Dagsavisen.no / Innenriks /
– Utenlandske fagfolk styrer
unna rasistiske Norden
Norden sliter med et rasistisk rykte som gjør det lite attraktivt for høyt kvalifiserte arbeidstakere å søke seg hit.
Flere elementer kan ha ført til et bilde av Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island som lite hyggelige å bo i for utlendinger. Det mener seniorforsker Daniel Rauhut ved det nordiske forskningssenteret Nordregio. Noen av disse er:
- Sterke høyrepopulistiske partier i Norge og Danmark
- Striden om Muhammed-karikaturene
- Kjente tilfeller av diskriminering på arbeidsmarkedet
- Politiske signaler om innstramming i asylpolitikken
– Lite attraktivt
– Det er et problem for alle som kunne tenke seg å flytte til Norden, om det er for å jobbe som vaskehjelp eller medisinprofessor, å komme til et land der det finnes en risiko for å bli behandlet på en nedverdigende måte. Jeg sier ikke at man nødvendigvis vil oppleve å bli behandlet dårlig, men poenget er at noen vil se dette som en risiko, fortsetter Rauhut.
Nordregio er et forskningssenter i Stockholm under Nordisk ministerråd. Rauhut har doktorgrad i økonomisk historie og jobber til daglig med arbeidsmarked og økonomisk demografi. Ifølge avisen Utrop diskuterte han arbeidsinnvandring på et seminar i regi av Foreningen Norden for kort tid siden.
– Det er ikke først og fremst til de nordiske landene de høyt utdannede arbeidsinnvandrerne kommer. Norden framstår nok ikke som særlig attraktivt for mange innvandrere, sier han til Dagsavisen.
– Språk er viktigst
En forestilling om et rasistisk samfunn er bare én av flere utfordringer for rekruttering til Norden, understreker Rauhut. Høyere lønnsnivå for eksperter i andre land, samt språk er også viktig.
NHO-direktør Sigrun Vågeng i NHO kjenner seg ikke igjen i bildet Rauhut tegner av Norge og Norden. Hun tror språk er den viktigste årsaken til at spisskompetent arbeidskraft velger å jobbe i andre land.
– Dersom en østeuropeisk spesialist kan velge mellom en jobb i Norge og Irland, så sier det seg selv at Irland er langt mer attraktivt på grunn av språket, sier hun og fortsetter:
– Vi har hatt mye kontakt med norske bedrifter om rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Dette med eventuelt rasisme som et problem har aldri vært noe tema.
Strammer inn
I et innlegg i Dagsavisen i går, erkjenner direktør Ida Børresen i Utlendingsdirektoratet at Norge er i skarp konkurranse om de best kvalifiserte i et globalt arbeidsmarked. Regjeringen vil gjøre det enklere for bedrifter å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Samtidig har arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen varslet innstramminger i norsk asylpolitikk. Rauhut tror dette siste kan føre til hindringer for det første.
– Alle former for politiske beslutninger som fører til å stramme inn noe, vil sende signaler. Norge og Sverige har samme ambisjon om å begrense antall asylsøkere og øke antall arbeidsinnvandrere. Nylig møtte jeg to menn fra Usbekistan som hadde jobbet i både Australia og New Zealand. De fortalte at de ikke ville søke jobb i Sverige fordi det er for mye rasisme her. Det er interessant at det første de tenker på ved Sverige verken er Abba eller Volvo, men altså rasisme, sier Rauhut.





