Dagsavisen.no / Innenriks /
Vil beskytte innvandrerbarna 19 kommentarer
Minoritetsbarn blir slått dobbelt så ofte som barn født av norske foreldre. Nok er nok, sier barneminister Anniken Huitfeldt (Ap) og varsler tøffere linje.
– Vi må stille de samme kravene til alle foreldre, enten de er norske eller ikke. Man tenker kanskje at dette dreier seg om kultur, men omsorgssvikt kan ikke kulturforklares, sier barneminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Dystre tall
En rapport utarbeidet av «Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress» slår fast at langt flere minoritetsbarn er offer for vold enn det etnisk norske barn er: 6,7 prosent av gutter med minoritetsforeldre mot 2,7 prosent gutter av etnisk norske foreldre oppgir at de har blitt slått i løpet av det siste året. Tallene for jenter er henholdsvis 7,4 prosent og 4,1 prosent.
Barneministeren appellerer nå folk flest til å engasjere seg mot volden som rammer barna.
– Vi må alle ta en runde med oss selv, sier Huitfeldt. – Mange frykter at de diskriminerer dersom de ser minoritetsbarn som kanskje er ofre for omsorgssvikt. Men det er jo motsatt: Vi diskriminerer dersom minoritetsbarn ikke får samme årvåkenhet og vern som det norske barn får, påpeker barneministeren.
Unni Wikan, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, mener fysisk avstraffelse er vanlig i de fleste store innvandrergruppene i Norge.
– Mens man generelt i vår kultur har som ideal at barn skal være venn med foreldrene sine, baserer andre kulturer seg mer på respekt. Barna skal frykte og adlyde. Det handler om et helt annet forhold til autoriteter, sier Unni Wikan til Dagsavisen.
I dag er det bare 16 av Europarådets 46 medlemsland som har lovbestemmelser mot fysisk straff av barn.
Selvkritikk
Anniken Huitfeldt innrømmer at myndighetene ikke har hatt nok fokus på forebygging av vold i minoritetshjem.
– Men vi har nå fått en ny generasjon av minoritetsungdom og – voksne som er veldig opptatt av dette spørsmålet, enten de jobber i barnevernet eller er tidligere barnevernsbarn. De har krevd fokus på dette området, sier hun.
Barneministeren sin medisin for å løse problemet er en grundig opplæring for alle og enhver.
– De som jobber med barn og unge, minoritetsfamilier og minoritetsbarna selv må få nok kunnskap om dette, sier hun.
Barnevernet har sitt å stri med også. Huitfeldt peker på at barnevernssaker er konfliktfylte nok som de er, og at en kulturell dimensjon kan gjøre sakene enda vanskeligere.
– Barnevernet kan bli enda bedre, og de etterlyser selv kunnskap om kultur, sier hun.
Huitfeldt mener at flere ansatte med minoritetsbakgrunn i barnevernet kan hjelpe på situasjonen. De kan bidra til å bygge opp tillitsforholdet mellom minoritetsbarna og institusjonen.
Dagens tiltak for forebygging av vold omfatter i hovedsak individuell og gruppebasert veiledning og opplæring, der både norske og utenlandske ressurspersoner står for arbeidet. Familie- og oppdragelseskunnskap er også en del av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.






