Jeg ble selv mishandlet av en voldelig stefar. Det hadde oftest ikke noe med disiplin å gjøre, det var bare ren vold. Jeg hater ham ennå for det.
På grunn av dette vokste jeg opp utenlands, som sjømann. Jeg ble gift på den andre siden av kloden hvor veloppdragne unger var et ønsket mål. Slik som her på 50 tallet. På grunn av mitt arbeid ble det kona som sto for oppdragelsen. De hendte nok at de fikk noen lusinger der når de prøvde å tøye grensene. Nå er alle 3 voksne og har gode stillinger/eget firma.
Nå sier de at det var jo ikke rart at mor tok affære når de gikk over streken. De forguder sin mor fordi hun holdt dem i ørene under oppveksten slik at de kom på rett spor. Hun er langt mer populær enn meg som aldri ga dem noe korporlig straff.
Noe disiplin må det være. Det er greit at hjemme, så kan en holde helvete, men en må ha i bakhodet at en dag så må avkommet passe inn i storsamfunnet.

I nær fremtid skal oppsnasne unger være sjeleglad om de slipper unna et par klapsinger i bakhuet og noen raske tak på rompa. Lucky tror sikkert at ungene avstår fra videre ballallaika om foreldrene er snille med dem. Særlig.

jeg vil starte med å så at her ser vi mange gode innlegg, det er helt sykt at noen har sanvittighet til å slå sine egene barn. De som klapser barna sine må jo skjønne at barna ikke få respekt for klapsing, de bli redde å føler flykt! det er ikke riktig å gi barna frykt for sine egene foreldere... sykt mener jeg. IKKE SLÅ BARNA DINE.

Den som brøler, skriker og kjefter hver dag vil måtte gå over til vold, da ingenting annet hjelper. Den som har gått over til vold, vil enten en dag bli møtt med vold selv av sine egne barn og vil bli tvunget til å holde opp. Eller man vil ha klart "å knekke ungen en gang for alle" og ha skapt et lydig dydsmønster som selv vil brøle og skrike og kjefte dagen lang overfor sine barn. Og så videre.

Hvis man normalt sett oppfører seg rolig og avslappet sammen med sine barn, gir dem akkurat den oppmerksomheten de behøver og hverken mer eller mindre enn det, vil det gjøre desto større inntrykk den dagen man slår i bordet (merk det - i bordet) og hever stemmen noe.

Verre enn så er det ikke.

Om man da ikke har fått barn med spesielle problemer som forkortes med bokstavkombinasjoner. Men da hjelper heller ikke vold.

Foreldre som tyr til vold mot sine egne barn, bør ta seg en tenkepause.

Hva med en slik hand som sneier bakhuet på en unge som helt tydelig gjør noe kritikkverdig? Er dèt lov eller? Litt sånn kroppspråk som tydelig gir ungen signaler at man har driti på draget. Hvordan skal vi unngå ekstreme nerder i fremtiden om dette blir nektet velmenende foreldre? Slik praksis hadde ingenting med juling å gjøre når jeg vokste opp. Det var kun en annen måte å be vedkommende skjerpe seg. Regner med at folk kjenner seg igjen her i noe som snart kan gå i glemmeboka.

Fydda.

Junio og flere andre må lide av alvorlig kortidshukommelsestap. Både Dagsavisen, diverse politikere fra alle partier og alle jeg kjenner reagerte på det somaliske angrepet på barn. De fleste av oss fikk til og med oss at det er langt fra alle somaliere som mente ris og juling er greit, men Junior la vel ikke merke til det heller.

Synes faktisk det er verre at han bruker HØYESTERETT for å legitimere det å slå/klapse barn....

(noe som skjedde flere ganger i debatten hos Aftenposten)

Mange av disse kommentarene er helt utrolige... Og dét i en såpass "sivilisert" avis som Dagsavisen. Er det virkelig så viktig for foreldre og blivende foreldre å kunne få klapse ungen sin når den gjør noe galt?

Barn vet ikke alltid når de gjør noe galt. Hvordan skal de da få vite at det de gjør er galt?

Ikke klaps barna. Gi dem en klar beskjed om hva de skal gjøre i stedet for. Klapser du barnet ditt gir du barnet ingen handlingsalternativer. De lærer ikke noe av dette. For barn finnes ikke rett og galt, men bare konsekvenser av handlingene deres. Knuser ungen din en lysestake er den naturlige konsekvensen at man først må rydde opp og deretter gå i butikken og kjøpe en ny. En naturlig konsekvens av en knust lysestake er IKKE et klaps på rumpa.

