Dagsavisen.no / Innenriks /
Dører skal åpne seg
Ivar A. Iversen er debattredaktør
Det norske forsvaret har flyttet til Afghanistan mens norske forsvarsbehov åpner seg når isen smelter i nord. Gjennom oljefondet står Norge midt oppe i finanskrisen som global finansinvestor. Og gjennom StatoilHydro står Norge midt oppe i flere av verdens mest tvilsomme regimer som privat næringsinvestor.
Disse endringene har åpnet et nytt rom for utenrikspolitisk debatt i Norge. Utenriksdepartementet har i to år hatt et diskusjonsprosjekt for norsk utenrikspolitikk gående kalt «Refleks». Boka «Norske interesser» inviterte nylig til å tenke åpent om hva som skal være norske interesser i verden i dag.
I går kom ett svar, i form av boka «Mellom maktene. Norske strategiske interesser», initiert av SV og tankesmia Res Publica. SVs Stein Ørnhøi, som er en av bokas to redaktører, er ikke nøktern i sin situasjonsbeskrivelse: «Kanskje har ingen småstat noen gang hatt større sikkerhetspolitiske utfordringer enn hva Norge har i dag og vil få i årene som kommer».
Hans svar er å få det norske forsvaret ut av Afghanistan og inn i nord. Og knytte tettere bånd til Sverige og Tyskland, på bekostning av USA. Der den kalde krigens slutt har gjort at Ørnhøi møter åpnere dører for alliansedebatt, har finanskrisen åpnet nye dører for eierskapsdebatt.
Nå er tida for å handle, sa Ingjald Ørbeck Sørheim, advokat og gammel Ap-mann under lanseringen av boka på Universitetet i Oslo i går. Han mente det beste svaret på laksestriden med EU hadde vært å kjøpe hele EUs lakseindustri. Det hadde Norge hatt råd til. «Nå kan vi jo kjøpe Island også», skjøt ordstyrer Bernt Hagtvet inn.
Leiv Lunde fra UDs refleksprosjekt mente en radikal løsning på dilemmaene ved StatoilHydros utenlandsengasjement ville være å helprivatisere selskapet. Da slipper politikerne å bekymre seg for canadisk oljesand og aserbajdsjansk pseudodemokrati. Sørheim var enig i at svaret er intet eller alt, men gikk for alt: Staten bør kjøpe alle StatoilHydros aksjer. Nå er det billig også.





