Dagsavisen.no / Innenriks /

Fant skipsskatt under Bjørvika

Arkeologene har avdekket Norgeshistoriens største funn av gamle skip. Over ni skipsvrak har ligget godt bevart under leirmassene i Bjørvika i Oslo helt siden 1600-tallet.

Under det som skal bli prangende forretningsbygg i det moderne Oslo, kommer det gamle Oslo til syne. Blant støyende gravemaskiner, spuntmaskiner og borerigger i Bjørvika, åpenbarer det seg en unik kulturhistorisk skatt. Gravearbeidene er i ferd med å avdekke ni skipsvrak og to halve båter. Det største skipet er hele 17 meter langt – over 55 fot.

Båtfunnet kan bli større enn man aner. Fortsatt kan det være uoppdagede funn i leirmassene.

– Det har aldri blitt funnet så mange båter samlet på et sted noensinne i Norge, sier prosjektleder Jostein Gundersen ved Norsk Sjøfartsmuseum til Dagsavisen. Han sier det er et enormt potensial for funn fra eldre tids havneaktivitet både under sjøen og på land.

Bybrannen

– Vi regner med at båtene er fra perioden rett etter bybrannen i 1624, da trehusbebyggelsen i Gamlebyen brant ned og Oslo ble flyttet vestover av Kristian IV. «Her skal byen ligge», skal han ha sagt.

Vi tråkker forsiktig gjennom utgravningsfeltet. Vi får kjeft da vi i vanvare tråkker på en av tømmerstokkene. Her i leira ligger båtene mer eller mindre intakt. Flere av stokkene, i det som kan være fundamentet i en bryggekonstruksjon, er delvis forkullet. Det er tydelig at det har vært en brann her.

Arkeologene er rimelig sikre på at båtene er fra 1600-tallet. I kart fra 1700-tallet er det tegnet inn åpent vann her. Det er ikke tegnet inn noe bryggeanlegg. Dessuten tyder gjenstander og båtenes konstruksjon på at de er fra denne epoken.

– Vi har ikke prioritert dateringen ennå. Det viktigste er å få fram båtene. Måten treverket tidfestes på er at man ser på årringene i treet. Såkalt «dendrodatering». Man sammenligner årringene med kjente kurver som baserer seg på klimatiske variasjoner. Lange somrer gir større årringer i tømmeret, mens en hard vinter gir små, sier arkeolog Gundersen.

Vannspreder

Arkeologene viser oss rundt på utbyggingstomta. Tydeligst er konturene av fire trebåter. Vannsprederen er satt på for å holde treverket fuktig så det ikke sprekker opp. På varme dager legger arkeologene over skumplast for å skjerme det fra sola.

Jostein Gundersen forteller at båtene har ligget forseglet under et stort lag av leire og sagspon som har rent ut i Bjørvika. Mye tilfang av ferskvann har gjort at treverket ikke har latt seg bryte ned. Pælemarken som spiser treverk, trives bare i saltvann.

– Vi har nesten ingen båtfunn av denne typen i Norge på grunn av dette. Svenskene har Vasa-skipet. Det var helt intakt fordi Østersjøen nesten ikke inneholder salt.

Gisper

– Hva! gisper professor emeritus Arne Emil Christensen ved Vikingskipsmuseet på Bygdøy, da vi ringer ham opp på telefon. Han er på vei hjem fra ferie. – Har de funnet enda flere!

– Vi har svært få skip fra perioden mellom vikingtiden og moderne tid, sier han og ramser opp de kjente vikingskipene Oseberg-, Tune, Gokstadskipet og Klåstadskipet.

– Vi har et svært tomrom der vi vet veldig lite. Det er få funn av vanlige båter fra denne perioden, sier Christensen og forteller om funnet av en båt i fjor under arbeidet med senketunnelen i Bjørvika og på 80-tallet da det ble funnet skipsvrak under graving på Bryggen i Bergen.

– Utbyggingen i Bjørvika er det viktigste byutviklingsprosjektet siden bybrannen i 1624. Nå har vi en unik mulighet til å ta vare på kulturminner fra en forgangen tid. Vi kan ikke skrive Oslos historie på nytt, men vi kan legge til nye kapitler om dette viktige havneområdet, sier Gundersen entusiastisk.

Akterspeil

– Se her! Sier han og peker: Dette akterspeilet er helt. Hele konstruksjonen er bevart. Så vidt jeg vet er det ikke funnet et så godt bevart akterspeil i Norge før, som er så gammelt. Den flate akterenden ligner Nordlands-jektene.

Han setter seg ned ved det gamle akterspeilet av sjørøvertypen og stryker kjærlig over den med fingrene.

Vi står en og en halv meter under vannoverflaten så det siger inn mye vann. Pumper drenerer det ut. To kvinnelige arkeologer holder på å grave i leira. Det er hardt fysisk arbeid å trenge igjennom den hardpakka leira. Den ene viser fram et potteskår fra en såkalt stjertpotte – et kokekar fra 1600-tallet.

Arkeolog Lin Hobberstad forteller at de gjør nye funn hele tida. – Dette er det mest spennende jeg har vært med på noensinne.

– Dette blir Oslos nyeste bydel, samtidig avdekkes den eldste bydelen under oss. Det nyeste og det eldste dyttes sammen.