Jeg har en datter på 16 måneder. Hun hører som regel alltid på det jeg sier. De få gangene hun ikke gjør det er hun trøtt eller sur, og da tar jeg henne opp og koser med henne i stedet for. Det er utrolig morsomt å se at noe man har investert SÅ mye tid i utvikler seg til å bli så fantastisk.

det står i bibelen at ulydige barn skal steines. Bibelen er gammel, bibelen er farlig. Finn noe annet å følge før enda fler blir skadet og drept av denne galskapen!

Hvorfor var han ikke like forferdet tidligere i uken når somalieren var ute og sa at han dengte ungene sine så ofte han kunne?

Nei, da holder det knallrøde hylekoret klokelig kjeft!

Når derimot en kristen kommer på banen, så skal han helst demoniseres i en helvetes fart.

Forsåvidt enig med barneombud Reidar Hjermann i denne saken, men hvorfor går han bare ut mot Jan Åge Torp? Det er velkjent at vold mot barn er mye mer utbredt blant innvandrere enn hos etniske nordmenn. Så hvorfor uttaler ikke Reidar Hjermann seg om barnemishandling blant innvandrere?

Sakens kjerne.

1. Er Yussuf og andre skadet av fysisk straff?
2. Tar ikke barn større skade av for svake irettesettelses metoder? (Jeg spyr iallefall når jeg møter enslige mødre med unger)
3. Er det bedre for barna å utestenges fra lek, kjærlighet, dessert osv?
4. Siden barna ikke skal fratas noe som helst ifølge sosialgjengen, hvilke metoder er da effektive?
Jeg er overbevist at konflikten gror ut av voksne som tror at egne barn danner en norm. Siden sosialgjengen avsetter det meste av tiden til å oppdra ungene på vestkanten får de aldri noen utfordringer som krever harde tak, og føler følgelig at verdens mest etablerte barneoppdragelser må regnes som overgrep fordi de er unødvendige i møte med egne barn.
Jeg vil påpeke at sosialforskning bare er tull fordi det ikke brukes sikre metoder. Derfor er alle like meningsberettigede i denne saken. Jeg vil påpeke at sosialgjengen lykkes å holde 10% av barne de oppdrar på jobb unna fengsel. Er dette en god oppdragelse, eller må vi si opp de siste politiene og aktorene for at barna skal få bra oppdragelse?
Oppdragelsen bør gi barnet et best mulig liv, målt over hele livet. Dette krever individuell behandling. Hvem skal bestemme, den som kjenner barnet eller en politiker uten barn?

Det er vanskelig å være ærlig uten å støte noen religiøse fordi det finnes så mange slags religiøsitet. Håper jeg ikke har provosert noen til flaggbrenning.

Husk at han som henges hver påske la særlig vekt på å kritisere fariseere og skriftlærde som brukte sin religiøsitet å plage folk med.

Barnevernet har som andre krigere tradisjonelt brukt kristendom som påskudd for sine ugjerninger. Den nye hellige kua kalles "barnets beste" og begrunner overgrep mot barnefamilier med en antagelse om at foreldre er det verste barn kan utsettes for.

Det legger en skygge over klapsedebatten.

Finnemann

Jeg synes det psykiske avstraffelsen norske foreldre bruker overfor sine barn, som innestenging på soverom, får ikke bli med på klassetur, må stå i skamekroken (kollektiv utestengelse) er vel så krenkende og ydmykende på barna som en real klaps og ferdig med det type avstraffelse.

Den norske avstraffelsen tar sikte på ramme barna i sjelen, ikke på kinnet eller rompa. Jeg kan ikke se noen særlig forskjell. Pointet med begge metodene er jo nettopp at barnet skal bli krenket, såret og ydmyket. At barnet skal kjenne hvor vondt det gjør å være ulydig.

Og for innvandrere fra England er høyrekjøringen problematisk.

Nå begynner vi å nærme oss roten til at innvandrere fra ikke-vestlige land erstatistisk overrepresentert i all voldsstatistikk i Europa. Hvis barna er vokst opp med at foreldre bruker vold som "verktøy" til å få viljen sin så skjønner vi jo alle hva årsaken til denne voldskulturen er.

Nylig fikk et par opprinnelig fra et asiatisk land en betinget fengselsdom og bot for å ha slått sine barn hovedsaklig med spisepinner over to tre års periode.

