Dagsavisen.no / Innenriks /
Slått og misbrukt hele barndommen Skriv en kommentar
Knyttneveslag og seksuelt misbruk var en del av oppveksten til norskindiske Sarita Skagnes. Norske myndigheter diskriminerer minoritetsbarn, mener hun.
– Det som har satt seg i minnet mitt, er den fysiske og psykiske smerten jeg følte da jeg ble slått, sier Sarita Skagnes (41).
Hun ble født i India og kom til Norge da hun var 16 år. Gjennom hele barndommen var vold en naturlig del av hverdagen. Slagene kom først og fremst fra faren hennes, men også fra andre voksne autoriteter som tanter, onkler og lærere.
– Faren min brukte å slå meg i ryggen med knyttneven. Han gjorde dette så ofte at jeg utviklet astma. Ellers kunne de voksne klype i nese og ører eller dra meg etter flettene. Det verste var ikke den fysiske avstraffelsen, det var den psykiske terroren, sier Skagnes.
Truet med mer juling
De voksne truet ofte med mer fysisk vold hvis hun ikke adlød dem.
– Hvis tanten min truet med mer juling, så tok jeg selvsagt oppvasken. Eller hvis fetteren min truet meg hvis jeg ikke hadde sex med ham, så bøyde jeg av og gjorde som han sa, sier Skagnes.
– Jeg ble en tjenestejente som gjorde alt for de voksne, forteller hun.
Ressurssenter for innvandrer-og flyktningkvinner (MIRA-senteret) har sett alvorlige tilfeller av hva fysisk avstraffelse kan føre til.
– Mange får i tidlig alder angst, depresjoner, selvmordstanker og driver med selvskading, sier Fahkra Salimi, leder for MIRA-senteret.
– Hjemme blir de utsatt for streng oppdragelse, og ute i samfunnet blir de sett på som rare. Noen blir mobbet fordi de er annerledes. Dette skviser dem inn i en virkelighet det er vanskelig å leve med, forteller hun.
Må få informasjon
– Jeg har holdt foredrag for helsesøstre som er redde for å bli stemplet som rasister hvis de spør minoritetsbarn om hvorfor de har blåmerker. De er engstelige for at noen skal tro de skjærer alle over én kam, og at de spør fordi barnet bærer hijab, burka eller turban, sier Skagnes.
Salimi ved MIRA-senteret mener norske myndigheter ikke gjør nok for å håndtere dette problemet.
– Barna må få mer støtte i skole og i sin omgangskrets. Foreldrene må få informasjon om hvor stor avstand til barna fysisk avstraffelse skaper. Myndighetene har ikke vært flinke nok til å jobbe med hele familien, sier Salimi.
Hun mener det er nødvendig å øke kompetansen blant lærere og rådgivere i grunnskolen. Skagnes framhever at mødre må informeres om at fysisk vold er ulovlig allerede på helsestasjonen.
Det er også et problem at mange ikke tør å gripe inn fordi de er redd for å bryte inn i en annen kultur, mener hun.
– Denne holdningen fører til at barna blir diskriminert, fordi deres rettigheter ikke blir ivaretatt bare fordi de er minoritetsbarn, sier hun.
