et heroisk uttrykk for humanistisk solidaritet med ofrene for slik inhuman ideologi, på samme måte som Gaarder skiller mellom ofre og overgripere i jødenes Holocaust.
I den grad det eksisterer noen forakt mot jøder i våre dager, må den skyldes propagandaen, misforståelsen eller eventuelt graden av realitet i at Israels og sionistenes ideer og handlinger representerer jødene som folk og individer.
Heldigvis er ingen kjente norske antisionister offer for denne sammenblandingen. Dagsavisen, derimot, er ikke like tydelig i sine redaksjonelle tekster.

Det er helt forsåelig at kritikken til Isreal er så stor som den er, selv om noen vil hevde at det finnes regimer som påfører egen eller fremmed befolkning enda større lidelse. Grunnene er flere:
For det første er Israel etablert på politisk velvilje fra vesten basert på skyldfølelse etter mangeårig forfølgelse og utryddningsforsøk. For det andre er det mange som ser på det som problematisk at Israels forhold til USA er så sterkt som det er, både med tanke på Israellobbyens aktivitet i USA, men også USAs ubetingede støtte til Israels aksjoner uavhengig av følgene. For det tredje er det veldig viktig å se på hvordan Israel i manges øyne har misbrukt den tilliten de har fått i sitt prosjekt for å bygge opp en stat i Midtøsten. Jeg er en sterk tilhenger av det jødiske folkets rettigheter også deres ønske om en egen stat, men kan på ingen måte akseptere det som skjer i Israel og Palestina idag. Det er ingen tvil om at politikken som blir ført fra Israels side i all hovedsak er territoriell og at målet er å få kontroll over et stadig større område. Metodene som blir tatt i bruk for å oppnå dette er i de aller flestes øyne helt uakseptable uavhengig av om det også finnes andre som også gjør lignende overgrep. Det er heller ikke tilfelle som man kan lese i artikkelen at motstanden i Norge er så mye høyere enn i andre land i Europa. i så fall vil jeg forslå for vekommende som har skrevet dette at hun/han tar seg en tur til Italia eller Hellas for å nevne noen land der motstanden både tradisjonelt og idag er mye større!

Dette er det selv mange jøder kritiserer at israelske myndigheter benytter seg av: Er du kritisk til israelske myndigheter, så er du antisemitt.

Norge og nordmenn har lange tradisjoner for å kritisere apartheit. Når israelske myndigheter benytter seg av dette, må de finne seg i at nordmenn engasjerer seg mot dem. Syd-Afrika mislyktes å lage en rasesegregert stat og Israel må finne seg i bli kritisert for å behandle ikke-jøder dårligere enn jøder når de bor samme land. Nå snakker jeg ikke om okkuperte områder som også israel selv erkjenner at de okkuperer.

Det er jo ikke jødene nordmenn er skeptisk til, men staten Israel og deres undertrykking av palestinerne. Så å kalle det antisemittisme er helt feil, det er heller antiisraelisme.

Israel slår til igjen!
Problemet er ikke jøder, her dreier det jo seg om det politiske ikke et hat retter mot jøder!!
Det er jo opptil flere israelere som er uenig i deres eget lands kontroversielle politikk.

Ja her var det mange kommentarer...

Antisemittismen vokser i Norge, og Norge er det eneste landet som demoniserer Israel i en slik grad, hevder forfatteren Manfred Gerstenfeld.

Hva med Palestina, da?

Si noe negativt om Israels behandling av palestinere, og du blir definert som anti-semitt. Slik lukkes munnen på meningsmotstandere, som frykter en slik merkelapp.

Det er ikke antisemittisme.Det er antizionisme !
"Antisemittisme er en vanlig betegnelse for rasemessig begrunnet hat mot jøder."
"Sionisme er en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Israel med hovedvekt på Jerusalem"
Begge sitater er fra Wikipedia.