I dommen heter det at barna har blitt gjenstand for gjentatte krenkninger, det er altså ikke nødvendigvis volden og voldens art eller hvor mye smerte man påfører sine barn, men krenkningene som blir straffet. Gjentatte klaps vil også med dagens lovverk kunne bli karakterisert som krenkning og straffet. Det kommer selvsagt an på hvilke paragrafer i loven man bruker.

All vold og krenkninger mot familiemedlemmer bør selvsagt være forbudt, de som ikke har verktøy til annet enn vold, burde skaffe seg en ny moderne verktøykasse. en slik får man ikke på claes olsson, men det går an å lese en bok også, prøv biblioteket.

Vold fungerer BARE som et hinder mot andre som vil yte vold eller gjøre noe veldig "gærnt". Og dette er den eneste sammenhengen hvor vold bør brukes. Altså Når man absolutt ikke har noen andre alternativer. Når man ikke lengre kan nå vedkommende med ord eller fysiske hinder. Men å slå barn (eller voksne mennesker) for å "oppdra" dem...? Selv ikke dyr "banker" unga sine. Litt aggresjon er nok og så skjønner "ungen" det. Men nå er det da slik at vi mennesker kan tenkte og planlegge og bruke ord ti lfornuftige ting.?

Hvis verktøykassa er tom når man ikke lengre får slå så tror jeg egentlig det er HUET som er tomt.

det skal være mulig å irettesette unger uten å bruke vold. Jeg jobber i barnehage og der irettesetter jeg unger hver dag. Jeg bruker ikke vold og de forstår klinkende klart hva jeg sier for det, dog i flere tilfeller må de gjentas. Vold (uansett grad, et lite eller stort klaps)er ikke noe verdifullt middel til å irrettesette da det skaper frykt som er feil form for respekt. å gi ungen et klaps er også mangel på respekt fra din side. han eller hun fortjener å bli snakket til og forstått på en måte som ikke innebærer frykt. hvis ungen etter om og men fortsatt ikke hører på deg finnes det fortsatt tusen andre midler man kan bruke annet enn vold. vise at det finnes konsekvenser for valgene den tar som ikke innebærer en ørefik men kanskje at han ikke får gå ut å leke? og vil man oppdra framtidens menneske til å tro at konflikter løses ved å skrike og slå? det er å gå tilbake til steinalderen etter min mening...

-Foreldre skal vite at de ikke har noen refselsesrett, sier statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet og må være helt på bærtur.
En streng irettesettelse er også en refselse. Det vil bli fullstendig umulig å oppdra unger dersom foreldrene ikke skal kunne irettesette dem. Unger trenger klare grenser. Det får de om de irettesettes når grensene passeres. Foreldrene må kunne iversette sanksjoner når ungene ikke oppfører seg!

Det er på høy tid at denne debatten kommer. Vi vet jo så godt at det "hører til kulturen" i mange innvandrergrupper å pryle ungene. Så vennligst ikke tåkelegg det ved å fremstille dette som et helt individuelt problem.
Og hva angår vrøvlet fra Høyesterett og enkelte debattanter om at "et lite klaps" må da være lov: "et lite klaps" vil ikke avskrekke det ulydige barnet eller tenåringen. Hvis løsningen søkes i korporlig straff skal der nok mer til. "Et klaps" er en helt irrelevant kategori.

IKKE BARE INNVANDRERE, MEN?
Det er sikkert flere enn enkelte innvandrergrupper som kan få problemer med "et lite klaps", men det stikker vel dypee enn som så.
Og da er mitt spørsmål følgende:
Hva er det de delene av innvandrergruppene ikke har eller får problemer med?
Jeg mener å oppfatte at de samme, slik jeg oppfatter det, stadig er inne i bildet når det er noe "galt" med det norske samfunnet.
Eller har jeg misforstått?

Problemstillingen er sammensatt. Det er allerede forbudt og straffbart å utøve fysisk vold mot et annet menneske, og barn er også mennesker. Spørsmålet som Høyesterett drøftet 2005, er om et klaps mot et annet menneske kan defineres som vold? Hva er vold? Er å holde fast noen med tvang å definere som vold? Er å dytte noen å definere som vold? Grensegangen om hva som defineres som vold er hårfin og skal vurderes i et hvert konkret tilfelle. En skjerping i lovforarbeidene vil neppe gi barn bedre beskyttelse mot et klaps (beskytte barn er jo hensikten med lovforslaget). Forslaget vil kun gi de som fremmer lovforslaget en følelse av at de gjør noe bra, og som evt en gang i framtiden vil resultere i en ny dom fra Høyesterett som bekrefter dette. Staten oppdrar foreldrene med lover... fy deg om du ikke gjør som vi sier - da putter vi deg i fengsel. Men barn som slår, hva skjer med dem?

