Dagsavisen.no / Innenriks /

Lærer mest, trives best

Oslo-skolen klarer det norsk skole ikke greier: Å løfte de svakeste elevene. Hver femte elev på 2. trinn er kritisk svak i matte på landsbasis. I Oslo er færre enn hver tiende elev under den kritiske grensen.

I dag legger kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) fram regjeringens stortingsmelding om kvalitet i utdanningen. Samtidig kan Dagsavisen presentere tall som viser at Oslo-skolen utkonkurrerer den øvrige norske skolen:

• STORT GAP: Den nasjonale kartleggingen av tallforståelse og regneferdigheter på 2. årstrinn våren 2008, avdekker at cirka 20 prosent av elevene behersker faget så dårlig at de ligger under den kritiske grensen (37 poeng), som Utdanningsdirektoratet har fastsatt. I Oslo utgjør de svakeste elevene kun åtte prosent.
• LØFTER SVAKE: Nærmere analyse av de nasjonale prøvene på 5. trinn avdekker at barn med lavt utdannende foreldre, gjør det bedre i Oslo enn i landet for øvrig. Dette gjelder også målet om å løfte barn med minoritetsbakgrunn.
• TRIVES BEST: Oslo-elevene presterer ikke bare langt over gjennomsnittet faglig sett, de ligger i tet også når det gjelder trivsel. På 10. trinn sier 41 prosent av Oslo-elevene at de trives «svært godt», mot bare 31 prosent nasjonalt, viser den siste elevundersøkelsen.

Ingen eliteskole

Førsteamanuensis i samfunnsøkonomi Hans Bonesrønning, har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å analysere fjorårets nasjonale prøver. Han er ikke overrasket over at årets kartlegging av matteferdigheter blant de yngste barna avdekker et stort gap i kunnskaper mellom Oslo-elevene og resten av landet.

– Resultatene samsvarer med våre funn på 5. trinn, og tyder på at Oslo lykkes med å utjevne sosiale forskjeller ved å løfte de svakeste elevene, sier Hans Bonesrønning ved Senter for økonomisk forskning i Trondheim.

Nye analyser han har gjort i samarbeid med Per Tovmo, viser at også elever som har lavt utdannede foreldre eller kommer fra flerkulturelle hjem, har alt å tjene på å bo i Oslo.

– Det er ikke bare barn med ressurssterke foreldre som presterer bra i Oslo-skolen. Også mindre sosialt privilegerte grupper presterer bedre, understreker Bonesrønning.

Mye å lære av Oslo

Forsker Marit Kjærnsli har fulgt utviklingen i norsk skole tett de senere årene, og har vært prosjektleder for den norske delen av PISA siden 2003. Hun er imponert over hva man får til i hovedstaden:

– Resultatene tyder på at Oslo gjennom tidlig kartlegging av nivået blant elevene, greier å sette inn tiltak for å løfte svake elever. I tillegg har Oslo-skolen et sterkt driv som følges opp med klare krav om resultater på alle nivåer, sier Kjærnsli.

I likhet med Hans Bonesrønning mener hun norsk skole har mye å lære av Oslo. Faktisk mener de to det vil være mer fruktbart for kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell å se til Oslo, enn å reise på studietur til Finland – som ligger på topp i internasjonale tester. Årsaken er blant annet at den finske skolen skiller seg fra den norske på vesentlige punkter.

– Oslo-funnene er viktige for Norge som kunnskapsnasjon, ikke minst fordi hovedstaden er en langt mer aktiv skoleeier enn det du finner ellers i Norge, sier Hans Bonesrønning.

Nasjonalt grep

De to skoleforskerne mener det bør tas et nasjonalt grep for å få større trykk på rapportering og bruk av resultater.

– Ellers blir det testing for testingens skyld – uten at man får løftet svake elever, understreker førsteamanuensis Marit Kjærnsli ved Universitetet i Oslo.