Selv om deler av norsk vensteside med glede allierer seg med folk som åpenbart er fyrt opp av konvensjonell rasisme i sitt hat til nabolandet Israel og jødene, har de et annet utgangspunkt: Når skandinaviske venstreorienterte uttrykker aggressivitiet mot ikke bare israelsk politikk men hele det israelske samfunnet dreier seg ikke så mye om jødehat som om selvhat. Deler av venstresiden forakter og skammer seg over sin egen kultur. De vil alltid gi vesten skylden for hva mennesker med en mørkere hudfarge måtte finne på av forbrytelser, hatefulle utsagn og terrorisme. Vestens overgrep gjennom århundrene gjør alt slikt forståelig og unnskyldelig. Som Gerstenfeld påpeker dreier dette seg om en særegen form for rasisme; man forventer ikke at mørkhudede mennesker skal være i stand til å reagere med annet enn primitiv og voldelig hevn. Jødene oppfattes som hvite mennesker og deres samfunn som europeisk. Derfor utsettes Israel for de "progressive" europeiske selvhaternes aggressivitet. Jødene forventes som hvite overmennesker å ha evnen til å vende det annet kinn til uansett hva som skjer, mens de "edle ville" mørkhudede naboene gjerne må følge sine krigerske instinkter og uttrykke hevngjerrighet med sverd og bombe. Det humanistiske, ikke-rasistiske svaret er å kritisere alle overgrep og all opptrapping av konflikter gjennom vold. Og forvente av alle mennesker at de er i stand til å tro å politikkens og rettstatens metoder for å løse konflikter og reagere på overgrep. Nødvendig voldsbruk, som kampen mot Hitlers regime og Taliban, er kun en siste skanse og må være forbeholdt et kollektivt forsvar av sivilisasjonen og menneskerettighetene mot barbariet. Ikke vern av klanens og herskernes ære. Audun Engh

På høy tid!
Det som ligger bak endrede holdninger er to forhold:
1) Norge har en relativt svak jødelobby, noe som svekker skjønnmalingen av Israel
2) Israel som stat - og enkeltindivider (særlig ortodokse bosettere på statens regning) oppfører seg som svin, og blir heldigvis bedømt deretter. Endelig!

Det er en stor forskjell på antisemitisme og anti-israelske holdninger. Den ene dreier seg om religion og den andre om en stats holdninger til omverdenen, uavhengig av religion.

antisemitisme er kun en årsak: sionisme oppførsel overfor palestiner

Ceterum senseo Israel esse delendem

Grunnen til at jødene blir forfulgt, er nettopp utsagn som de nevnt i artikkelen. De mest vokale jødene hevder nettopp at alle jøder blir forfulgt; de tar på seg offerhatten — og jødene holder sammen mot den skumle verdenen der ute: Alle dem som ikke er jøder; alle dem som er annerledes.

Gerstfeldt har helt rett når han sier det er motvilje mot staten Israel i Norge. I alle fall på venstresiden. Vi blir oppfordret til boikott av israelske varer, og vi adlyder. Noen av oss, i alle fall. Sånn i blant.

Gerstfeldt mener dette intense hatet mot staten Israel (det at vi nekter å spise appelsinene deres) er et hat mot israelerne; jødene. Klart det.

Gerstfeldt trekker frem Gaarders leserinnlegg fra 2006. Leserinnlegget slår eksplisitt fast at det er staten Israel som ikke kan bestå. Leserinnlegget slår også fast at israelerne fortjener den samme respekten som alle andre.

Det er utsagn som dem Gerstfeld kommer med, som gir grunnlag for jødehat. Ingen liker et selvproklamert offer.

Det er helt forsåelig at kritikken til Isreal er så stor som den er, selv om noen vil hevde at det finnes regimer som påfører egen eller fremmed befolkning enda større lidelse. Grunnene er flere:
For det første er Israel etablert på politisk velvilje fra vesten basert på skyldfølelse etter mangeårig forfølgelse og utryddningsforsøk. For det andre er det mange som ser på det som problematisk at Israels forhold til USA er så sterkt som det er, både med tanke på Israellobbyens aktivitet i USA, men også USAs ubetingede støtte til Israels aksjoner uavhengig av følgene. For det tredje er det veldig viktig å se på hvordan Israel i manges øyne har misbrukt den tilliten de har fått i sitt prosjekt for å bygge opp en stat i Midtøsten. Jeg er en sterk tilhenger av det jødiske folkets rettigheter også deres ønske om en egen stat, men kan på ingen måte akseptere det som skjer i Israel og Palestina idag. Det er ingen tvil om at politikken som blir ført fra Israels side i all hovedsak er territoriell og at målet er å få kontroll over et stadig større område. Metodene som blir tatt i bruk for å oppnå dette er i de aller flestes øyne helt uakseptable uavhengig av om det også finnes andre som også gjør lignende overgrep. Det er heller ikke tilfelle som man kan lese i artikkelen at motstanden i Norge er så mye høyere enn i andre land i Europa. i så fall vil jeg forslå for vekommende som har skrevet dette at hun/han tar seg en tur til Italia eller Hellas for å nevne noen land det motstanden både tradisjonelt og idag er mye større!

