Dagsavisen.no / Innenriks /
Mener Israel-kritikk blir feiltolket 116 kommentarer
En israelsk soldat holder vakt over palestinere ved en kontrollpost ved byen Nablus på Vestbredden. Israelsk politikk er stadig mer kritisert i Norge. Akademikeren Manfred Gerstenfeld hevder det er blitt en så skjev fokusering at det har ført til en demonisering av Israel. Foto: Scanpix
Det stemmer ikke at jødehat i Norge er et stort problem, mener forsker Vibeke Kieding
Banik ved Universitetet i Oslo.
Avviser norsk jødehat
Når miljøer i Israel blander kritikk av landet med jødehat, lukker de ørene
for viktig kritikk, sier Kåre Willoch.
Antisemittismen vokser i Norge, og Norge er det eneste landet som demoniserer Israel i en slik grad, hevder forfatteren Manfred Gerstenfeld i dagens papirutgave av Dagsavisen. I går ble en egen konferanse om temaet avholdt i Jerusalem.
Det er ingen grunn til å si at den norske opinionen er blitt mer antisemittisk, mener forskningsdirektør Odd-Bjørn Fure ved Holocaust-senteret.
Han får støtte av Vibeke Kieding Banik, som har studert jødenes historie i det moderne Europa. Hun mener påstanden om at jødehatet har økt i Norge ikke stemmer. Og begrepet antisemittisme blir ifølge Banik brukt feil i mange sammenhenger.
Begrepet er en vanlig betegnelse for rasemessig begrunnet hat mot jøder.
– Min og mange andres oppfatning av begrepet antisemittisme er at det er et hat mot jøder, sier Banik.
Ifølge Wikipedia er semitter mennesker av både hebraisk og arabisk herkomst.
– Mange med innvandrerbakgrunn, og spesielt arabere fra Midtøsten, vil kanskje si at de ikke kan være antisemitter fordi de er semitter, men dette er feil. Alle kan være antisemitter, sier Banik.
Hun forklarer at personer som har sympati med palestinere også kan si at de ikke kan være antisemitter, fordi palestinere er semitter.
– Grunnen til at mange mener at de ikke er antisemitter, eller avviser at det de sier kan være antisemittisk, kan være at antisemittbegrepet er så nært knyttet til Holocaust. Derfor er det enkelt å ikke definere seg som antisemitt, sier hun.
Tolkes ulikt
Ifølge Banik kan antisemittisme bli tolket ulikt av en jøde og en ikke-jøde.
– Fenomenet antisemittisme blir oppfattet annerledes i Israel og av jøder generelt fordi de gjennom historien har blitt så hardt rammet av det, og dermed har et helt annet forhold til det enn det ikke-jøder har. Det betyr at det nordmenn oppfatter som legitim kritikk kan bli tolket som antisemittisme, fordi jøder tolker utsagn i en annen kontekst enn det nordmenn gjør, sier Banik.
I Israel er Holocaust fortsatt en del av det kollektivet minnet på en helt annen måte enn det er her i Norge. Og ifølge forskeren tolkes både Holocaust og antisemittisme annerledes av en israeler enn av andre.
– Mange israelere har nære slektninger som har opplevd Holocaust, og ofte glemmer vi hvor nært i tid dette er for noen. For mange vil all kritikk være sårende, sier hun.
Men ifølge Banik er ikke en Israel-kritiker nødvendigvis en antisemitt.
Misbrukes
Banik tror begrepet lett kan bli misbrukt i politiske og kommersielle sammenhenger.
– Begrepet kan bli misbrukt på lik linje med begrepet rasisme. Det kan bli misbrukt fordi man ønsker å stoppe en debatt, og man bruker det som politisk standpunkt og som inntekt for en sak, sier hun.
Forskeren tror at mange personer som bruker klassisk antisemittisk retorikk, ofte gjør det ubevisst, og at kritikk mot jøder og Israel ofte blandes.
– Kritikk av Israel blir ofte en kritikk av jøder generelt, og jøder verden over får ofte skylden for israelsk politikk. Dette blir feil, sier Banik.
Forskeren mener at man ikke bør bruke antisemittisk retorikk.
– Her i Norden bruker man kanskje det som i virkeligheten er klassiske antisemittiske ytringer, men de som kommer med slike meninger mener det ofte ikke som et hat mot jøder. De mener de kommer med kritikk mot Israel, sier Banik, som mener forfatter Jostein Gaarders kronikk i Aftenposten under Libanonkrigen kan være et godt eksempel på dette.
6
