Dagsavisen.no / Innenriks /

Ingrid ble sparket og stemplet som paranoid

Ingrid Eng Lilleng varslet om vanskjøtsel av eldre på et sykehjem i Oslo. Hjelpepleieren ble sykmeldt, feilaktig stemplet som paranoid og oppsagt. Nå roper hun et varsku om behandlingen av varslere.

I 1992 ble livet snudd opp ned for Ingrid Eng Lilleng (64).

– Dette har vært en forferdelig tid. Hadde jeg holdt munn, ville jeg beholdt jobben, og vært i en helt annen livssituasjon. Men noen ganger krever samvittigheten at man sier fra. Jeg opplevde at svake, eldre ble behandlet dårlig. Håpet nå er at min historie kan mobilisere krefter i samfunnet som sikrer bedre vern av dem som tør å si fra, sier hun til Dagsavisen.

Brukte styringsretten

Etter at hun varslet, oppsto en arbeidskonflikt som ble så belastende at hun måtte sykmeldes. Hennes arbeidsgiver bestemte at hun ikke lenger skulle få jobbe på posten hvor hun hadde arbeidet i mange år og avgjorde at hun skulle omplasseres. Dette selv om Fylkeslegen i Oslo etter et tilsyn ved sykehjemmet i 1993 viste til sine undersøkelser og skrev følgende:

«Ut fra dette støtter fylkeslegen Ingrid Eng Lilleng i at den omsorg som gis beboerne ved (den aktuelle posten, og sykehjemmets navn, red.anm.) faglig sett ikke tilfredsstiller de krav det er rimelig å stille innen eldreomsorgen».

Fylkeslegen skrev at personalet ikke kunne klandres, men ba om økt bemanning. Etter dette styrket sykehjemmet bemanningen ved den aktuelle posten, men krevde likevel omplassering av Lilleng.

– Jeg følte at jeg hadde mye å gi beboerne der både av omsorg og god pleie, og krevde å få fortsette i den jobben jeg hadde, sier Eng Lilleng, som da ble møtt med oppsigelse.

Den krevde hun kjent ugyldig, men tapte i Oslo tingrett som mente omplasseringen lå innenfor arbeidsgiverens styringsrett.

Psykiatri-stemplet

At arbeidsgiver og enkelte kolleger vendte seg mot henne da hun etterlyste bedre behandling av de eldre beboerne på sykehjemmet, tok Lilleng så tungt at hun til slutt ble henvist til en psykiater.

– Jeg varslet for å hjelpe de eldre, da jeg fant at de ikke fikk den hjelpen de trengte, sier Lilleng.

Hjelpen hun selv fikk etter korte konsultasjoner hos psykiateren var diagnosen: «Alvorlig personlighetsforstyrrelse med paranoide trekk».

– Jeg gikk omtrent i bakken. Å få et slikt stempel og måtte leve med det. Dette er en diagnose som brukes på personer som kan være farlige, sier Lilleng som, i kampen for å beholde jobben, i tillegg måtte slåss mot det alvorlige psykiatristempelet.

Diagnosen kom i april 1996, et halvt år før Oslo tingrett bestemte at arbeidsgiveren hadde rett til å si henne opp etter å ha forsøkt å omplassere henne. Året etter, i 1997, ble hun erklært 100 prosent arbeidsufør.

Nektet å endre

I syv lange år kjempet Eng Lilleng en hard kamp for å få diagnosen rettet.

– Jeg visste fra første stund at den var feil. Psykiateren satte stempelet på meg etter to samtaler, sier Lilleng.

Hun konsulterte to anerkjente og erfarne psykiatere, som begge konkluderte med at det ikke var grunnlag for noen slik diagnose. Eng Lilleng krevde deretter at diagnosen ble rettet i journalene, men det offentlige nektet. Både psykiateren, Fylkeslegen i Oslo og Helsetilsynet i Oslo og Akershus avslo klagene.

Våren 2004 gikk Eng Lilleng til søksmål mot Staten for å få rettet diagnosen. Kort tid før saken skulle opp i Oslo tingrett gjorde Statens helsetilsyn om vedtaket fra det lokale helsetilsynet i Oslo og Akershus og skriver at: «opplysningene som framkommer i erklæringene i 1996 og 1997 ikke er tilstrekkelige til å understøtte diagnosen».

«Ikke årsakssammenheng»

At diagnosen var feil, var imidlertid ikke nok til at Eng Lilleng skulle få erstatning for belastningen hun opplevde ved å være stemplet som paranoid. Selv mener hun stempelet bidro sterkt til at hun ikke klarte å komme seg tilbake i arbeid. Eng Lilleng gikk til sak mot psykiateren og hans forsikringsselskap. Hun krevde erstatning for de arbeidsinntektene hun hadde tapt som følge av at hun ble arbeidsufør. Hun tapte i Oslo tingrett. Også Borgarting lagmannsrett vendte tommelen ned.

– Retten fant ikke tilstrekkelig årsakssammenheng mellom diagnosefastsettingen og det at Lilleng ble arbeidsufør, sier hennes prosessfullmektig Irja Anthi hos Advokatfirmaet Staff.

Anthi mener utfallet av denne saken bør gi grunn for ettertanke.

– Lilleng varslet av samvittighetsårsaker. Konsekvensene for henne har blitt urimelig store, sier Anthi.

Etter Lillengs ønske anket advokaten til Høyesterett, men anken ble tidligere i år avvist.

Likegyldigheten farligst

Kampen gjennom rettsvesenet har allerede kostet Lilleng flere hundre tusen kroner.

– Jeg er skremt og undres over hvor rettferdigheten finnes. Farligst er imidlertid likegyldigheten. Hvis den vinner fram er vi alle hardt ute å kjøre, sier Eng Lilleng, som nå sitter igjen med ytterligere 92.000 kroner å betale etter å ha prøvd sin sak for retten.