Det er helt forsåelig at kritikken til Isreal er så stor som den er, selv om noen vil hevde at det finnes regimer som påfører egen eller fremmed befolkning enda større lidelse. Grunnene er flere:
For det første er Israel etablert på politisk velvilje fra vesten basert på skyldfølelse etter mangeårig forfølgelse og utryddningsforsøk. For det andre er det mange som ser på det som problematisk at Israels forhold til USA er så sterkt som det er, både med tanke på Israellobbyens aktivitet i USA, men også USAs ubetingede støtte til Israels aksjoner uavhengig av følgene. For det tredje er det veldig viktig å se på hvordan Israel i manges øyne har misbrukt den tilliten de har fått i sitt prosjekt for å bygge opp en stat i Midtøsten. Jeg er en sterk tilhenger av det jødiske folkets rettigheter også deres ønske om en egen stat, men kan på ingen måte akseptere det som skjer i Israel og Palestina idag. Det er ingen tvil om at politikken som blir ført fra Israels side i all hovedsak er territoriell og at målet er å få kontroll over et stadig større område. Metodene som blir tatt i bruk for å oppnå dette er i de aller flestes øyne helt uakseptable uavhengig av om det også finnes andre som også gjør lignende overgrep. Det er heller ikke tilfelle som man kan lese i artikkelen at motstanden i Norge er så mye høyere enn i andre land i Europa. i så fall vil jeg forslå for vekommende som har skrevet dette at hun/han tar seg en tur til Italia eller Hellas for å nevne noen land det motstanden både tradisjonelt og idag er mye større!

Det å annektere landområder, om enn bit for bit slik Israels taktikk går ut på, må nødvendigvis medføre massive brudd på folkeretten. Land som massivt bryter folkeretten må tåle at det pirkes litt i fasaden. Israel vil gjerne fremstå som den fornærmede part, også når det gjelder fordeling av landområder. Det er det neppe grunnlag for. Det at vi snur ryggen til alle overgrepene, gjør ikke ettertidens dom mildere.

Dette var en tankevekkende artikkel. Sammenblanding og surring med begreper kan føre mye rart med seg.

Men det er som kjent lettere å se splinten i sin brors øye.

Vi merker en tendens også på israelsk side til å rote med begrepene. De liker å framstille sin stat som en representant for alle verdens jøder og alle verdens semitter. Begge deler er feil. Det lever mange semitter i Europa som ikke regner seg som jøder. Dessuten er det mange Jøder som ikke regner seg som israelere, men som f.eks. nordmenn; altså ekte innbyggere av det land de lever i.

Det virker nesten bevisst at anti-sionisme framstilles som anti-semittisme. Det blir komisk med tanke på at de fleste palestinere er nettopp semitter.

En behøver ikke være rasist for å reagere på sionismen. Sionismen er i seg selv en form for rasisme. Sionisme eksisterer i Israel, men jeg vet for lite til å kunne si noe bestemt om hvor sterkt den er til stede.

Nå må isralelittene slutte å kalle fenomenet jødehat, i 2008, er kritikken ikke mot jøder, men mot den forferdelige politikken de fører i Gaza bla.Så får heller det israelittiske folk, "kalle" på politikere som vil sitt folk det beste, og ikke føre krig mot barn, kvinner og gamle som aldri har hatt noe land å bo i på grunn av dem.
De var der sammen fra begynnelsen av, hva er det som skulle tilsi at israelere skulle ha fortrinnsrett.
Jeg skal ha meg frabedt å bli jødehater!

Jeg tror det i stor grad handler om missforståelse, informasjonsmangel og en god dose politisk spill.
At det virker som om Norge er på Palestinernes side er ene og alene fordi maktbalansen er så skjevfordelt. Hjemmelagde raketter mot en USA støttet krigsmaskin.
Norge er ikke partiske, men diskusjonen når aldri det nivået at de reelle konfliktene blir tatt opp. Det er uansett nærmest umulig å føre en rasjonell diskusjon med noe som bunner ut i religion og tro.

Jeg tror det i stor grad handler om missforståelse, informasjonsmangel og en god dose politisk spill.
At det virker som om Norge er på Palestinernes side er ene og alene fordi maktbalansen er så skjevfordelt. Hjemmelagde raketter mot en USA støttet krigsmaskin.
Norge er ikke partiske, men diskusjonen når aldri det nivået at de reelle konfliktene blir tatt opp. Det er uansett nærmest umulig å føre en rasjonell diskusjon med noe som bunner ut i religion og tro.

