Dagsavisen.no / Innenriks /

Kaster mat for 480 millioner

Matbutikkene kaster 50.000 tonn mat hvert år. Og det er ferskvarene som skrotes mest, viser ny undersøkelse.

Bare hos dagligvarekjeden NorgesGruppen går 18.400 tonn mat rett i søpla.

– Jeg tenker ikke på at vi kaster for så mange millioner kroner. Det som er vesentlig for oss er å bli enige med produsentene om en tydelig merking av holdbarhet. Slik kan vi redusere avfallet i våre butikker, samtidig som forbrukerne slipper en jungel av datomerkinger på varene, sier konsernsjef i NorgesGruppen Sverre Leiro. Dagligvaregiganten er størst i Norge og eier butikkjedene Kiwi, Meny, Spar, Joker og Ultra.

For første gang har man undersøkt hvor mye dagligvarebutikker kaster av mat, og samtidig spurt forbrukerne om deres kastevaner.

I søpla hos butikkene

NorgesGruppens 2.000 butikker produserte 18.400 tonn matavfall i 2007, og kostnadene for søppelberget ble 480 millioner kroner. Det er de ferske grønnsakene og frukten som utgjør det meste av avfallet. De andre varegruppene som kastes i tonnevis er brød og kjøtt, viser undersøkelsen utført av Østfoldforskning for NorgesGruppen.

Selv om kjøttavfallet er lite i mengde, spiser det opp en tredjedel av kostnadene med 189 millioner kroner.

– Ferske varer er en stor utfordring for butikkene å ta hånd om. De skal ha et stort tilbud, men klarer ikke å få det solgt unna innenfor den korte holdbarhetstiden, sier Ole Jørgen Hanssen, direktør for Østfoldforskning. Han tror det er fordi produkter med lavere omsetning er trolig vanskeligere å styre i forhold til innkjøp og lager.

Overprofilert

Dagligvarebransjen som helhet står for 50.000 tonn matavfall årlig, men det er forbrukerne som kaster mest. I 2005 kastet hver husholdning rundt 200 kilo mat årlig, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Likevel mener Leiro at det er viktig å starte med leverandørene og produsentene først for å redusere avfallsmengdene.

– Ta ripsgelé, for eksempel. Hvor ofte kjøper du det? Når en produsent lager en kartong med 24 glass ripsgelé, blir det stående i butikken og gå ut på dato. Da må vi kaste det, og slik øker avfallsmengden i vårt ledd, sier Leiro.

Selv om ny pakke- og emballeringsteknologi har forbedret og økt holdbarheten på varer, tror ikke forbrukerne på at varen faktisk holder så lenge. Bransjen kan ha overprofilert seg på ferskhet, mener Leiro.

Dato bestemmer

Årsaken til at 64 prosent av forbrukerne i undersøkelsen kastet mat, var nettopp fordi den hadde gått ut på dato. De andre årsakene er dårlig kvalitet, glemt mat i kjøleskapet, at varen ofte er for stor og at man rett og slett lager for mye mat.

Brød, grønnsaker, melkeprodukter og kjøttpålegg ble hevet oftest i løpet av en vanlig uke.

– Aldersgruppen 25 til 39 år kaster mat dobbelt så ofte som de over 60 år. De eldre er til gjengjeld mindre opptatt av datomerking, sier Hanssen fra Østfoldforskning.

I den norske undersøkelsen har 1.000 personer svart om sine avfallsvaner over telefon, men ikke blitt spurt om mengder avfall. Hanssen viser til en studie fra England der avfall fra 2000 husstander ble undersøkt, og tallene viser store likheter mellom nordmenn kaster de samme matvarene som engelskmennene.

– De engelske tallene viser at forbrukerne kaster ti ganger mer enn butikkene, det vil si at 30 prosent av maten vi kjøper kastes. Det er ingen grunn til å tro at det samme ikke gjelder her, sier Hanssen.

Mer uforutsigbart familieliv der man ikke planlegger måltidene, impulskjøp og en nedgang i store husholdninger har mye av skylda for at mat kastes, mener Hanssen. Han vil ikke rette pekefingeren mot forbrukerne fordi de må ha mat uansett.