Dagsavisen.no / Innenriks /

Clemet vil åpne Norges grenser

Fri innvandring er det eneste riktige, både moralsk og i et nytteperspektiv, mener Civita-leder Kristin Clemet.

Fra sitt kontor i 5. etasje i Akersgata 20 ser Kristin Clemet ned på Stortinget.

– Men bare i fysisk forstand, smetter hun kjapt inn.

Stort nærmere enn dette går det ikke an å komme Stortinget. Bygningen er nesten til å ta på fra den tidligere Høyre-statsrådens vinduspost. Likevel sitter en med følelsen av at det er et hav, og ikke bare en smal gate, som skiller henne og nasjonalforsamlingen.

Fri flyt

For mens stortingsrepresentantene slåss om justeringer av innvandringspolitikken – litt slakkere, litt strammere – tar Clemet like godt til orde for fri innvandring, eller vandring, som hun gjerne kaller det.

– Hvis vi mener at det bør være fri flyt av varer og tjenester, slik vi prøver å få til gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), bør det prinsipielt også gjelde for mennesker. Det er det eneste riktige standpunktet, både moralsk og ut fra et nytteperspektiv, sier Clemet.

Nytten er som følger: Norge trenger arbeidskraft, mange andre land har overskudd av det. Det blir med andre ord en vinn-vinn-situasjon.

Kamp om ideer

For Kristin Clemet er politikk kamp om ideer. Men også noe mer.

– Det er en kamp om å sannsynliggjøre det som høres helt uvirkelig ut å gjøre, sier hun.

Fri innvandring høres unektelig uvirkelig ut. Og Clemet tror ikke det er lett å innføre, ikke minst hvis nabolandene opprettholder sine stengsler.

– Det er så lett å peke på problemer, men det ser ikke ut til at forsøk på å regulere innvandring løser problemene heller. Dessuten tror jeg ikke det sitter så mange mennesker og venter på å få reise til Norge, sier Clemet.

Det er ikke så lenge siden hun trakk et tilsvarende «uvirkelig» kort ut av ermet. Nemlig at Arbeiderpartiet og Høyre burde danne regjering sammen for å få Norge inn i EU. Noe sentrumskameratene Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten kalte «i beste fall en naiv, akademisk lek fra Kristin Clemet» og «tankespinn fra tenketanken».

– Du fikk ikke mange positive reaksjoner på det utspillet?

– Nei, og det sier mye om rommet i norsk politikk. Der tenker man mer på partiet enn på landet, bortsett fra i kriser og krig.

De borgerlige ideer

Kristin Clemet vil gjerne utfordre de etablerte sannheter i norsk politikk. Utvide rommet for politisk debatt. Det er ett av hovedmålene med Civita, den fire år gamle liberale tankesmien som hun leder.

– Vi er partiuavhengige, men ikke verdiuavhengige. Vi ønsker å vinne større oppslutning om borgerlige ideer, sier hun.

Den tidligere Høyre-statsråden og stortingsrepresentanten ønsker seg en sterk borgerlig regjering etter valget neste høst. Og selv om Høyre, Frp, Venstre og KrF er uenige om mye, burde de i hvert fall kunne enes om én visjon, nemlig troen på enkeltmennesket, familien og bedriften.

– De rødgrønne oser av mistillit til andre enn staten. Jeg håper de borgerlige sammen kan formidle en sterk tro på at andre enn staten og politikerne kan bygge landet og ha gode holdninger og dømmekraft, sier Clemet.

Valgfrihet

Selv mener hun valgfrihet bør bli et viktig tema i valgkampen. Hun finner det meningsløst at bevisbyrden skal ligge hos dem som ønsker mer valgfrihet.

– De som er mot valgfrihet i dag vil i framtiden bli sammenlignet med dem som var mot fargefjernsyn på 70-tallet. Valgfrihet er fornyelsen av den nordiske modellen, sier Clemet.

Frps skyhøye oppslutning på meningsmålingene forklarer hun på tre måter: Misnøye med regjeringen, fristelsen ved det uprøvde og en dyktig partiformann i Siv Jensen.

– Norsk politikk blir ikke reorganisert før Frp får prøvd seg i regjering, så i en viss forstand kunne det være sunt. Men jeg tror det blir ekstremt krevende for Frp å regjere, sier Clemet.