Dr. Manfred Gerstenfeld har helt rett i at det har skjedd en merkbar holdningsendring i forhold til Israel de siste 20-30 år. Noe annet er ikke å forvente.
Få land i Vest-Europa var etter krigen mer Israel-vennlig enn vårt land. Det var særdeles tette bånd mellom Det norske Arbeiderpartiet og søsterpartiet i Israel. Regjeringen godkjente i hemmelighet tungtvann-eksport uten restriksjoner, to tredeler av våre stortingsrepresentanter var medlemmer av Israels Venner, kibbutz-opphold ble en populær aktivitet blant norsk ungdom, norske menigheter, ikke minst utenfor statskirken var, og mange er fortsatt, varme tilhengere av Guds utvalgte folk og deres folkevalgte, uansett handlinger.

Når glansbildet sprakk er ikke helt godt å tidfeste. Trolig hadde skiftet sammenheng med at man noe overraskende oppdaget at den palestinske befolkning ikke var ensbetydende med PLO-terrorister, med heftig mediedekning fra det som etterhvert ble verdens tetteste korrespondentnett. Omslaget ble videre forsterket av alle våre FN-soldater som dro ned som Israel-sympatisører og kom hjem som i beste fall sterkt desillusjonerte. De samme erfaringene gjorde representanter for våre hjelpeorganisasjoner.
Norges fredsengasjement i Midtøsten har trolig også ført til økt oppmerksomhet blant nordmenn flest om ståa i striden mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene. Til sist er det verdt å nevne Norges erfaring som okkupert av en fremmed makt. Okkupantstater har et forklaringsproblem her hjemme.

Kort oppsummert. Våre ekstremt tette bånd til Israel har gjort skuffelsen større i Norge over våre venners gjøren og laden enn i land som tradisjonelt har hatt et mer nøkternt og mer nyansert syn på hva denne konflikten handler om. For mange ble det rett og slett et sjokk å oppdage at representantene for Guds utvalgte folk og etterkommerne etter de som overlevde Holocaust benyttet seg av virkemidler i sin maktutøvelse som ikke sto det minste tilbake for hva andre nasjoner i konflikt kan finne på å gjøre.
Faren er at pendelen nå svinger for langt. Dit er vi ennå ikke kommet, selv om man på israelsk hold ikke lenger forstår Norge og nordmenn.

Peder

Dr. Manfred Gerstenfeld har helt rett i at det har skjedd en merkbar holdningsendring i forhold til Israel de siste 20-30 år. Noe annet er ikke å forvente.
Få land i Vest-Europa var etter krigen mer Israel-vennlig enn vårt land. Det var særdeles tette bånd mellom Det norske Arbeiderpartiet og søsterpartiet i Israel. Regjeringen godkjente i hemmelighet tungtvann uten restriksjoner, to tredeler av våre stortingsrepresentanter var medlemmer av Israels Venner, kibbutz-opphold var en populær aktivitet blant norsk ungdom, norske menigheter, ikke minst utenfor statskirken var, og mange er fortsatt, varme tilhengere av Guds utvalgte folk og deres folkevalgte, uansett hva sistnevnte gjør og ikke gjør.

Når glansbildet sprakk er ikke helt godt å tidfeste. Trolig hadde skiftet sammenheng med at man oppdaget at den palestinske befolkning ikke var ensbetydende med PLO-terrorister, med heftig mediedekning fra det som etterhvert ble det område i verden som var tettest befolket med korrespondenter fra all verdens media. Omslaget ble også forsterket av alle våre FN-soldater som dro ned som Israel-sympatisører og kom hjem som i beste fall sterkt desillusjonerte. De samme erfaringene gjorde representanter for våre hjelpeorganisasjoner.
Norges fredsengasjement i Midtøsten har trolig også ført til lkt oppmerksomhet blant nordmenn flest om ståa i striden mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene. Til sist er det verdt å nevne Norges erfaring som okkupert av en fremmed makt. Okkupantstater har en forklaringsproblem her hjemme.

Kort oppsummert. Våre ekstermt tette bånd til Israel har gjort skuffelsen større i Norge over våre venners gjøren og laden enn i land som tradisjonelt har hatt et mer nøkternt og mer nyansert syn på hva denne konflikten egentlig handler om. Faren er at pendelen slår for langt andre veien. Dit er vi foreløpig ikke kommet.

