Minoritetsbarn blir slått dobbelt så ofte som barn født av norske foreldre. Nok er nok, sier barneminister Anniken Huitfeldt (Ap) og varsler tøffere linje.

– Vi må stille de samme kravene til alle foreldre, enten de er norske eller ikke. Man tenker kanskje at dette dreier seg om kultur, men omsorgssvikt kan ikke kulturforklares, sier barneminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Dystre tall

En rapport utarbeidet av «Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress» slår fast at langt flere minoritetsbarn er offer for vold enn det etnisk norske barn er: 6,7 prosent av gutter med minoritetsforeldre mot 2,7 prosent gutter av etnisk norske foreldre oppgir at de har blitt slått i løpet av det siste året. Tallene for jenter er henholdsvis 7,4 prosent og 4,1 prosent.

Barneministeren appellerer nå folk flest til å engasjere seg mot volden som rammer barna.

– Vi må alle ta en runde med oss selv, sier Huitfeldt. – Mange frykter at de diskriminerer dersom de ser minoritetsbarn som kanskje er ofre for omsorgssvikt. Men det er jo motsatt: Vi diskriminerer dersom minoritetsbarn ikke får samme årvåkenhet og vern som det norske barn får, påpeker barneministeren.

Unni Wikan, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, mener fysisk avstraffelse er vanlig i de fleste store innvandrergruppene i Norge.

– Mens man generelt i vår kultur har som ideal at barn skal være venn med foreldrene sine, baserer andre kulturer seg mer på respekt. Barna skal frykte og adlyde. Det handler om et helt annet forhold til autoriteter, sier Unni Wikan til Dagsavisen.

I dag er det bare 16 av Europarådets 46 medlemsland som har lovbestemmelser mot fysisk straff av barn.

Selvkritikk

Anniken Huitfeldt innrømmer at myndighetene ikke har hatt nok fokus på forebygging av vold i minoritetshjem.

– Men vi har nå fått en ny generasjon av minoritetsungdom og – voksne som er veldig opptatt av dette spørsmålet, enten de jobber i barnevernet eller er tidligere barnevernsbarn. De har krevd fokus på dette området, sier hun.

Barneministeren sin medisin for å løse problemet er en grundig opplæring for alle og enhver.

– De som jobber med barn og unge, minoritetsfamilier og minoritetsbarna selv må få nok kunnskap om dette, sier hun.

Barnevernet har sitt å stri med også. Huitfeldt peker på at barnevernssaker er konfliktfylte nok som de er, og at en kulturell dimensjon kan gjøre sakene enda vanskeligere.

– Barnevernet kan bli enda bedre, og de etterlyser selv kunnskap om kultur, sier hun.

Huitfeldt mener at flere ansatte med minoritetsbakgrunn i barnevernet kan hjelpe på situasjonen. De kan bidra til å bygge opp tillitsforholdet mellom minoritetsbarna og institusjonen.

Dagens tiltak for forebygging av vold omfatter i hovedsak individuell og gruppebasert veiledning og opplæring, der både norske og utenlandske ressurspersoner står for arbeidet. Familie- og oppdragelseskunnskap er også en del av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.

19 kommentarer

Skal Staten behandle alle familie like? Da vil jeg foreslår at Staten gir norske familier med barn, som er ikke norske, samme rettigheter som de gir til norske familier med barn, som har norsk statsborgerskap. Som det er nå får disse barn mindre i støtte fra Lånekasse.

Til og med EØS-borgeres (som jobber i Norge) familemedlemmer (ikke nødvendig EØS-borgere og selv om de ikke bor i Norge) får mer støtte fra Lånekasse enn norske familier med barn som har ikke norske statsborgerskap.

Så, om kravene skal være like - da bør Staten går foran og lage en god eksemple - det vil si, behandler norske familier like.

Har barneministeren glemt 23. november 2007? Norske mødre og hvem sin vold som er farligst for barn?

Hva er galt med Norge??? Det største problemet vi har er norske mødre som er voldelige mot norske barn. Hvorfor fokusere på innvandrere?

Reaksjoner på slike tilfeller av overgrep ble for noen få år siden møtt med anklager om rasisme overfor disse grupperingene. SV var de som skrek høyest mot å la den slags kritikk komme til overflata. Nei, fokus på forebygging av vold i minoritetshjem har vært mangelvare av flere årsaker, mest fordi det har blitt oppfattet som lite konstruktivt i den pågående kampen med å integrere innvandrere ved å klappe dem på hodet og stryke dem med hårene.

