Dagsavisen.no / Innenriks /
Rekordhøyt salg av økomat
Salget av økologiske produkter har økt med 40 prosent hittil i år.
Etterspørselen er større enn noensinne, likevel gir nå mange økobønder opp.
SKJEBERG (Dagsavisen): Hittil i år har etterspørselen økt med 40 prosent, viser tall fra ACNielsen Norge. Økologiske egg øker aller mest. I år har salget av økologiske egg økt med 20 prosent, mens det er nidoblet på fire år.
– Det går så det suser, sier konserndirektør Nina Sundqvist i Nortura.
– Vi merker at forbrukerne er mer bevisste, kanskje som en konsekvens av at media har mer fokus på det. Før krysset mange av i spørreskjemaer at de ønsket å kjøpe økologisk, nå gjør folk det, sier Sundqvist.
Informasjonsrådgiver i NorgesGruppen Tormod Sandstø melder om en jevn stigning de siste årene.
– Vi har økt salget med 226 prosent fra 2003 til 2007.
Krever litt ekstra
Runar Sørli driver økologisk gård i Skjeberg i Østfold. Han leverer egg fra 7.500 høner. I tillegg har han frø og korn. Neste år overtar han også 300 kyr.
– Det krever litt ekstra av deg å drive økologisk, men så er det også morsommere å lykkes som økobonde, sier han.
Han la om til økologisk i 2003 og har ikke angret siden.
– Det er først og fremst økonomiske årsaker til at jeg la om. Fordi innsatsfaktorene, slik som spesialfôr, er dyrere for økobønder, tjener man litt mer hvis man lykkes. Fallhøyden er desto større, forteller han mens han serverer hjemmebakt økologisk speltbrød fra åkeren rett utenfor.
For mye byråkrati
Men mange økobønder melder at de ønsker å gå tilbake til konvensjonelt landbruk.
– Veksten i produksjonen er lav, og gapet blir bare større og større. Vi trenger flere bønder for å dekke etterspørselen, forteller daglig leder Reidar Andestad i fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk, Oikos.
Forsker i Norsk Institutt for Landbruksforskning, Ola Flaten, bekrefter at mange bønder gir opp.
– En undersøkelse vi utførte tidligere i år, viser at én av fire økobønder har planer om å melde seg ut av Debio-ordningen. De fleste oppgir uforutsigbart regelverk og for mye byråkrati som årsak, forteller han.
Han er bekymret for utviklingen.
– Målet myndighetene har satt seg om 15 prosent økologisk innen 2015, er veldig langt unna.
Daglig leder Gjermund Stormoen i Debio forteller at organisasjonen tar byråkrati- klagene på alvor.
– Vi har satt i gang tiltak for å få våre besøk til å være en positiv opplevelse framfor en streng kontroll. Vi jobber også med å forbedre dokumentene våre slik at de kan være mer som et planleggingsverktøy enn en kontroll, sier han.
Ekstra papirarbeid
Bonde Runar Sørli synes ikke det er rart at mange gir opp. I fjor gjaldt det 160 bønder.
– Det er klart det er en del ekstra papirarbeid når man driver økologisk, men det er det etter hvert i alle yrker. Likevel skjønner jeg at noen gir opp. For konvensjonelle bønder er alt ordnet. Det kommer noen og henter melk og korn og egg, og pengene kommer inn på konto. Vi må tenke på slike ting selv, forteller han.
Før Sørlie ble økobonde, drev han konvensjonelt. Han var likevel alltid forsiktig med å gjødsle hvis det ikke var nødvendig.
– Det er ekkelt å se når man kjører traktor med hvit dress og gassmaske, og så er det mat det man har rundt seg.
Melk med Bailey's
Sørli tror markedet for økologiske produkter vil øke i tida framover.
– Trenden nå som folk har nok penger, er at man er mer opptatt av hva man dytter i seg. Økologiske produkter har en annen smak. Egg smaker av hva høna spiser. Dessuten har dyra det bedre.
Sørlis nabo, Ole Martin Hvidsten, som også driver økologisk gårdsdrift, er overbevist om at fôret er avgjørende for smaken på produktet.
– Det blir som med gravide damer. Hvis de drikker vin, da blir ungen full. Jeg har lest om et eksperiment de gjorde på Island hvor de fôret kyrne med whisky og sjokoladepulver. Melka som kom ut var brun og smakte Bailey's.
