Dagsavisen.no / Innenriks /

Forteller historien til anonyme bykjendiser

Ønsker du å stifte nærmere bekjentskap med Homansbyens dronning, Lusefrantz eller kanskje Snipp Møller? I så fall bør du ta turen til Sandbakken i kveld.

– Det hele begynte med ren nysgjerrighet. Jeg er oppvokst i Oslo og har selv sett noen av personene, mens jeg har hørt fortellinger om de eldste, sier forfatter Even Saugstad.

I høst har han gitt ut boken «Byoriginaler og personligheter» i Oslo. Boken presenterer 13 kjente og mindre kjente skikkelser i hovedstaden gjennom drøyt hundre år. Både i kveld og i morgen kveld åpner Saugstad dørene på Sandbakken for å fortelle deg historien bak individualistene som har vært med å farge byen opp gjennom årene. Han understreker at personene som presenteres i denne boka bare er et lite utvalg av dem som karakteriseres som byoriginaler i Oslo.

– Jeg kommer til å vise fram en del materiale som for eksempel gamle film- og lydklipp jeg har kommet over mens jeg jobbet med boken, forteller han til Dagsavisen.

Mer kjent etter sin død

Saugstad har funnet ut at originalene ofte får større oppmerksomhet etter sin død.

– Skrapsamleren Lusefrantz var jo en fattig stakkar, men det var et stort opplegg rundt hans begravelse da han døde på slutten av 1950-tallet. Han hadde nok aldri tenkt at det skulle være både ordfører og politikere til stede, forteller han.

Nekrologer i avisene har vært en god kilde for Saugstad under innhenting av materiale til boken.

– De fleste byoriginalene fikk fyldige nekrologer da de døde. Ellers har jeg vært i kontakt med yngre slektninger samt lett i kirkebøker og byarkivet, forteller forfatteren.

Personligheten det har vært mest jobb med å finne informasjon om er damen som svinset rundt på tåspissen i byens gater.

– Det var vanskelig å finne Homansbyens dronnings virkelige navn, enda hun døde så sent som i 1967, sier Saugstad.

Etterlyser flere

Som med mange av byoriginalene var det også rundt ballerinaen knyttet mystikk. Utallige historier og rykter om hennes kjærlighetsliv gikk byen rundt. Saugstad tror mange har lett for å le litt av byoriginalene, men at det også er et snev av misunnelse blant mange.

– Tenk for eksempel på Ole Koppreitan. Han er godt utdannet, allikevel bruker han tida sin til å stå opp for noe han brenner for. Det er nok mange som misunner han det motet, sier Saugstad.

Koppreitan er en av de tre nålevende byoriginaler som er behørig nevnt i boka.

Forfatteren utelukker ikke at det kan komme en oppfølger om noen år, han har allerede noen navn på blokka og etterlyser nå mer informasjon om to personer som skal ha gått under navnene Blomster-Ole og Montgomery.

– Montgomery skal være en fyr som rota rundt i Oslo på 1960-tallet, mens Blomster-Ole var uteligger fra en velstående familie. Han havnet på gaten i protest mot barna som ville sende han på gamlehjem, forteller Saugstad.