Man kan godt si velkommen etter, men det er en mager trøst for de som ennå får seg en ørefik i ny og ne og de som kunne ha blitt reddet ut av uføret om Huitfeldt hadde hatt kapasitet til å åpne gluggene eller ta av seg skylappene sine. De som følger med medlemskap i sosialistbevegelsen.

Spar oss for hysteri!

Slik Sarita Skagnes-saken er referert i Dagsavisen.no er det kun fra hun fylte 16 år at hun bodde i Norge. Altså var hun ikke mindreårig da de påståtte overgrepene skjedde her til lands.

Slik saken framstår i avisen må det være et spørsmål om straffesak og erstatningssak mot overgriperne. Jeg kan foreløpig ikke se noe som tilsier at den norske stat har forsømt noe ansvar her bortsett fra vanlig voldsofferproblematikk. Jeg ser jeg også bort fra det helsevesenet kan tilby av skadebegrensning.

Jeg vil presisere at det kan være en delikat forskjell på det å hjelpe medmennesker i nød og utidig innblanding.

Det er stor forskjell på å slokke en brann i naboens hus når brannen er hevet over tvil og det å stadig luske rundt naboens hus og bryte seg inn "for å slukke" bare det lukter litt rart.

Den som forsøker å tvinge på noen en tilsynelatende hjelp, som de ikke vil ha, må være klar over at de tar en risiko. Dersom du f.eks. går løs på å reparere naboens bil og gjør mere skade enn gagn kan du faktisk bli erstatningspliktig.

Det bør ikke være lettvint å tvinge på folk bjørnetjenester.

Det er flere som lever i den villfarelsen at det er lovverket det er noe galt med, men slik er det ikke.
Å gripe inn ovenfor omsorgsvikt er ikke i strid med lov om diskrimering av minoriteter. Tvert om.
Det er også slik at barnevernslov og andre lover som gjelder barn gjelder alle, også innvandrere. Det er altså ingen forskjell i lovverket.
Men når det gjelder håndhvelsen har det nok vært en del misforståelser ute og går blandt dem som håndhever loven. Samtidig skal en være klar over at barnemishandling og fysisk avstraffelse av barn var like vanlig i Norge inntil vi fikk et lovverk som fortalte at dette var uakseptabelt. Da kom også holdningene etterhvert halsende etter lovverket. Slik vil det også gå i innvandrermiljøene men det kommer ikke av seg selv. Gjennom håndhevelse av lovverket forteller vi at noe er uakseptabelt og da vil etterhvert holdningene komme etter. Akkurat slik det har gjort i norske miljøer.
Og en viktig del av dette er å aktivisere krefter som lever i de utsatte miljøene. Samtidig skal en også være klar over at det tross alt er bare et mindretall av innvandrer som slår sine barn, og det er et mindretall av etnisk norske som slår og mishandler sine barn selv om vi har hatt lovverket i en årrekke. Det er riktignok forskjell på størrelsen, men det forteller at probler er overalt og at flertallet av innvandrer også behandler sine barn godt tross alt.
Ikke dra alle over en kam, da risikerer en å slå barnet ut med badevannet.

Her har Anniken Huitfeldt og barneombudet
en konkret sak å ta tak i!!! Det er barna
som trenger hjelp!!!Kjære Sarita Skagnes Det er forferdelig å høre sannheten, Men nå må norske politikere gjøre noe snart med en lov, som er for dum til å være sann. Jeg vet ikke helt hvordan rasediskriminerings loven lyder? Men fjærn den. snarest! Den gjør mer skade en gavn. Den gjør også profesjonelle folk unnvikende og engstelige for at noen skal tro de er rasister, viss dem sier ifra om overgrep. Dem lovene Norge hadde fra før dekker nok opp for diskriminering enten
en er etnisk norsk, eller fra en annen kultur. Rase loven blir oftest brukt av
overgriperen for å komme unna sannheten

Sarita Skagnes fra India bør snarest få erstatning, og full oppreisning fra norske myndigheter. Er det noen som bør fortjener dette er det Sarita Skagnes.