Tror ikke på økende hat mot jøder, men flere er nok blitt mer kritisk til staten Israel. Tvert i mot syns jeg det kommer stadig flere oppslag av denne typen via forskjellige Israelvenner. Det virker som de ikke vil innse at det er er Israels folkerettsstridige okkupasjonspolitikk som fører til stadig mindre støtte for staten. Eller kanskje det er et forsøk på å stemple kritikk av Israel som jødehat.

Jeg blir rasende og forbannet over Israels behandling av palestinerne, men det gjør meg ikke til jødehater. Tror mange reagerer slik. Israels løftebrudd og stadige overgrep mot palestinerne skaper ingen sympati for staten. Før støttet jeg i alle fall staten Israels eksistensberettigelse. Nå gir jeg blaffen i hele staten. Men det betyr ikke at jeg ikke håper på fredelig sameksistens mellom alle folkegrupper i Midt-Østen.

Det kan også være vanskelig å holde tunga rett i munnen når en kritiserer Israel. Landet er tross alt en i hovedsak jødisk stat opprettet på religiøst grunnlag, og mange jøder mener jo at de har en gudgitt rett til dette landområdet. Og når et folk som selv har vært utsatt for nazisme og folkemord oppretter en apartheidstat må det være lov å komme med kritikk.

Det henvises ofte til Israel som en demokratisk «øy» i et udemokratisk Midt-Østen, som derfor bør støttes. Men dette holder ikke. Staten ble grunnlagt som en vestlig okkupasjon i kolonialistisk tradisjon, og på et område der det levde andre mennesker fra før. Selv om en kan ha forståelse for årsaken til at dette skjedde, kan ikke en urett rettferdiggjøre en annen.

Dessuten ble staten grunnlagt av i hovedsak innvandrere fra Europa og USA. Hvilken annen styreform skulle de tatt med seg? Det er jo alt annet enn demokrati som ville vært oppsiktsvekkende. Palestinerne merker for øvrig lite til dette demokratiet.

Dr. Manfred Gerstenfeld har helt rett i at det har skjedd en merkbar holdningsendring i forhold til Israel de siste 20-30 år. Noe annet er ikke å forvente.
Få land i Vest-Europa var etter krigen mer Israel-vennlig enn vårt land. Det var særdeles tette bånd mellom Det norske Arbeiderpartiet og søsterpartiet i Israel. Regjeringen godkjente i hemmelighet tungtvann uten restriksjoner, to tredeler av våre stortingsrepresentanter var medlemmer av Israels Venner, kibbutz-opphold var en populær aktivitet blant norsk ungdom, norske menigheter, ikke minst utenfor statskirken var, og mange er fortsatt, varme tilhengere av Guds utvalgte folk og deres folkevalgte, uansett hva sistnevnte gjør og ikke gjør.

Når glansbildet sprakk er ikke helt godt å tidfeste. Trolig hadde skiftet sammenheng med at man oppdaget at den palestinske befolkning ikke var ensbetydende med PLO-terrorister, med heftig mediedekning fra det som etterhvert ble det område i verden som var tettest befolket med korrespondenter fra all verdens media. Omslaget ble også forsterket av alle våre FN-soldater som dro ned som Israel-sympatisører og kom hjem som i beste fall sterkt desillusjonerte. De samme erfaringene gjorde representanter for våre hjelpeorganisasjoner.
Norges fredsengasjement i Midtøsten har trolig også ført til lkt oppmerksomhet blant nordmenn flest om ståa i striden mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene. Til sist er det verdt å nevne Norges erfaring som okkupert av en fremmed makt. Okkupantstater har en forklaringsproblem her hjemme.

Kort oppsummert. Våre ekstermt tette bånd til Israel har gjort skuffelsen større i Norge over våre venners gjøren og laden enn i land som tradisjonelt har hatt et mer nøkternt og mer nyansert syn på hva denne konflikten egentlig handler om. Faren er at pendelen slår for langt andre veien. Dit er vi foreløpig ikke kommet.

Er det ikke merkelig at hver gang en våger å kritisere Israel, så blir en anklaget for antisemitisme, jødehat, og det som værre er. Istedenfor å saklig argumentere for sin holdning, velger en å ty til ovennevnte beskyldninger. Kan det være fordi en treffer en nerve? Skal det være tabu å rette kritikk mot Israel når en ser at de setter seg ut over vanlige humane spilleregler? Er Israelerne blitt for maktarrogante?

Man behøver ikke være antisemitt for å være kritisk til staten Israels apartheid-politikk! Det er provoserende at denne koblingen "alltid" konstrueres.

Det sosialistene i Norge bedriver er anti-sionisme.