Hver konkret sak må vurderes nøye, og det er neppe så enkelt og forby klaps...

Besservissere ser ikke forskjell på et lite klaps og slag.
Da er det ikke rart de foreslår forbud mot klapset.
Dette er et veldig typisk forslag fra sosionomstyrte folk uten bakkekontakt.
Snart blir det vel straffbart å snakke til barna også da!
Da må vel sosionomtankegangen virkelig ha "seiret" med sitt kvasibudskap.
Kondolanse er hermed avsendt.

Ser du veit alt så veldig godt. Hvor har du tatt statestikkene dine fra?
Antar du har tatt påstrandene dine fra et par tilfeldige hissige rusmisbrukere i Lakkegata! For her var det mye vås. Ellers liker du øyensynelig ikke troende, men skal du kritisere får du jammen levere noe bedre enn ditt makkverk av innlegg.
Ta en globoid du, så går det kanskje bedre!
Og PS! Når du beskriver troende, bruk litt bedre og bredere utvalg enn det du i forbifarten slenger ut, og referer gjerne til dype og brede undersøkelser.

Dette må ses i sammenheng med den økende offentlige volden mot barnefamilier. Særlig utsatt er enslige foreldre og foreldre med dårlig økonomi og kanskje ditto helse.

Vi har en Barnefjernstjeneste i dette landet som fortsatt ikke tåler dagslys. Barnevern har tradisjonelt vært ideologisk preget av barnløse gode kristne som har vært på leting etter adopsjonsobjekter. Barna har da gjerne blitt nappet fra foreldre som ikke har vært ansett som gode kristne.

I tillegg har vi de som ønsker å leve ut sin pedofile trang til maktutøvelse over småfolk. Det hender at normale og velmennende nyutdannede barnevernspedagoger blir nedslått av at deres nye arbeidsplass henger fast i gammel tradisjon av slik menneskeforakt der hjelpetiltak bare er påskudd for å finne måter å skille barna fra sine foreldre. Om dette høres sykt ut kan det skyldes at det nettopp er sykt.

Når en hører representanter for dette kyniske liksom-faget rakke ned på både foreldre og barn omtrent i samme setningen som de messer om "barnets beste" da er det naturlig å være på vakt.

Vi skal gjerne beskytte barna mot vold, men et lite klaps blir bagatell mot offentlig kidnapping.

Snakk om å få kaffien i halsen , tidleg ein mandagsmorgon , men det sjedde faktisk då eg høyrde yttringane til ein far med innvandrerbakgrunn .Om ikkje reglane og lovverket har gått inn hos han og mange andre , ja så bør det gjerast klinkande klart , at det er IKKJE lov og slå barn i Norge !! Om vedkomande må gå til desse ytterlighetar , ja så er det ikkje barna som bør få vår medlidenhet , men denne faren , for han har tapt , i håpet om å gi ein trygg og god oppvekst for sine barn .Barn og dyr SKAL ikkje slåast i Norge , det er og blir ei falittærklering for den som slår !!Håpet er at myndighetene no gir klår besked om at dette IKKJE vert tolerert !Om dette er vanlig praksis i opprinnelses landet , spelar inga rolle , dette er Norge !Og ikkje minst , dette er ein særdeles primitiv måte og hantere problem på !

Når "forstå-seg-ihjel" fagmenneskene får trumfet igjennom dette åpner det for mer psykisk terror. Når en liten klaps på buksbaken til et vanskelig barn ikke lenger er lovelig starter en annen utgave av irette setteselse. Den kjenner maktmennesker godt, og det er en veldig streng tone som ikke gir noe slingringsmonn, med seinere straff på nye måter. Psykisk tortur er et beskrivende navn. Kvinnesakskvinner av de fra rundt 50 og oppover er jo veldig flinke til å utøve denne torturen,dvs. egosentriske overdøvende personer.
Det går hardt ut over små barn, ektefelle, arbeidskolleger etc. Maktmenneskets rette ansikt. Og det er selvsagt også menn med på den dårlige væremåten.
Men som sagt, når klapset på buksebaken slutter så starter den psykiske torturen...
Noe å tenke på der alle beservissere som truer dette forslaget i gjennom!