Samtidig vil jeg fortelle to sanne historier som skjedde med selv. For mange år siden bodde jeg i en bygård med mange innvandrere fra forskjellige land og kulturer. Dem var ok. Men viss du klaget på noe vi i Norge syntes var galt, kunne dem spyttet mot deg. Men ellers var dem overbærende. Ved flere anledninger kom noen av dem bort til meg, å ba meg instendig om å varsle norske myndigheter om at Norge slapp farlige folk fra dems land inn i Norge. Jag ba dem innstendig om å si i fra om disse og dette selv. Men svaret jeg fikk var at dem ikke turte av frykt for represalier. også ovenfor deres familie.
Glemmer heller ikke en pakistaner som hadde bodd i Norge en del år. Han var dannet snakket fler språk godt. og han var nok av høyere kaste for han gikk altid i en hvit kappe som rakk ned til skoene. En dag det sprutregnet ute danset han rundt med en parplye høyt hevet utenfor i gata der jeg bodde. Noen dager senere spurte jeg han hvorfor han danset. Han svarte da: Nå har jeg endelig fått uføretrygd! og kan reie hjem til Pakistan å bygge ferdig huset mitt. Andre utlendinger, som kjente han bedre. fortalte meg at huset nærmest var som et pallas og regne i Pakistan.

Og her glimrer jo den politisk korrektheten om at man ikke kan kritisere andre kulturer:

"Man tenker kanskje at dette dreier seg om kultur, men omsorgssvikt kan ikke kulturforklares, sier barneminister Anniken Huitfeldt (Ap)."

Nei, selvsagt ikke. Dette kommer nok av noe i maten deres, kanskje hvilket oppvaskmiddel de bruker hjemme, eller sømteknikken i klærne deres som konstnat irriterer huden eller noe sånt?

Man skal ikke lenger enn litt ned i artikkelen for å lese:

"Mens man generelt i vår kultur har som ideal at barn skal være venn med foreldrene sine, baserer andre kulturer seg mer på respekt. Barna skal frykte og adlyde. Det handler om et helt annet forhold til autoriteter, sier Unni Wikan til Dagsavisen."

Så hun er vel da kanskje med andre ord en konservativ, rasistisk og fremmedfryktende høyreekstremist, ifølge Huitfeldt?

Kulturrelativismen er ikke så veldig vanskelig å gjennomskue.

Man kan faktisk kritisere andre kulturer uten å gjøre dette til en kontinuerlig salve med skjellsord. Konstruktiv kritikk prøver vi å kalle det, som regel.

Ingen liker kritikk, men man må tåle å høre den av og til og.

Beklager en liten miss her.

Innlegget mitt nedenfor her virker litt malplassert fordi det var kommentar til intervjuet med Hjarmann. Jeg vet ikke helt hvordan feilen skjedde.

Med det forbeholdet kan det godt få stå fordi det har relevans til denne artikkelen også.

Konklusjon:

Effektive tiltak kan fint syes inn i barnehager og skoler. Det er steder for preventive tiltak av det positive slaget. Men det forutsetter at det overhodet ikke blir kombinert med et angiverisystem.

Barnevernet har høy kjeltringefaktor og er en trussel mot rettsstaten; og Hjarmann er en talsmann for dette med krav om omvendt bevisføring og det at falske beskyldninger skal være nok til å ødelegge folks rulleblad.

don't worry about innvandrerbarna,most of their parents do the things to their kinds just like Obama's mather did,keep eyes on your own, just like Frp said.

Bakgrunn i barnevernet diskvalifiserer.

Storengs artikkel er helt grei helt til den flaue konklusjonen om å markedsføre barnevernet. Jeg klandrer ikke journalisten for det. Dette er det jeg betrakter som Hjarmann-syndromet.

Det er helt greit å drive tiltak overfor innvandrermiljøre for å få ned familievolden. Men hold nå Barnefjernstjenesten utafor. Alt de foretar seg er skyggelagt av en forakt for både foreldre og barn.
Å styrke folks illusjoner om at de fortjener tillit er bare å dekke over målsetningen om å skaffe tusenvis av adopsjonsobjekter fortrinnsvis i adopsjonsattraktiv alder.

we do this just want our kids get better live than us,that is all.If schools have same quality as other contries,this kind of things will dispared. it is will never buther you dear Barneminister Anniken Huitfeldt .

Ærlig talt folkens. Det er faktisk fullstendig normalt å fike barna sine i stort sett hele verden.

Når jeg leste denne artikkelen fikk jeg lyst til å holde rundt Anniken Huitfeldt og beskytte henne mot alt vondt i verden.

Det er ikke så mange år siden det var vanlig å gi barn ris her i Norge. Bare vent til far kommer hjem, sa mange mødre.

Men så har samfunnet endret seg, det er forbudt å slå barn og det er bra. Dette må kommuniseres til alle innvandrere også at de risikerer ubetinget fengsel for å straffe sine barn med fysisk vold.

voksene som slår barn og dyr er ynkelige mennesker, dette har ingenting med kultur å gjøre, det er sikkert flere etniske nordmenn som slår sine barn enn innvandrere.