Det sosialistiske Norge har, med hjelp av den blodrøde pressen, demonisert Israel i lang lang tid. Utallige uhyrlige påstander som får stå ubesvart i pressen gir naturlig nok israelerne dette inntrykket.

Om det norske folk er like antisemittiske som deler av det sosialistiske Norge og pressen gir inntrykk av er jeg ikke like sikker på.

Jøder påstår at jødehatet i Norge øker. Kanskje ikke så rart det, når de påfører palestinere daglige lidelser og benytter samme metoder som tyskerne gjorde under den annen verdenskrig for å drive etnisk utrenskning. Jøder kaller f.eks. ikke jøder for å være såkalt goyim, og ifølge talmud er vi ikke jøder det samme som dyr. Hvem er de største rasistene? Jøder!

"For kort tid siden utga Gerstenfeld en bok kalt «Bak humanismens ansikt», som tar opp Norge og Sveriges forhold til Israel. I boken hevder han at staten Israel i Norge blir bedømt etter andre kriterier enn andre land."

Apartheid i Sør Afrika ble i sin tid fordømt som styresett av majoriteten i Norge pga av deres behandling av en stor del av deres innbyggere.
Når sionistene inntar mye av den samme forskjellsbehandling og straffer en hel befolkning for ting noen av disse har gjort, er det på sin plass å reagere og si ifra om at dette aksepterer vi ikke.

At Israelere mener at dette er antisemitisme faller på sin egen urimelighet.
Trist at de ikke greier å ta kritikken som går ifht faktiske forhold om hvordan de behandler mennesker av annen avstaming, men tydeligvis anser enherv kritikk som en "vandetta" mot sitt "folk".
Det er en fare for at denne holdning til kritikk faktisk kan føre til økt antisemitisme.

Nei, stakkars Israel. Landet som aldri har brutt noen internasjonale lover, og som alltid retter seg etter FN, internasjonale konvensjoner, etc etc. Landet som aldri har okkupert noe landområde i strid med internasjonale lover. Landet som aldri bygger ulovlige bosettinger.........

Israelere og Palestinere er stort sett som folk flest, problemet for den israelske stat er ikke at den blir vurdert etter andre kriterier enn andre stater men etter de samme kriteriene. I Norge vurderer vi andre stater ut i fra den politikk de fører, hvilke handlinger de foretar seg, hvilke lover de har og hvordan de håndhever disse lovene. Det er ikke alle andre land som tør og bruke de samme kriteriene på Israel som på andre land, fordi de er så redd for og bli kalt antisemettister. Denne frykten sitter kanskje ikke fullt så dypt i Norge som f. eks i Tyskland. Når vi så gjør en vanlig vurdering av politikk, handlinger og lover i Israel er det slett ikke alle sider av statens handlinger som virker like sympatiske. Dette må selvfølgelig påpekes ovenfor Israel som ovenfor et hvilken som helst annet land, og det har overhode ingen ting med antisemettisme eller jødehat og gjøre. Mannen i gata i Jerusalem er like lite personlig ansvarlig for statens Israels handlinger som den jevne Islending er de for Islands økonomiske situasjon. Jeg tror kanskje disse bekymrede Israelske akademikerne undervurderer nordmenns intelektuelle kapasitet en smule.

Det er stor forskjell på antisemittisme og anti-israel. Totalt irrelevant diskusjon. Kudos til norsk media som tilsynelatende er de eneste som tør å stille seg kritisk til situasjonen i Israel og Palestina.

Selv synes jeg faktisk norsk media i hovedgrad tar side med Israel. Så Israel har ikke en dritt de sko sagt, dette burde de heller forvente. Men det er de nok altfor trangsynte til. (Tenker forresten helst på dem som styrer i Israel og mennesker som uttaler seg som dem i artikkelen. Vil ikke generalisere hele Israel).

Det er påfallende at forfattaren tyr til begrepet antisemittisme for å beskrive årsaker til den norske meningsoppfattelsen om situasjonen i Midt-Østen. Begrepet er kort og godt irrelevant. Det dreier seg om at Norge har et velopplyst folk som bryr seg om situasjonen for palestinerne i de palestinske områdene og i de palestinske flyktningeleirene. Nordmenn har evne til å sette seg inn i situasjonen til et folk som er rettsløst og statsløst og som har vært okkupert av en fremmed militærmakt i 40 år. Det er klart for alle som ønsker å se realitetene i øynene, at Israel arbeider etter en langsiktig plan om å legge under seg palestinernes landområde gjennom å tillate israelere å bosette seg på det okkuperte området med militærbeskyttelse. Millioner av palestinere lever fortsatt som flyktninger, generasjon etter generasjon siden de måtte flykte fra Israels landområde i 1948. Løsningen er at verden anerkjenner staten Palestina, i samsvar med FN-vedtak. Så er forfattaren inne på noe viktig om norske holdninger til selvstendige, demokratiske afrikanske stater. Bistanden har skapt en ubalanse i stat-til-stat-forhold, som må diskuteres mer. Men det er en annen historie, som ikke har noe med hudfarge eller forhold til Israel å gjøre.

