Dagsavisen.no / Innenriks /

Taper mest på samlivsbrudd

Mødre med hovedomsorgen for barna kommer helt klart dårligere ut enn eksen. I snitt har kvinnen 59.000 kroner mindre i året å rutte med.

Cecilie Taylor er alene om omsorgen for sine fire år gamle sønn, og har selv følt trange økonomiske kår på kroppen.

– Det er sjelden at jeg får endene til å møtes, og jeg har aldri mer penger enn til det aller mest nødvendige. En periode måtte jeg bo sammen med moren min fordi økonomien var så dårlig. Da jeg flyttet for meg selv for et par år siden ble det enda tøffere, sier Taylor.

Stor reform

Når forhold tar slutt er mødre som har hovedomsorgen for barna de store taperne økonomisk. Det viser en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som tar for seg konsekvensene av bidragsreformen fra 2003.

Det er utgifter knyttet til barna som tar knekken på de enslige mødrenes økonomi:

• Mødre med hovedomsorg for barn tjener i snitt mindre enn menn som har samvær med barna. Allikevel har mødrene like høye inntekter som fedrene, på grunn av offentlige stønader og barnebidrag fra far.
• Grunnen til at enslige mødre allikevel kommer langt dårligere ut økonomisk, er at de har store utgifter knyttet til barn. I snitt har enslige mødre 59.000 kroner mindre å rutte med enn fedre som ser barna sine innimellom.
• De som kommer best ut økonomisk er fedre som har hovedomsorgen for barn. Mennene i denne gruppa har i snitt relativt høye inntekter, og får i tillegg barnebidrag og offentlig støtte.

Ifølge SSB er det lite som tyder på at bidragsreformen har hatt vesentlige konsekvenser for fordelingen av penger mellom skilte foreldre.

Alenemødre utsatt

Aleneforeldreforeningen kjenner seg igjen i at mange alenemødre sliter.

– Menn tjener bedre enn kvinner, og omsorgsrollen gjør at man kan få en amputert karriere, sier Stig Rusten, leder i Aleneforeldreforeningen.

Ifølge Rusten er det i dag 130.000 aleneforsørgere i Norge, og 85 prosent av disse er kvinner.

Nå krever han at regjeringen bedrer støtteordningene for aleneforeldre.

– Barnetillegget er uhørt lavt, sosialhjelpen er på samme nivå som i 1993 og overgangsstønadene ligger dessuten kunstig lavt. Her kan ikke regjeringen slå seg på brystet og si at de har gjort en kjempejobb.

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier de følger nøye med på den økonomiske situasjonen til aleneforeldre.

– Men på spørsmålet om hva som kommer i neste års budsjett kan jeg ikke svare på før i oktober.

Søvnløse netter

Alenemoren Cecilie Taylor forteller at pengene kun kan brukes på det aller mest nødvendige. Når det kommer opp uforutsette utgifter som parkdresser eller en teaterforestilling som barnehagen arrangerer blir det ekstra vanskelig.

– Det er flaut og pinlig å måtte spørre foreldrene mine om hjelp. Når sønnen min har bursdag eller julen kommer, så merker jeg det ekstra godt. Jeg må ofte ta forskudd på jobben.

Taylor forteller at situasjonen har ført til søvnløse netter, og at hun blir stresset og irritabel.

– Det går på psyken løs. Jeg fikk overgangsstønad før jeg begynte å jobbe, men det kunne jeg ikke leve av. Jeg må hele tida støtte meg på andre for å få det til å gå opp.

Marianne Strandskogen jobber som daglig leder på Nana Marie som jobber med foreldre med barn i alderen 0-2 år som befinner seg i en økonomisk vanskelig situasjon.

– Vi opplever at det vanskeligste for aleneforsørgere er at de er på leiemarkedet fordi de ikke har økonomi til å få lån til bolig. De har en trang økonomi som gjør at det er vanskeligere å ha råd til fritidstilbud, sier Strandskogen.

Undersøkelsen viser imidlertid at det har blitt noe færre aleneforeldre med svært lav inntekt.