Igjen er statistikk presentert på en måte som skjuler hvor skoen trykker mest. "Minoritetsforeldre" javel, men hvilke grupper snakker vi om? Jeg er sikker på at det er grupper som ligger på nivå med norske foreldre og grupper som er langt mer overrepresentert. Feks somaliere (en gjetning etter boken som ble gitt ut av en anonym jente tidligere i høst).

Det samme gjelder jo debatten rundt undersøkelse av jenters underliv. Det er en liten gruppe som er i faresonen for omskjæring. Vi må faktisk våge å være ærlige.

Trist for minoritetsforeldre som lever som "alle andre" stadig å få merkelapper festet til seg.

Vi er mange som synes det er trist at huitfelt sitter over sin cafelatte om brøler nå rett før valget. Nye lover som gjør at foreldre som er fratatt barna i dagens anarki får det enda verre. Verst er det for innvandrere, som sliter med manglende språk og tolker som bare tolker for den ene parte. Hvis kommunene i det hele tatt har råd til å bruke godkjente da. Når du blir voksen, Huitfeldt, og får deg familie vil du kansje skjønne litt mer av verden rundt deg. Det er tragisk at de har satt denne "store ungen" i en så viktig jobb.

PÅ TIDE, MEN??
Ja, det er på tide at saker og spørsmål som dette blir tatt opp.
MEN hvor lenge har dette vært kjent før dere politikere reagerer?
Hvor har dere vært i den lange perioden dere har sagt JA til omtrent alle typer "innvandring" fra ulike kulturer og religioner?
Det som nå taes opp er også en konsekvens av den villede politikken!
Dere har ikke vrtærlige ovenfor dere selv, ikke ovenfor velgerne deres og ikke ovenfor de mange tusen dere har ønsket hit.
Problemet slik jeg ser det er at det ikke er dere, men vi vanlige memmesker/velgere som må ta konsekvensene og byrdene. I noen tilfelle også gledene, men det er vel liten tvil om at dere ikke har brukt de gamle metodene med konsekvensanalyser i denne delen av politikkområdet.
TUT OG KJØR DET GÅR NOK BRA, har vært valgspråket.
Når "regninga" kommer er det jo andre som "betaler".
Men la gå med det denne gangen, for jeg stopper her nå.
Dere politikere kan vel tenke selv på hva jeg mener, men jeg står til tjeneste hvis behov for avklaringer.

..nei det er sant og visst at AP ikke lenger er troverdig. det være seg huitfeldt eller andre. som kjell så riktig skriver i sin kommentar, har politikerne laget seg lover som gjør at vi aller blir bundet. det er ikke mulig med alle de "humane" tiltakene uten muligheter for sanksjoner i en rettstat.

Flere ikke-norske i barnevernet kan og skape "forståelse" for at utlendinger oppdrar barn på en annen måte enn norske.
Når det gjelder beskyttelse av barn så er det bare å iverksette! Voksne, gamle, miljøet osv kan man la seile sin egen sjø, men ikke barna!
AP har ingen troverdighet på området så lenge de ikke har gjort noe seriøst for å stanse kjønnslemlestelse av barn bosatt i norge!

Det Anniken Huitfeldt (Ap)sier er jo vell
og bra. viss det latt seg gjennomføre?
Dere møter dere selv i døra. på flere
felter. Først så vedtar politikere lover, som binder dem selv, og alle andre fra å si ifra om det, som kan virke, å tolkes som rasediskriminerende? Og siden ber dere alle andre en dere selv selvfølgelig
om å si i fra om overgrep. Som motparten
med deres egen rasediskriminering lov,
sannsynligvis vil argumentere med. Har
ikke politikerne vedtatt en streng lov mot beskjæring av unge jenter? Fungerer loven som den skal?

Skriv en kommentar

Dagsavisen.no/meninger er et redigert debattforum

Du må gjerne være anonym, men hvis du undertegner med fullt navn øker sjansene for å bli hørt.

Hvis du ønsker å skrive en ny kommentar eller kronikk kan du sende en e-post til nettredaksjonen@dagsavisen.no.


