Dagsavisen.no / Innenriks /

Nettvettregler truer barnas sikkerhet

Foto: Erik Norrud

Redd Barnas regler for nettvett setter barnas sikkerhet i fare, ifølge anerkjente medieforskere. De mener anonymitet øker sjansen for nettbaserte overgrep.

De oppsiktsvekkende påstandene kommer blant annet fra forsker Elza Dunkels, som nylig har skrevet doktorgrad om barn og unges nettbruk, og hvordan de forholder seg til potensielle farer og ulemper på nettet. Hun mener det hersker et innsiktsløst hysteri på linje med 80-tallets forestillinger om videovoldens fordervelse av unge sinn når voksne i dag skal beskrive og gi råd om nettbruk for barn og unge.

Frykt og uvitenhet

– Kast nettvettreglene i søppelbøtta. De er ikke bare unyttige. De kan også være direkte farlige, mener Elza Dunkels, som til daglig arbeider ved Umeå universitet i Sverige.

«Vær anonym, ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på. Bruk kallenavn både i e-postadressen din, og hvis du spiller spill, chatter og blogger.»

Slik lyder de to første av Redd Barnas ti råd for trygg nettbruk på organisasjonens hjemmeside – som også er linket til Kripos' nettside om seksuelle overgrep mot barn og menneskehandel.

– Ikke bare blir barna på denne måten fortalt at nettet er noe farlig de skal passe seg for. Når ungene opplever at de strenge reglene ikke passer inn i deres sosiale, digitale hverdag, blir det en oppfordring til et skjult liv, mener Dunkels.

I hennes avhandling forteller 12-åringer at de lar være å følge de voksnes regler og at de ofte ikke sier hva de gjør på nettet når lærere og foreldre spør.

– Frykt, uvitenhet og voksen selvgodhet gjør at vi roper på strenge regler, overvåking og nettfilter. I virkeligheten er det nettopp dette som gir oss en uhåndterlig situasjon fordi barna lever i to parallelle verdener, mener Dunkels.

Fraråder anonymitet

SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg har fulgt barn og unges internettbruk i en årrekke. Han støtter sin svenske kollega og mener særlig rådet om anonymitet kan være farlig.

– Forskning viser nemlig at anonymitet fører til en mer uhemmet og uansvarlig atferd. Anonymbaserte nettsamfunn, der brukeren ikke oppgir eget navn og bilde, er klart mer vågale enn andre og mer åpne samfunn, sier Brandtzæg.

Han fraråder bruk av skjult identitet fordi det blir feil å kreve at barn skal opptre med to identiteter, når skillet mellom internettvirkeligheten og den fysiske virkeligheten i dag er utvisket.

– Anonymiteten skulle være en beskyttelse, men kan isteden fremme kontakten mellom barn og pedofile, fastslår forskeren.

I 2007 kartla han ungdommers erfaringer med ulike nettsamfunn: Flertallet av dem som hadde opplevd seksuell trakassering, var unge jenter som hadde deltatt i anonymbaserte nettsamfunn på nett.

Egen strategi

Dunkels erfaring er at de aller fleste barn har utviklet sin egen strategi mot det som er negativt på nettet. De vet for eksempel godt hvordan de skal blokkere for personer de ikke ønsker kontakt med. De er bevisste på hvordan folk presenterer seg og velger møteplasser der de føler seg trygge og har god oversikt over hvem som ferdes.

– Denne kompetansen utvikler barna foran skjermen og sammen med jevnaldrende. Det er sjelden de voksne har vært involvert, sier Dunkels.

I likhet med Brandtzæg mener hun det ikke finnes dokumentasjon på at voksne som begår overgrep mot barn, plukker ut sine ofre ved å lete etter bilder av barn på Internett.

Både Brandtzæg og Dunkels mener dagens Nettvettregler må revurderes.

Lanserer nettpakke

I februar skal Medietilsynet i gang med Norges største satsing på barns bruk av Internett. Etter det Dagsavisen erfarer, skal pakken sendes til landets andre- og tredjeklassinger gratis i forkant av Trygg Bruk-dagen 10. februar.

– Pakken er mer enn et hefte med Nettvettregler, den skal være interaktiv, og meningen er at hele familien setter seg ned og jobber sammen. Vi håper den skaper diskusjon, sier seniorrådgiver Stian Lindbøl.

Lindbøl ønsker ikke å utdype hvor mye det vil koste å sende en slik pakke til 120.000 barn, men sier det vil bli dyrt. Medietilsynet er tilbakeholdent med informasjon om pakken fordi den lanseres først ved årsskiftet.

Dunkels håper Medietilsynet har tenkt nøye igjennom hva pakken skal formidle.

– Jeg tror man skal være ydmyk og forsiktig med utformingen og være helt sikker på at den fungerer etter hensikten. Pakken bør ikke ha den samme effekten som Nettvettreglene, som kan være farlige for barnas nettbruk, sier hun.