Å kritisere Israels okkupasjon og apartheid ovenfor palestinere er ikke antisemittisme.

Israelerne må slutte å dytte antisemittisme foran seg hver gang staten Israel kritiseres.

Der George Bush sier at man enten er med eller mot USA, sier Israelerne at enten er man med Israel, eller så er man en antisemitt.

De har fortjent dette helt siden 1948!
Stolt av oss i norden at vi kan kritisere de egeotiske jødene, som kun ser seg selv som de utvalgte!

Dagsavisen burde vel krype inn i hiet sitt når det gjelder dette temaet.

Å påstå at det er antisemittisk å være kritisk til den Israelske statens politikk er å utvanne begrepet antisemitt. Om jeg var jøde, så hadde jeg blitt forbanna på Gerstenfeld. De risikerer at selve begrepet antisemitt blir like omstridt som "rasist". Det tror jeg ikke verdens jødiske befolkning ønsker.

Israel er ikke en representant for jøder. Staten Israel gjør handlinger som går imot menneskerettighetene og Israel/Palestina pr. i dag minner om en fasciststat. Det å si dette er ikke antisemittisk, det er anti-Israelsk. Man kan være imot Israel uten å være imot jøder.

Jeg er forøvrig enig med Gerstenfeld i at vi er veldig flinke til å se ned på folk her i Norge og tenke at de ikke klarer seg selv, men jeg føler ikke helt at dette er et legitimt argument når det kommer til Israel. Israel er vel en av de statene vi kan forvente oss at burde klare seg absolutt best, men slik er det ikke.

Hvis Israelittene vil bli tatt som snille lam og unngå kritikk, må de klare å trekke seg ut av okkuperte områder i Palestina, anerkjenne staten Palestina og regjeringen Hamas (denne ble tross alt valgt av et klart flertall i befolkningen i en av tidenes mest overvåkede valg), stoppe undertrykkingen av Palestinsk sivilbefolkning og slutte fred.

Israel må begynne å ta de første skrittene her, for de blir demonisert fordi de er okkupanter av noen andres land. Jeg ser ikke helt forskjellen på okkupasjonen av Palestinsk land fra Israels side og Hitlers idé om Lebensraum. Sammenligningen stopper der, men det har en del til felles med noen rimelig farlige regimer, og folk sammenligner dem ikke med nazister for å fortelle en vits.

Hårreisende at Israel alltid skal fremstille seg selv som offeret.

All positiv informasjon eller positive innlegg til fordel for Israel blir effektivt stoppet i den "frie pressen" i Norge. All reell informasjon blir vridd negativt MOT Israel vhj av utelatelser eller direkte løgner. Hva annet kan dermed forventes?

Nå må vel politikerne på ytre venstre fløy, AKP, SV og venstresiden i AP særlig, ha fått det akkurat som de vil. Sammen med en ventrevridd presse som ukritisk har tatt parti mot Israel i årtier og har fortalt "sannheter" som det passer formidlerne.
For den som følger godt med på nyheter i andre lands nyhetssendinger er det lett å se at balansen er vesentlig bedre og trolig mye nærmere sannheten.
I Norge er åpenbart sannheten opplest og vedtatt av palestinakomitèen.
Det jubles nok i Klassekampen nå...

Det er forskjell på jøde-hat og israel-hat. Å kritisere israels politikkk gjør deg ikke til antisemittist. Dette er slett journalistikk.