(Vil ikke bli publisert)





– Barnearbeid bak
all norsk sjokolade

Norske sjokoladeprodusenter innrømmer at barnearbeid er en forutsetning for all norsk sjokoladeproduksjon. Diskuter: Norske Sjokoladefabrikkers Forening mener norske sjokoladeprodusenter gir viktige bidrag til arbeidet mot de verste typene barnearbeid i Vest-Afrika. Kommentarer 6

Kan redde USAs fagforeninger

Elpidio Sanchez (46) og millioner av andre immigranter fra Latin-Amerika kan være redningen for svake amerikanske fagforeninger. – Vi redder dem, og de redder oss, sier Sanchez. Kommentarer

Norge spiller bronsekamp

Skuffede norske spillere etter at  finaledrømmen i paralympics røk. Norge var uten sjanser mot USA i semifinalen i kjelkehockey i paralympics og møter Canada i kamp om bronsen. Kommentarer

Northug hjelper Sverige

Petter Northug skal hjelpe svenskene med å få ski-VM til Falun. Kommentarer

Fulham snudde og vant

Fulham snudde 1-3 til avansement i Europaligaen og marerittsesongen vil ingen ende ta for Juventus. Kommentarer

Baardsen og Drillo inngikk forlik

Fotballagent Einar Baardsen dropper det varslede søksmålet mot Egil «Drillo» Olsen. Kommentarer

Flere kommuner blir gjeldsslaver

Kommunene får stadig mer gjeld. Flere kan bli svartelistet fordi de ikke har kontroll over økonomien. Kommentarer 6

Tjener på kullkraftverk

Norge er gjennom oljefondet tungt inne i selskaper som bygger eller skal levere deler til et omstridt kullkraftverk i Sør-Afrika. Kommentarer

Rødgrønt i Rådhuset

Mandag samles rødgrønne Oslo-politikere i Rådhuset for å la Gerd-Liv Valla lære dem hvordan de skal ta makta i byen i 2011. Kommentarer 4

Delt i synet på gatekunst

Tagging og graffiti har absolutt nulltoleranse i Oslo, mens Street Art er OK. Bare den er avtalt med gårdeier. – Ingen skal spraye ned andres eiendommer, sier Jøran Kallmyr (Frp), byråd for miljø og samferdsel. Kommentarer

Krever handlingsplan
mot antisemittisme

KrF ber myndighetene ta trakassering og trusler mot norske jøder i skolen på alvor. Les og diskuter: Frp beskylder SV for å bidra til mobbing av jødiske barn. Kommentarer 27

Kjemper fortsatt for verdenscupen

Emil Hegle Svendsen kjemper fortsatt for verdenscupseieren i skiskyting, tross torsdagens 15. plass i Kollen. Kommentarer

Størst siden Obama

At Tiger Woods gjør comeback i april, har sendt «Tigergate» inn i en ny fase. Nå skal karrieren starte på nytt. Kommentarer 2

Eventyrlig dans på veiene

Frister det med et visuelt og smellvakkert dypdykk inn i eventyrets verden? Da bør du vurdere Riksteatrets «Eventyrdans», som har premiere denne uken. Kommentarer

Solheim i kullkraftskvis

Bygging av verdens fjerde største kullkraftverk skaper hodebry for miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Om kort tid må han avgjøre om Norge støtter kraftverket som vil slippe ut nesten halvparten så mye CO2 som Norges samlede utslipp. Kommentarer 16

Slår et slag for hull i muren

Det er mange aktører i Bjørvika. Og sikten er dårlig. Det er riksantikvar Jørn Holme og venstrepolitiker Odd Einar Dørum enige om. Begge vil ha bedre sikt. Til Akershus festning fra Middelalderparken. Kommentarer 2

– Burde ikke få operere

Ingen vet nøyaktig hvor mange kosmetiske operasjoner som utføres ved private klinikker i Norge. Assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, mener de private klinikkene ikke burde få operere uten kontroll. Kommentarer 2

Amnesti for krigsforbrytelser

Afghanistan har i all stillhet vedtatt et generelt amnesti for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. Diskuter: – USA må bestemme seg for om de vil stå på ofrenes eller overgripernes side, og de må gå offentlig ut og si hvor de står. Kommentarer 3


Oslo Ap ser mot øst

Politisk styring av byutviklingen kan minke forskjellene mellom øst og vest i Oslo, og føre til bedre inkludering, mener Raymond Johansen. Kommentarer


Rune G. refser Jensrud

Trond Jensrud planla rødgrønt «kupp» med valgmøte i Rådhuset, uten å invitere eller informere sin egen gruppeleder. Nå reagerer Rune G. Kommentarer


Byfolk redder bønder

– Uten folk i Oslo kunne jeg ikke ha fortsatt som heltidsbonde, forteller Reidar Stenberg i Hol i Hallingdal. Også mange andre bønder reiser til byen «for å gjøre seg fete». Kommentarer