Dagsavisen.no / Innenriks /
Vinnerskolen produserer tapere
Eksperter river i stykker glansbildet av den finske skolen: Elevene trives dårligst i Norden. Finland har noe å lære av Norge på sosiale områder, mener skoleforsker.
Elevene møtes med skyhøye krav
Finske skoleelever har et enormt press på seg for å gjøre det godt på skolen.
Ungdommene har det ikke bra, mener lærerne.
Politikere og skolefolk fra Norge og andre land har valfartet til Finland de siste årene. Finske elever scorer nemlig best i den internasjonale PISA-undersøkelsen som måler skoleprestasjoner. Men medaljen har en bakside: Finland ligger i bunn når det gjelder trivsel i skolen.
Norske skoleforskere advarer mot et ensidig fokus på karakterer, og vil ha mer oppmerksomhet om de sosiale sidene ved skolen.
Aggresjon
– Å måle skolen bare ved å se på de faglige prestasjonene er altfor snevert. Derfor er det et sidespor når vi hevder at Finland er så flinke med skolen, sier Terje Ogden, professor ved Universitetet i Oslo.
– Når 40 prosent av finske skoleelever er på spesialundervisning, så er det noe galt, sier han.
Norge har en mye bedre balanse mellom det sosiale og faglige, fastslår Ogden. Uten denne balansen kan man i ytterste konsekvens oppleve skolemassakre, selv om dette kan være tilfeldig, legger professoren til.
– Det som skjer er at når presset blir for stort blir elevene stresset og det fører til både angst og til aggresjon. Det er mye som tyder på at kravene i Finland har blitt sterkere enn trivselen, sier han.
Lær av Norge
– Finland har noe å lære å lære av Norge på de sosiale områder, og når det kommer til mobbing, sier skoleforsker Thomas Nordahl.
– Hvis man i for sterk grad fokuserer på læringsresultater, vil elevene oppleve stress, identitetskriser, dårlig selvoppfatning og usikkerhet. Når det blir for stort fokus på fag, glemmer man lett at det sosiale også er en viktig del av læringen, sier han.
Det viktigste du lærer i skolen er det du lærer om deg selv, og da er det kritisk hvis det du lærer om deg selv er at du ikke når opp, ifølge Nordahl.
– Finnene er dyktige både på hvordan de organiserer undervisningen og på statusen lærerne har, sier Gudmund Hernes, sosiolog og tidligere utdanningsminister. Han forteller at i den finske skolen er det et strengere og mer rigid statusopplegg.
– Det norske er mer åpent, og man har større grad av elevdeltakelse. Vi har et veldig inkluderende skolesystem og i den norske skolen er det stort rom for individuelle forskjeller.
Hernes mener man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om den finske skolen generelt ut fra skyteepisoden.
Mer trivsel
Den finske skolen har mange likhetstrekk med den norske, slik den var for 30 år siden, sier Peder Haug, skoleforsker og professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda.
– Vi hadde mye autoritet og liten trivsel. Derfor forandret man på dette på 60- og 70-tallet da man fikk 9-årige skole. Skolen skulle ikke lenger være bare for de flinke. Derfor har vi på mange måter gått forbi finnene.
En kombinasjon av den finske og norske skolen ville gitt det perfekte skolesystem, sier Haug.
I motsetning til finnene trives norske elever godt på skolen, fastslår Helga Hjetland, leder av Utdanningsforbundet.
– Den delen av skolen vår er det viktig at vi tar vare på. Jeg har registrert at det finske lærerforbundet har sendt brev til myndighetene i Finland, med krav om at den finske skolen må styrke skolehelsetjenesten, skolepsykolog og lærerstaben. De mener at mangelen på støtteapparat gjør at dette skje to ganger på rad, sier Hjetland.
Hun mener allikevel at dette handler mer om den finske folkesjela enn om den finske skolesystemet.
6