At jødene er utsatt for kritikk er ikke nytt. Landet fylles i våre dager opp med jøder som kommer fra de stammer som ble slengt ut av Palestina i år 70 etter Jesus Kristus død. Da brandt Jerusalem,og det var opprør og krig. I Bibelen står det at Gud spredte de ut i verdenen, og de glemte sitt opphav fra hvilken stamme de kom fra. Jødene trakk selv dommen over seg etter at de hadde avvist Gud og Guds sønn.
Så kommer våre dager, med oppfyllelsen av profetiene. Jødene skal vende hjem mot endetid, og det skal bli tregselstider. Og de trengselstidene foregår ikke uten store smerter. Vi kunne nesten sagt sterke fødselssmerter.
Det som er det viktige i denne konflikten mellom jøder og palestinere er å se begge sider. Det virker som i enkelte konservative kristne leire er de enøyede overfor bare å se jødenes sak. Like ille blir det når Gerd Liv Valla, Rødt og SV bare ser palestinernes sak. Det skaper ikke mer fred, men hisser i steden opp partene mer. For er det noe som er fakta så er det at i Midtøsten følger de nøye med hva politikere og andre mener og uttaler seg om her i Norge.
Derfor blir det ekstra ille når enkelte venstreradikale står for en uforsonlig kritikk overfor jødene som minner mye om den demagogi som fant sitt utspring i det tredje riket og dets vavittige kamphaner. At jødehat enten det kommer fra venstre radikale eller folk på ytterste høyre fløy har mye fellestegn er hevet over tvil. Like sikkert er det at jødehat er like uspiselig uansett hvilken vinkel det kommer fra.
For 12 år siden var jeg med de "Hvite busser" til bl.a. Auschwitz i Polen og Ravensbryck i gamle øst-Tyskland. Vi hadde med oss et tidsvitne, Erling Bauck. Han hadde sittet i Auschwitz og som en av få nordmenn overlevd ved et mirakel. Hans skildringer av nazistenes herjinger, med spesielt jødene, bar et bud om et vanvittig hat. Som den gang noe yngre spurte jeg Erling hvorfor en del mennesker hater jødene, og at hat av folkegrupper fortsatt eksisterer.
Erling svarte: Du skjønner det de fleste menneskene har et negativt behov for å hate noen, tråkke ned og se ned på noen mennesker. Jødene har stått lett til for hogg da de er anderledes. Det virker som anderledes kriteriet er et farlig kriterium. Alle bør gå i seg selv og kaste ut hatet. Hat skaper enøydhet og generaliserer. Sitat slutt.
Seinere har jeg vært med på fredskonferanse i Gaza. I Gaza bor det mange hyggelige mennesker fra både palestinsk som kristen gruppering.
Men vi oppe i nord ser bare de ytterliggående på tv som kun representerer 5%. Slik blir vi forført til å tro at alle palestinerne er ytterliggående. Det samme gjelder også for jødene i Israel.
Hat mennesker i mellom finner sitt opphav fra Bibelens tekst. Les selv i Mosebøkene helt i begynnelsen av Bibelen. Der står det om Satan som setter menneskene opp mot hverandre. Skaper angst, uro og sinne. Som planter hatet i hjertene våre.
Tilbake til dagnes Israel: Hadde ikke de to grupperingene demonisert hverandre, og blitt puttet fulle av våpen slik ytterliggående grupperinger blir av bl.a. Iran, så hadde historien sett anderledes ut. Men hva oppnår begge sider med tidvis å drepe hverandre?
Bare negative resultater.
Men det er lysglimt også, heldigvis. Noen steder klarer både palestinere, kristne, og jøder å samarbeide. Men det hører vis selvsagt aldri noe om i norsk presse. Den er for det meste sort/hvitt.

Så en kritisk innstilling til den politikken Israel fører, er synonymt med antisemittisme eller jødehat?

Jeg kan være enig at det ofte stilles kritiske spørsmål i retning av israelsk politikk i de norske mediene, men hvorfor skal dette gang på gang avfeies som antisemittisme? For meg er dette kun en barnslig metode for unngå å svare på den seriøse, og godt begrunnende kritikken. Det blir bare rett og slett for dumt.

Nåvel, vil heller påstå at man er nokså kritiske til sionistene. Det er helt sikkert de som hater jøder også, men bootboys og andre sosiale tapere er nok i et mindretall.

Nærmast som vanleg set pro-israelske debattantar likskapsteikn mellom anti-israelske haldningar og anti-semittisme. Det er ikkje, og har aldri vore, det same.

Jeg elsker jødisk kultur, musikk, humor, og språk, og likevel reagerer jeg veldig på Israels adferd mot palestinerne.

Av og til er det nesten slik at jeg får følelsen av at de bruker antisemittisme kynisk for å undergrave sårt nødvendig kritikk av Israels handlinger.

Det kan være ganske farlig å rope ulv på den måten - å hyle rasisme når de blir konfrontert med noe annet enn den ukritiske støtten de er vant med. Om virkelig antisemittisme blomstrer opp, vil det alt kunnet gått inflasjon i anklagen.